Linn Herning: – Ytre høyre gjør krav på standpunkter jeg har

Kamp mot storfinans och folkeförrädare! Mitt mest sjelsettende politiske øyeblikk i 2016 var hverken Brexit, Trump eller terror.  Det var 1. mai. Ikke det sedvanlige Youngstorgritualet, som neppe vekker noen til politisk kamp, men en facebookvideo fra Sverige. Uten fagforeningsfaner og røde flagg. Det var fascister i taktfast marsj på åpen gate, og antallet var skremmende høyt.

Mens mennene marsjerte og frysningene gikk kaldt nedover ryggen min, kunne jeg ikke annet enn å innrømme, i alle fall ovenfor meg selv, at jeg var nøyaktig 50 prosent enig. Også jeg mener at finanskapitalens enorme makt er et av vår samtids største problemer. Siden har jeg ikke blitt kvitt klumpen i magen. Den knøyt seg bare hardere mens det internasjonale politikkåret 2016 skred frem. For hva skal vi gjøre når de politiske bevegelsene vi mener står oss fjernest fronter saker vi faktisk er enige i?

Dette skriver Linn Herning i en artikkel i Morgenbladet. Herning er daglig leder i For velferdsstaten og hun har blant annet skrevt boka Velferdsprofitørene. Artikkelen er viktig. Den bør leses.

I denne artikkelen tar hun opp et hovedspørsmål for arbeiderbevegelsen og venstresida: Hvordan skal vi forholde oss til at ytre høyre, det være seg høyrepopulister eller beint fram fascister, står fram som forsvarere av standpunkter som deler av venstresida har forlatt? Frankrike er et svært aktuelt eksempel. Der står Front National som den tydeligste forsvareren av 35 timers arbeidsuke etter at Sosialistpartiet endret arbeidsmiljøloven på tross av massive streiker og protester. 

Linn Herning tar til orde for at venstresida må ta tak i dette problemet for alvor. Trusselen er reell. Hvis vi skal bekjempe fascismen, holder det ikke med fordømmelser. Mange på venstresiden har lukket seg inne i en boble der man ikke trenger å ta politikken seriøst. De iakttar fra behagelig distanse med uendelige lag av ironi, og ryster på hodet over «the deplorabels» eller harselerer over rasistenes skrivefeil.

… den politiske venstresiden kan ikke fortsette å ri sine private kjepphester i ensom majestet og forakte alle som ikke er hundre prosent enige med dem, eller ignorere det enkle faktum at ikke alle lever like økonomisk komfortable liv som oss i den norske skravleklassen.

Linn Hernings utfordring er like krystallklar som den er alvorlig. Er venstresida moden nok til å ta den imot, eller om man vil fortsette å drive liksompolitikk mens ytre høyre rapper våre kampsaker?

 

  21 kommentarer til “Linn Herning: – Ytre høyre gjør krav på standpunkter jeg har

  1. 31. januar 2017 klokka 08:51

    Jeg har jo lyst til å si: Hva sa jeg? De som har lest kommentarene mine, veit at jeg har prøvd å få noen til å forstå at vi ikke kan være sånn «pang, pang – det er rett og det er galt» hvis vi ønsker å få gjennomslag og forståelse for det vi på venstresiden står for. Vi må faktisk se rundt oss og lytte til hva også andre sier – det er ikke bare vi som har «sannheten». Takk, Pål, for at du trekker inn denne. Vi trenger faktisk også støttespillere som ikke nødvendigvis er helt på linje med oss i alle sammenhenger – og vi blir alle fall ikke større ved å avspise folk som ikke er «reine og ranke» fullstendig (unnskyld, Rudolf Nilsen). Vi må tenke to ganger over hvordan vi formulerer oss.

  2. Erik P
    31. januar 2017 klokka 09:57

    Vel det er noe som heter paradigmeskifte. Samtidig med at «venstresida» døde, falt USSR sammen (hva som utløste hva kan debatteres), Kina forlot sosialismens vei og ble verdens nest største kapitalist, fremdeles styrt av KKP, N. Korea og Albania gikk konkurs og faltsammen….

    Men samtidig gikk verden inn i en ny tid, oppkomsten av statsbærende jihadister i Iran, utbredelsen av terroristorganisasjoner på religiøst-poilitisk grunnlag har skapt en ny verden.
    Motsetningen mellom arbeid og kapital består, og styrer for så vidt utviklingen i Terrorstatene også, men for tiden er denne motsetningen erstattet som verdens hovedmotsetning av en rent ideologisk konflikt, forkledd som en religiøs «diskusjon».

    Det er en ny STRATEGISK situasjon, som «venstresida» har vist seg ute av stand til å takle.
    Kampen for å bevare levekår og arbeiderklassens interesser består i dag av å bekjempe en ondsinnet, middelaldersk ideologi. Da må man finne allierte der de kan finnes.
    Og da må man trekke til seg DELER av de som marsjerer som beskrevet, ikke lederskapet, men man må frata dem rekrutteringsgrunnlaget.
    For rekruttene ønsker akkurat det samme som «venstre»lederne rundt 1917 lovte, fred, sikkerhet og brød. De vil beholde det de har, og ikke sitte å se på at gale «venstrepolitikere» deler det ut til ca 2000 millioner mennesker som ikke hører til her.

    Dersom «venstresida» ikke kan levere på dette, og ta arbeiderklassens krav om sikkerhet og levestandard på alvor, dør også «venstresida» helt ut, som alle forutgående politiske bevegelser som tiden gikk ifra.

    Motsetningen mellom arbeid og kapital vil en gang komme opp som hovedagenda igjen, spørsmålet er om den vestlige verden da fremstår som en søppeldynge som fattigkvarterene i Karachi, eller om vi fortsatt snakker om europa som Europa.
    Valget gjøres NÅ, finnes det en eneste sosialist, sosialdemokrat eller kommunist som tar arbeiderklassens levevilkår på alvor, forsvarer den, eller skal man fortsette skittkastingen og latterligjøringen av ærlige mennesker som er bekymret for sin framtid?

    Sverige kan være noen få hjerteslag unna en ødeleggende borgerkrig, et opprør som den arabiske våren. Man skal huske på at opprøret mot Assad ble startet av mektige anti-demokratiske krefter som Saudi-kongen og G. Soros i fellesksp, og opprøret startet med færre enn 150 000 militante, noe som er innenfor mulighetenes rekkevidde i Sverige feks, og da har den svenske staten mindre og færre maktmifdler å svare med enn Assad hadde….

  3. 31. januar 2017 klokka 12:25

    When Antony Sutton researched the State Department intelligence files, he found documents showing that English and American financiers provided funding for the Bolsheviks, but that fact is never mentioned today.
    https://www.scribd.com/document/55240590/Stanley-Monteith-Brotherhood-of-Darkness

  4. Johnny
    31. januar 2017 klokka 12:32

    Det var ikke fascister i taktfast marsj på åpen gate som Linn Herning så, det var nynazister!
    Linn Herning burde lære seg forskjellen på fascisme og nazisme før hun uttaler seg!

    • 31. januar 2017 klokka 13:50

      Bare nysgjerrig: Hva er forskjellen?

      • even
        31. januar 2017 klokka 13:56

        ja det lurte jeg også på

        • Johnny
          31. januar 2017 klokka 15:10

          Det er mye som er likt, men fascistene har ingen rasebiologisk oppfatning, og de er heller ikke antisemittiske.

    • Nils Ivar Tenmann
      31. januar 2017 klokka 15:43

      Det var heller inte en obetydlig skillnad mellan general Franco och den spanska falangiströrelse han initialt och manipulativt stödde sin diktaturs s.k. «organiska demokrati» på. Franco var inte själv falangist utan först och främst militärt autoritär monarkist. Falangisterna vill jag förstå som en slags nationalsyndikalister; klasskorporativister underordnade den katolskt kristna auktoritetsordningen till skillnad från anarko-syndikalisterna.

      Det var också skillnad mellan Mussolinis fascister och de spanska falangisterna. Förvisso likheter men skillnaderna är nog idag mer väsentliga. Så varför inte kalla faschiströrelsen från 1920-talets Italien «faschister», 1930-talets tyska nationalsocialister «nazister», francisterna «monarkister» och de spanska 30-tals syndikalisterna «falangister» versus «anarkister».

      Frågan jag reser är var «välfärdssamhällets» eller det socialdemokratiska «fokhemmets» korporativa ordning skiljer sig från det ena eller andra. Proletariatets diktatur i Sverige, menar några, etablerades med Saltsjöavtalet 1938 och LOs växande inflytande över kapitalackumulationens utveckling och gick ur tiden på 70-talet med hotet om införandet av de s.k. «löntagarfonderna».

  5. 31. januar 2017 klokka 12:43

    Viktig formulert artikkel. Tysk etterretningstjeneste i samarbeid med CIA brukte akkurat samme metoder for å sverte og ødelegge venstresidens sannhetsbevegelse i det tyske politiske liv på 70-tallet. Det klarte de ved hjelp av Bader/Meinhof grupperingene. Den nynazistiske scene i Tyskland er overbefolket med agenter betalt av det tyske hemmelige politi, vanlige medlemmer er i fåtall, og slik har de kontrollen. Det er tydelig på tilstandene i Sverige at de ennå arbeider på samme måte. Det samme gjelder forøvrig også Norge. Et tegn er dette, der hvor det brukes vold er oppskriften hentet fra US Field Manual 30-31, i mange år CIAs kokebok.

  6. Øystein
    31. januar 2017 klokka 13:13

    Det viktigste som Herning, og andre, må forstå av dette er at den politiske linjen ikke er linijær, med ekstrem venstreside på den ene siden og ekstrem høyre på den andre siden av skalaen, da de to ekstremitetene er omtrent identiske, hvis man skreller bort retorikken. Skal man gjøre en endimensjonal politisk linje må det være 0 stat på den ene siden (anarki) og 100 % stat på den andre (kommunisme). Da vil Herning lettere forstå hvorfor hun er 50 % enig med de som marsjerte.

  7. even
    31. januar 2017 klokka 13:54

    Den politiske elite, dvs. ‘akademiker folket’ forakter ‘Folket’ ( the Deplorables) .Utrolig egentlig, for først kuppet akademikerne ‘kampen’ til Folket (arbeiderne) på 60-70 tallet, får så å alliere seg med globalistene New World Order ( NWO) med dertil ‘hån-& forakt’ mot arbeiderfolket.

    – Vi mennesker er skikkelig ille ‘dyr’! Vi fortjener vår kommende undergang.

    • even
      31. januar 2017 klokka 15:36

      Mine siste ord er myntet på artikkelforfatters hån mot hva vi arbeidsfolk står for i dag. Kaller oss fascister.
      Akademikeren har blitt det de skulle bekjempe!, nemlig fascismen!
      Det er ‘akademikerne’ som er blitt fascister ved f.eks. sensur og stigmatisere ‘ikke politisk korrekte’ meninger.

      Linn Herning er ei stereotypisk akademiker, som stolt ( ref. artikkel) sokner til globalist samfunnet.
      – Dvs, fiender av Folket!

      • Pål Steigan
        31. januar 2017 klokka 15:54

        Jeg mener du leser henne helt feil. Hennes kritikk er rettet mot hennes egen «klasse», skravleklassen, og deres forakt mot vanlige folk.

  8. Nils Johnsen
    31. januar 2017 klokka 14:23

    Jeg hadde gleden av å lytte til Liv Herning i Bergen Kulturforum for et år siden. Ifb. med hennes bok «Velferdsprofitørene». Hun er et klokt menneske. Vi bør lytte til henne også her.

  9. 31. januar 2017 klokka 14:54

    Fordi det er galt å kalle disse partiene «ytre høyre»? Dette er partier som er liberalistiske i en eller annen form, de hører til på midten, slik som Venstre, men det mangler en Y-akse som viser deres liberalistiske ståsted. FrP befinner seg et stykke oppe på denne aksen, mens Venstre er litt under. Om man klarer å få dette inn i hodet blir det kanskje lettere å forstå hvorfor partier som FrP tiltrekker seg «arbeiderklassen». Men så lenge venstresiden hardnakket plasserer disse partiene ytterst til høyre vil de være i oposisjon til sin gamle velgerskare.

  10. even
    31. januar 2017 klokka 15:37

    Mine siste ord er myntet på artikkelforfatters hån mot hva vi arbeidsfolk står for i dag. Kaller oss fascister.
    Akademikeren har blitt det de skulle bekjempe!, nemlig fascismen!
    Det er ‘akademikerne’ som er blitt fascister ved f.eks. sensur og stigmatisere ‘ikke politisk korrekte’ meninger.

    Linn Herning er ei stereotypisk akademiker, som stolt ( ref. artikkel) sokner til globalist samfunnet.
    – Dvs, fiender av Folket!

  11. Jan HårstadLibya
    31. januar 2017 klokka 15:53

    Even: det var godt gjort å skrive så kort og treffende om venstresidas utvikling til alliansepartner for globalistene. Her har vi en flott artikkel fra danske Arbeijderen oppe 30 januar som jeg har en kommentar til.
    Situasjonen er ikke bare å sette sperrer på nettet for Russlandspropaganda, men også mot alle borgere i en stat som tillater seg å ha andre meninger enn Staten. Det er all grunn til å følge utviklingen i Tyskland/Sverige nøye da de ligger litt foran Norge i sensureringen av nettet.
    I Tyskland setter de opp mange institusjoner for sensurering.
    Her er det nye:
    Rechercherbüro Correctiv
    Deutsches Rechercherbüro

    Dette er ledet av to journalister som heter David Schraven og Marcus Bensman.
    Hvor kommer disse fra?
    Fra den tyske Klassekampen som heter TAZ,omtalt som linksradikal.
    Jeg har skrevet om dette for lenge siden: Vi må ikke bli forundret over at globalist-venstre kommer til å lede kampen for sensur på nettet. Det skjer nå i Tyskland.
    Talen til Udo Ulfkotte om media og etterretningstjenestene kan du se på: derimot.
    Sven Inge Johansens kommentar som henviser til US Field Manual 30-31 er også viktige saker.
    Det mange har de største problemer med å forstå er at vi nå begir oss inn i en post-parlamentarisk,post liberal-demokratisk epoke hvor Staten skal bestemme hva vil skal tenke og velge.
    Og her vil globalistvenstre bidra så godt de kan.
    pressluegenclub.blogspot.no

  12. Anki
    1. februar 2017 klokka 06:00

    Divide and rule er kanskje elitens viktigste verktøy. Det funker fortsatt helt glitrende; få massene til å gå bananas mot hverandre så de ikke skjønner hva som egentlig foregår. Tida er overmoden for å se at den polariseringa bør skrotes. We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them.

  13. Roxane
    8. februar 2017 klokka 18:20

    Hennes artikel är låst om man inte är prenumerant. Går det att läsa den på något annat ställe?

  14. Harald Støren
    9. februar 2017 klokka 19:27

    Linn Herning ser ikke den avgjørende skilnaden mellom å løyse krisa i kapitalismen gjennom klassekamp, som retter støtet mot kapitalismen som system, og å løyse den gjennom en «splitt og hersk»-taktikk, som søker å blåse opp motsetninger i arbeiderklassa etter etniske, religiøse eller rasemessige skillelinjer for at kapitalismen som system skal
    komme uskadd ut av konflikten. Det er det siste som skjer når vi nå ser at det ekstreme høgre greier å mobilisere deler av arbeiderklassa mot muslimer (eller mot meksikanerer, som i Trumps tilfelle), på samme måten som det lyktes nazistene å mobilisere deler av den tyske arbeiderklassa mot jødene før 2. verdskrigen: En rettvis harme mot finanskapitalen blei omdefinert til en kamp mot «finansjøden», slik at kapitalistismen som system uforstyrra kunne fortsette utbyttinga si av arbeiderklassa. Kampen mot ei slik pervertering av et sunt raseri mot et urettvist system kan bare føres ved uavlatelig å avsløre hykleriet i høgresidas propaganda og ikke gå inn i diskusjonen på deres eigne premisser.

Legg inn en kommentar