Det året globalismen sprakk

Historiske vendepunkter er ofte vanskelige å oppfatte når de skjer. Som oftest ser man dem best i ettertid. Likevel våger jeg meg på å hevde at 2016 ble det året da globalismen sprakk. Fram til nå har både tilhengere og motstandere sett på globalistenes prosjekt som noe som ubønnhørlig fulgte sin fastlagte kurs og meide all motstand til side. For slik har det jo også vært. Globalismen er jo ikke bare en politisk retning. Det er først og fremst slik dagens kapitalisme er. Den er global. De multinasjonale selskapene legger verden under seg og knuser nasjoner og folk under sine veldige hjul som et uimotståelig monster.

Romas fall

Romas fall

Ikke på skinner

Men som alltid før får vi bekreftet at historien ikke går på skinner. Kapitalismens forsøk på å legge absolutt hele verden under seg er en objektiv tendens. Den følger kapitalens innebygde behov for evig kapitalakkumulasjon. Det er som Karl Marx og Friedrich Engels skriver i Det kommunistiske manifest: «De billige prisene blir det tunge artilleriet som legger alle kinesiske murer i grus.»

Sånn sett er det uimotsåelig. Som Marx og Engels også skriver så likner borgerskapet «trollmannen som ikke lenger kan betvinge de underjordiske makter han har manet fram. Alt i årtier har industriens og handelens historie bare vært historien om de moderne produktivkrefters opprør mot de moderne produksjonsforhold,»

Globaliseringa møter altså konflikter skapt av kapitalismen sjøl, som den ikke er i stand til å løse, og som skaper sammenbrudd og kaos. Det at klasseundertrykkinga forsterker klassekampen er et sånt forhold. Men kapitalismen utvikler seg heller ikke jevnt. Noen kapitalistiske stater stiger opp og andre synker ned og konfliktene mellom dem har allerede ført til to verdenskriger og en rekke andre kriger og konflikter.

Spesielt nå som kapitalismen i mange av de ledende landene er inne i en verdvarende resesjon og til og med depresjon, så må det oppstå voldsomme konflikter. Når krybba er tom så bites hestene. Dette er intet mindre enn konflikter på liv og død.

Det er ikke lenger siden enn i 2014 at Barack Obama holdt en tale der han snaket om den nye verdensordenen som skulle komme:

But whether people see what’s happening in Ukraine, and Russia’s aggression towards its neighbors in the manner in which it’s financing and arming separatists; to what’s happened in Syria — the devastation that Assad has wrought on his own people; to the failure in Iraq for Sunni and Shia and Kurd to compromise –although we’re trying to see if we can put together a government that actually can function; to ongoing terrorist threats; to what’s happening in Israel and Gaza — part of people’s concern is just the sense that around the world the old order isn’t holding and we’re not quite yet to where we need to be in terms of a new order that’s based on a different set of principles, that’s based on a sense of common humanity, that’s based on economies that work for all people.

USA lyktes nesten

Etter Sovjetunionens sammenbrudd har USA vært den eneste supermakta og denne posisjonen har landet brukt til å forsøke å legge resten av verden under seg. Dette har vært gjort gjennom ulikeverdige handelsavtaler som har vært til fordel for USAs kapitalgrupper. Og ikke minst har det vært gjort gjennom kriger, statskupp, snikmord, trusler og bestikkelser. Og de har brukt sin overprisede dollar som slegge mot alle andre. Det lette artilleriet i denne kampen har vært de USA-dominerte mediene og deres svært vellykte kamp for å kontrollere folks tenkemåte og politikernes handlemåte.

USA har ført kriger i Afghanistan, Jugoslavia, Somalia, Irak, Jemen, Libya og Syria og har utløst statskupp i Ukraina og sørget for regimeskifter i andre land. I Afrika gjennomfører USA mange titalls militære operasjoner i året for å sørge for sin og sine kapitalgruppers kontroll. USA lyktes langt på vei i å ødelegge og plyndre Russland under Boris Jeltsin. Og USA har nesten fullstendig lagt Europa under seg og redusert gamle kolonimakter som Tyskland, Frankrike og Storbritannia til vasaller.

Men prosjektet møtte veggen

Uten å gjøre noe stort nummer av det har Kina dratt alle fordeler av globaliseringa til å bygge opp en industri som er blitt verdens fabrikk og systematisk bygd ut infrastruktur, forskning, vitenskap og høyteknologi slik at landet ikke forblir en annenrangs eksportnasjon. Dette har til dels skjedd med tunge investeringer fra amerikanske selskaper. Det ulike bytteforholdet mellom USA og Kina har oppstått på grunn av USA-kapitalens behov for billige varer, men det har skapt et økonomisk system som ubønnhørlig styrker Kina på bekostning av USA.

USA fikk smertelig lære at global konkurranse er ikke et spill only one can play. Donald Trumps «Make America great again» er en desperat innrømmelse av at USA har tapt i sitt eget spill.

Og USA har dessuten mislykkes i alle krigene sine. Afghanistankrigen, som vi ennå ikke ser noen ende på, er den lengste krigen i USAs historie. Og prisen er enorm. Linda Bilmes, tidligere CFO of the US Department of Commerce har beregnet de direkte og indirekte kostnadene av krigene i Irak og Afghanisatn til å bli mellom 4000 og 6000 milliarder dollar. Denne beregninga ble publisert på Harvard. (Vi snakker om mellom fem og sju norske oljefond.)

Riktignok har USA kunnet betale sitt veldige krigsmaskineri gjennom å selge statsobligasjoner til Kina. Men denne kilden tørker nå raskt opp ettersom Kina nå ser seg sterke nok og klare til av-dollarisering av verdensøkonomien.

Irakkrigen ble en katastrofe som fortsetter å produsere elendighet. Med Norge i spissen ødela USA Libya, men katastrofen derfra vil fortsette å ramme ikke minst Europa. På ettersommeren 2015 så det ut til at USAs jihadisthærer skulle vinne krigen i Syria, men så gikk Russland inn, og nå innser de smarteste strategene i USA at krigen er tapt.

Stormen på Bastillen under den franske revolusjonen i 1789. Den europeiske eliten drømmer seg tilbake til tida før.

Stormen på Bastillen under den franske revolusjonen i 1789. Den europeiske eliten drømmer seg tilbake til tida før.

Året det var så bratt

I 2015 la de fem EU-presidentene fram en plan som vil avskaffe det nasjonale demokratiet i EU-landa innen 2025. Hvis de fikk det som de ville, skulle de nasjonale parlamentene i EU-landa fra og med 2025 ikke lenger bestemme over sine egne lands budsjetter. De fem presidentene er EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker, EU-toppmøtets president Donald Tusk, eurogruppas president Jeroen Dijsselbloem, Den europeiske sentralbankens president Mario Draghi og EU-parlamentets president Martin Schulz. Ingen av disse herrene har noe demokratisk mandat bak seg, men de er vant til at de kan vedta direktiver og forordninger, så retter 500 millioner mennesker seg etter det.

Halvannet år etterpå kan vi slå fast helt upolemisk at slik er det ikke lenger. Det EU vi kjente finnes ikke mer. EU er ikke lenger en «ever closer union», som det så optimistisk heter i traktatene. Det er heller som The Economist syrlig bemerket en «ever farther union».

Så kom hendelsene på rekke og rad. Enkelte land gjorde opprør mot EUs migrasjonspolitikk. Det er en politikk som ikke har støtte av flertallet av velgerne i noe land, så det måtte sprekke før eller seinere.

Det mest avgjørende skillet kom med brexit, britenes vedtak om utmelding av EU. Det slo ut bånnproppen av EU. Legg til nederlaget til TPP og TTIP, så der du rekkeviden av globalistenes problemer i 2016.

Andre belastninger på samholdet unionen har vært krigspolitikken og sanksjonene mot Russland. Dette er politikk som til de grader strider mot de objektive interessene til de europeiske statene, men som de gjennomfører mot sterk indre motstand på grunn av USAs diktat.

Italias statsminister Matteo Renzi er ikke valgt av noen. Han kuppet seg til lederjobben i sitt eget parti og sitter som statsminister fordi han har en avtale med Berlusconi om at I’ll scratch your back if you scratch mine. Han bestemte seg for å gjøre en Cameron, stille kabinettspørsmål til sitt eget folk for å få flertall for grunnlovsendringer. Men han risikerer at han blir mer lik Cameron enn han skulle ønske. Folket i Italia ønsker ikke disse endringene og Renzi risikerer å gå på en stjernesmell – en femstjernersmell – ettersom Beppe Grillo og hans femstjernersbevegelse lurer i buskene.

Og så ser det ut til at det franske presidentvalget kommer til å stå mellom to kandidater som begger er tilhengere av detente overfor Russland og samarbeid. Helt stikk i strid med NATO-doktrinen.

Azov-brigaden under SS-runen wolfsangel

Azov-brigaden i Ukraina under SS-runen wolfsangel

Taper krigen i Syria – og Ukraina

USA, Vesten, Tyrkia og oljediktaturene har ført en krig med jihadistiske leiesoldater for å ødelegge Syria. (Norges rolle har vært å finansiere den mer eller mindre sivile delen av krigen, samt å drive økonomisk krigføring mot Syria.) Krigen holdt på å lykkes i 2015, men nå ser det ut til at jihadistene og Vesten kommer til å tape. Det er et veldig hardt tilbakeslag for neocon-imperialistene og det markerer et dramatisk veiskille i internasjonal politikk.

Det er ikke lenger siden enn sommeren 2014 at neocons i USA prøvde å yppe Russland til krig i Ukraina. I februar 2014 hadde de stått bak Maidan-kuppet i Kiev og lovt folket gull og grønne skoger. Det de fikk var krig, fattigdom, fascisme og statskonkurs. Sjøl om ingen i NATO tør å si det ennå, så vet de at denne krigen også er tapt. Konkursboet får EUs (og Norges) skattebetalere ta seg av.

Clintons og krigspartiets nederlag

Donald Trump var den motkandidaten Clinton-kampanjen ønsket seg for å være noenlunde sikre på å få sin upopulære kandidat valgt. Alle finansbankene var med, Wall Street, våpenindustrien, alle de viktige mediene. Og alle var klare for at Hillary Clinton skulle trappe opp krigen i Syria og kanskje angripe russiske styrker der. Og så tapte de. Donald Trump er en reaksjonær, kapitalistisk demagog, men han har tilsynelatende innsett at USAs tid som 2the indispensable nation» er over.

Dette ryster også ved lojaliteten i NATO. De europeiske NATO-lederne frykter for hva som vil skje dersom de mister USAs beskyttelse. De har personlig vært med på krigsforbrytelser, i trygg forvissning om at USA alltid vil gi dem ryggdekning og holde dem ute av internasjonale domstoler. Nå kan de ikke være så sikre lenger. Om det ikke kom noe annet ut av valget i USA, så har vi i hvert fall fått se hvor patetiske vasaller de europeiske lederne er.

Og Tyrkia, som har NATOs nest største hær og utgjør NATOs sårbare sørflanke, flørter med ideen om å slutte seg til den eurasiske alliansen i Shanghai Cooperation Organisation i nær tilknytning til Kina og Russland.

USAs underskudd på handelsbalansen med Kina bare øker og øker

USAs underskudd på handelsbalansen med Kina bare øker og øker

Og den kinesiske maskinen maler ufortrødent videre

Deng Xiaoping rådet sitt lands ledere til å ikke synes i internasjonal politikk for ikke å pådra seg oppmerksomhet. Det rådet har de da også fulgt. Men Kinas økonomi er nå den viktigste kilden til den veksten som finnes i verden og landet har opprettet egen utviklingsbank, satser på å bygge den nye silkeveien – en vei, ett belte – og investere hundrevis av milliarder dollar på det. Hvis det ikke blir storkrig vil Kinas økonomi bli større enn USAs i absolutte tall en gang på 2020-tallet. Da vil også Kina for lengst ha gått forbi USA som forsknings- og utviklingsnasjon. Og Kina er største handelspartner og største investor i en rekke land som tradisjonelt har vært USAs nærmeste allierte.

Lenge før årskavalkadenes tid kan vi slå fast et 2016 er skjelsettende. For globalistene er det allerede det året det var så bratt. Vi vet nå allerede at dette vil får verdenshistorisk betydning. Men på hvilken måte, er det umulig å si. USA har lenge ført en indirekte krig mot sine «allierte», nå kan denne konflikten komme mer åpent opp i dagen. Det kan bli en situasjon med «alle mot alle». Gamle allianser vil rakne, nye vil oppstå. Sånt skjer sjelden fredelig. Med perioder med kaos er også perioder med muligheter. Det er lettere for de undertrykte folkene å bekjempe fiender som er splittet enn fiender som står sammen.

 

 

  30 kommentarer til “Det året globalismen sprakk

  1. Dagfinn Klausen
    29. november 2016 klokka 11:08

    Kanskje på tide å plukke frem klassikeren: «Men Rocambole var ikke død»? 🙂

    • ⒶF
      29. november 2016 klokka 12:38

      «Jazz is not dead, it just smells funny.»

      -Frank Vincent Zappa

      • Dagfinn Klausen
        29. november 2016 klokka 12:59

        Takk skal du ha. Vil bli lagt til «Dagfinns spilleliste» på Spotify 🙂

    • Ola
      30. november 2016 klokka 21:51

      Steigan vet ikke hva han vil—-er det ikke nettopp globalismen som har hjulpet opp Kina til moderne nivå?Fordømmelsen av begrepet G virker hul.

  2. 29. november 2016 klokka 11:29

    Nok en meget god analyse av Steigan som flår mainstream media og den politiske eliten levende og får dem til å fremstå som de nyttige idioter for War Street de er. Takk. Hilsen Frp,er og Eu motstander

  3. 29. november 2016 klokka 12:10

    Opplysende og bra. Gir meg nesten følelsen av håp

  4. 29. november 2016 klokka 12:15

    En god analyse av verdens situasjon. Etter å ha fulgt med i den amerikanske «valgkampen» er min konklusjon at USA må være ett av verdens mest korrupte land. Jeg kan underskrive hva du her sier om denne «Valgkampen». Nå er det også klart for det store flertallet av Norges befolkning at EU prosjektet ikke har noe for seg, men er et udemokratisk og folke fiendtlig prosjekt.
    Under normale omstendigheter skulle nå framtida set lys ut. Men under overflaten lurer både atomkrig og og ikke minst klimakrisa. Valget av Donald T. har forhåpentlig avlyst atomkrigen, men kan virke ødeleggende med hensyn til klimaet.
    Personlig klamrer jeg meg til «Så lenge det er liv er det håp»

  5. Garob
    29. november 2016 klokka 13:47

    Som før krisa i 2008: «Ingen såg dette kome».

    Som i 1929:

    As John Kenneth Galbraith writes in his classic, The Great Crash 1929: “The end had come, but it was not yet in sight”.

    Just six weeks later shares nosedived, countless families had their life savings destroyed, and an entire ruling class was stripped of its illusions. It took another 25 years, the Great Depression, the New Deal and a world war before stocks regained their 1929 levels. Look around today: the political class of 2016 is stuffed with people firmly clinging on to their illusions.
    Come Brexit, come Trump, come possible break-up of Europe: no lessons will be learned, barely an inch will be deviated from the ordained course.

    Av og til, men stadig sjeldnare klarer MSM å formidle det dom er på gang, sitatet ovanfor er frå den ellers absurd systemlojale The Guardian, https://www.theguardian.com/commentisfree/2016/nov/29/elite-austerity-theresa-may-poor-rich

  6. KZ
    29. november 2016 klokka 13:48

    2016 var året da den gamle verdensordenen begynte å rakne.

    Det er først rundt 2023 at vi ser starten på den nye verdensordenen — og dermed den egentlige globalismen. Det er da FN virkelig blir en sterk kraft.

  7. KZ
    29. november 2016 klokka 13:51

    «Og USA er største handelspartner og største investor i en rekke land som tradisjonelt har vært USAs nærmeste allierte.»

    Her skrev du nok feil.

  8. Tw
    29. november 2016 klokka 15:07

    https://www.congress.gov/bill/114th-congress/house-bill/5732/text?q=%7B%22search%22%3A%5B%22H.R.+5732%22%5D%7D&r=1 Syra har visst vunnet the «lame duck congress lottery» premien: no fly zone og teppebombing av infrastruktur

  9. Ullern
    29. november 2016 klokka 19:11

    «Det året globalismen sprakk»

    Der ble nok 2016 oppsummert i fire ord. Simpelthen. – Keep it coming.

  10. SH
    30. november 2016 klokka 00:06

    Veldig bra.

    Kina har nok beveget seg over et kritisk økonomisk og industrielt nivå, og kan nå utkonkurrere USA på flere ulike områder.
    USA har frivillig latt seg av-industrialisere i bytte mot billig varer og superprofitt fra investeringer i Kina.
    USA har nå et årlig handelsunderskudd på 800 milliarder dollar, men med dollartrykking kan det gå en stund til.
    Det kan virke som om USA for tiden er mest opptatt av å ensidig beskytte sin egen posisjon i verden (inkl dollarens dominerende stilling), selv om det skulle kaste hele verden ut i både krig, krise og kaos.

    Det spørs om USA lenger er istand til å være verdens leder. Ta feks alternativ energi: bruk av fossil energi i Kina (verdens fabrikk) skaper bla stor forurensning og store helseproblemer i Kina. Av denne (og også av andre grunner) kan Kina føle seg tvunget til å gjøre noe med saken og fase ut fossil energi. Kina kan bli verdensledende på dette område.

    Det kan se ut som globaliseringen bare fungerer så lenge det er økonomisk vekst i verden (når etterspørselen er større enn produksjonen). Verden opplever nå sviktende etterspørsel. Mulig årsaken til dette kan være at verdens gjeld har blitt for stor og for vanskelig å håndtere.

    PeakOil teoretikere vil si at verden ikke tåler en oljepris på over 90 dollar fatet, når oljeprisen blir så høy som dette vil verdens realøkonomi stagnere, mange investeringer vil ikke lenger være lønnsomme. Tilstrekkelig høyt konsum og etterspørsel kan da bare opprettholdes gjennom lånefinansiert konsum og gjeld. Nullvekst og tilnærmet nullvekst kan bli et problem fremover. Kanskje KIna har løsningen?

    En teori sier at Romerriket kollapset pga mangel på slaver, dvs et slags PeakSlavery fenomen som intraff da imperiumet sluttet å ekspandere (maksimum antall nye slaver var 500.000 pr år og inntraff av alle ting i det berømte år null). Historien gjentar seg, nå kan vi heller snakke om PeakEnergy.

    • 30. november 2016 klokka 07:52

      Dette er litt forskjellig. Gail Tverberg mener at økonomien ikke tåler en oljepris på over 20 dollar, Kunstler 75 dollar.

      «I would introduce the perhaps jarring idea that the locus of settlement in the USA is headed for an even more striking change, namely that the action is going to shift to the small cities and the small towns, especially places that exist in a meaningful relationship to food production. These places are currently the most derelict and disinvested in the nation. I would argue that they are about to regain importance. For one thing, the global economy is unwinding. It never was a permanent installation in the human condition, contrary to what Tom Friedman said in his books and newspaper columns. That global economy was the product of special circumstances, namely a hundred years of super-cheap energy, and about seventy years of relative peace between the major powers of the world. Those conditions are now ending, and the transient globalized economic relations that flourished under them — the chain of products moving from the factories of Asia to the Wal Marts of America — are coming to a close.»

      http://kunstler.com/other-stuff/essays/essay-future-city/

      2016 var året da drømmen om tekno-Nirvana sprakk!

      «Suspend all your assumptions about our ability to continue the familiar arrangements of the present day. We are passing through a difficult transition and I don’t think it will lead to the techno-nirvana that many are expecting. In fact, I think we are likely to lose many of the technological advances that we have come to take for granted, starting with the ubiquity of the Internet — which depends, after all, on a completely reliable electric grid. We are heading into a contraction of techno-industrial activity and probably an eventual contraction of population. We have to make things smaller, more local, and finer.

      If you could go back in time to the year 1950, to Cadillac Square in the center of downtown Detroit, and interview a proverbial “man-on-the-street” there about the future, he might have had a hard time grokking what actually happened to the place after 1970 — the astounding devastation that occurred without a war taking place. Likewise, I think the American public fails to see the probable arc of the current story. We are expecting nothing except more technological magic, and that is sure to leave a lot of people disappointed.»

      Vi entrer retrovasjonens tidsalder, hvor vi må forene gammel teknologi med hva som kan overleve av ny teknologi i en energifattig framtid.

      Merk deg ordet RETROVASJON!

      Innovsjon er ut, retrovasjon er inn.

  11. einar
    30. november 2016 klokka 00:25

    Denne videoen må dere se. Den viser hvordan BBC og andre mainstream-media forsøkte å provosere fram krig ved å fake et kjemisk angrep i Syria. Dette ligner mye på den beryktede hendelsen forut for den første Irak-krigen i 1991, som ble provosert fram ved at en falsk sykepleier ved navn Nayrah sto fram og fortalte om grusomheter utført av irakiske soldater. VI BLIR LURT, FOLKENS! MAINSTREAM MEDIA JUGER OSS RETT OPP I TRYNET!

    https://www.youtube.com/watch?v=blg9XVBUEZg

    http://alexanderhiggins.com/bbc-news-caught-staging-fake-news-chemical-attack-syria/

  12. 30. november 2016 klokka 07:53

    Dette er litt forskjellig. Gail Tverberg mener at økonomien ikke tåler en oljepris på over 20 dollar, Kunstler 75 dollar.

    «I would introduce the perhaps jarring idea that the locus of settlement in the USA is headed for an even more striking change, namely that the action is going to shift to the small cities and the small towns, especially places that exist in a meaningful relationship to food production. These places are currently the most derelict and disinvested in the nation. I would argue that they are about to regain importance. For one thing, the global economy is unwinding. It never was a permanent installation in the human condition, contrary to what Tom Friedman said in his books and newspaper columns. That global economy was the product of special circumstances, namely a hundred years of super-cheap energy, and about seventy years of relative peace between the major powers of the world. Those conditions are now ending, and the transient globalized economic relations that flourished under them — the chain of products moving from the factories of Asia to the Wal Marts of America — are coming to a close.»

    http://kunstler.com/other-stuff/essays/essay-future-city/

    2016 var året da drømmen om tekno-Nirvana sprakk!

    «Suspend all your assumptions about our ability to continue the familiar arrangements of the present day. We are passing through a difficult transition and I don’t think it will lead to the techno-nirvana that many are expecting. In fact, I think we are likely to lose many of the technological advances that we have come to take for granted, starting with the ubiquity of the Internet — which depends, after all, on a completely reliable electric grid. We are heading into a contraction of techno-industrial activity and probably an eventual contraction of population. We have to make things smaller, more local, and finer.

    If you could go back in time to the year 1950, to Cadillac Square in the center of downtown Detroit, and interview a proverbial “man-on-the-street” there about the future, he might have had a hard time grokking what actually happened to the place after 1970 — the astounding devastation that occurred without a war taking place. Likewise, I think the American public fails to see the probable arc of the current story. We are expecting nothing except more technological magic, and that is sure to leave a lot of people disappointed.»

    Vi entrer retrovasjonens tidsalder, hvor vi må forene gammel teknologi med hva som kan overleve av ny teknologi i en energifattig framtid.

    Merk deg ordet RETROVASJON!

    Innovsjon er ut, retrovasjon er inn.

  13. Ludvig.
    30. november 2016 klokka 12:48

    Takk til Steigan for en håpsbringende artikkel og smakfull illustrasjon!

    Forøvrig har Steigan såvidt jeg kan se ikke lykkes i å komme opp på listen over nettsteder som bevisst eller ubevisst, betalt eller gratis som «nyttig idiot» serverer russisk propaganda og forøvrig ødelegger den amerikanske debatten. I selskap med f.eks. Paul Craig Roberts, The Saker, UNZ og mange, mange andre. Herr Steigan: Du må skjerpe deg!

    http://www.propornot.com/p/the-list.html

  14. Ola
    30. november 2016 klokka 21:40

    Globalisme i kommunistisk slum-tapning (ref sovjet albania Cuba chaves etctec) var Marx ideal…..Og slumming i real-sosialismens mønsterstater…..

  15. jostein bjøerkmo2
    1. desember 2016 klokka 02:02

    Mange av USAs og vasallers forferdeligste prosjekter er sanksjoner mot land som ikke føyer seg. Steigan har skrevet mange artikler der jeg har blitt mer opplyst om dette. Pressen og folk elelrs aner jo ingen verden ting om temaet. Her fra Syria.

    http://steigan.no/2016/10/15/okonomisk-beleiring-av-syria/

    Et annet land som nå rammes hardt er Nord Korea. Det er først og fremst sivilbefolkningen spm nå rammes hvis kulleksporten til Kina reduseres med 60 %. Dette kan få enorme følger med fattigdom og lidelse i et allerede hardt presset regime.

  16. ⒶF
    1. desember 2016 klokka 13:23

    Flott artikkel som tar pulsen på vår tid. Jeg tipper Steigan får rett mht. spådommen om 2016s historiske signifikans.

    Nøyaktig i detalj hvor det bærer hen når Plan A ryker på denne måten, er nok ingen gitt å si sikkert. Noen ordentlig Plan B finnes selvfølgelig ikke i et så høyt spill som «Global Dominance», men at det blir noen helt horrible krisestrategier og mer av de samme virkemidlene som før, så langt lageret rekker, er nok dessverre et faktum. Når det eneste verktøyet man eier er en hammer, blir som kjent alt annet lett en spiker, og det om man så skal slå tommelen både flat og blå før sola går ned.

    Og hvis vi legger til grunn at det er mer enn vage koblinger mellom Washington, Wall Street (børs & bank), våpenindustrien, dypstaten, forsvarsmiljøer, globalismen som fenomen og dens fremste frontkjempere, er det jo viktig å huske at våpensmedene alltid har vært nærmest claircoyante når det gjelder å forutse akkurat når det kan bli ekstra behov for deres produkter og tjenester, så nevnte lager rekker vel alltids en stund. Det er antakelig kun kvalifisert motstand i en stor-/ fullskala krig som kan begrense bruken. Og er vi der, har jo problemet pr. definisjon vokst ut av alle proporsjoner og all kontroll allerede, så de begrensningene kommer i så fall lovlig sent, sett fra bakken.

    Men ved mange av globalismens kjerneprosjekters foreløpige grøftekjøring, krisemaksimert i 2016, skapes eller utvides også i beste fall tidsvinduet for positive bevegelser mot en helhet mer bestående av genuint lokalt skapte, mest mulig autonome og bærekraftige mindre enheter/ systemer, sammenknyttet på frivillig basis ut fra gjensidige behov og interesser. Jeg synes dette blåser litt i håpets glør. Her skal vi ta med oss det vi kan få av små og større triumfer langs veien.

    At det også er livsfarlig, er bare en selvfølge, men det var det jo fra før av også, når globalismen fremdeles så ut til å være klin umulig å forstyrre i sin fremad marsj. Derfor helt klart netto håp i dette. 🙂

    • ⒶF
      1. desember 2016 klokka 15:23

      Når det gjelder en såpass brutal supermakts fall, er det i seg selv en situasjon som innebærerer det fatalistiske standpunkt. Man har ingen ekte venner og allierte igjen etter årevis med dominans og vold, og er dømt til en ydmykende og katastrofal alenegang dersom man man ikke har vært med på en «styrt avvikling» av eget overherredømme fra og med et tidlig tidspunkt i en uavvergelig prosess. Og det har USA ikke.

      Jeg minnes «The Fog of War: Eleven Lessons from the Life of Robert S. McNamara» (2003). Han siterer Gen. Curtis LeMay på at LeMay selv, og flere med ham, utvilsomt ville blitt dømt som krigsforbrytere dersom USA ikke vant krigen, etter at de hadde flatbombet en rekke japanske byer – med enorme sivile tap, lenge før A-bombene kom som prikken over i’en.

  17. FR.ED
    1. desember 2016 klokka 13:59

    Kanskje er det nødvendig med å nyansere bildet?
    Mange folk er fremdeles mer positiv til globalisme enn negativt innstilt i følge en internasjonal undersøkelse i regi av YouGov.

    Frankrike skiller seg dog ut som svært negativ til både globalisme, immigranter og negativt syn på eget land. I Frankrike er det stort sett bare unge under 35 år og studenter som er positiv til globalisme samt de med høyere utdanning. Det er nok duket for Le Pen som statsminister i Frankrike.

    Ellers er det ikke overraskende at synet på globalisme er delt mellom sentrum og periferi og de med høyere utdanning og «arbeiderklassen».

    https://yougov.no/news/2016/11/17/international-survey/

    • ⒶF
      1. desember 2016 klokka 14:33

      Jo. Men folk kan ha ulike motiver for å være «for globalisme». For mange akademiske PK-venstrefolk er det et spørsmål om sosialt selvmord eller ikke, med tilhørende kognitiv dissonans og fortrenging som følge. Og gigantene i globalismens fortropper har solgt inn både EU og globalisme som de reneste freds- og miljøbevarende, idealistiske prosjekter i mange tiår, så at ikke alle ser hva som er motoren i prosjektet er ikke så rart.

  18. Dagfinn Klausen
    5. desember 2016 klokka 13:51

    Vet ikke hvorvidt dette hører hjemme her.

    Har sett meg dyktig lei på Elitens frekke «Fake news» kampanje, i regi av Russland/Putin (synd Finnene allerede har rappa Julenissen, for dette kunne vært en god Plan B).
    Minner meg om Hitler/Goebbels «big lie» (som jo har vist seg funke mesteparten av gangene).

    Siden det virker som om befolkningen, generelt sett, har kjøpt budskapet, kunne jeg tenke meg et motangrep, i form av å konsekvent omtale MSM som «Fake truth» media – på Twitter: #faketruthmedia

    Tenner Steigan, eller noen øvrige, i debattfeltet på mitt forslag; «Please be my guest». Går det «viral», desto bedre.

  19. Billy
    6. desember 2016 klokka 05:15

    Er du ikke litt tidlig ute Steigan. Trump har en runde til den 19 desember før han eventuelt er valgt. Man har nå hatt godt og vel en måned på å snu litt på ting. Ser også at planeten Merkur gjør retrograd den 19 desember, og jeg er 100% sikker på at dette ikke har gått okkultiststyre i USA hus forbi. Det skjer rett under skjoldet til stjernetegnet Ørnen. Samtidig er det en helt annen Trump som skal stemmes over den 19 enn den vi så den 08. november. Han har gått tilbake på mye, og begynner å ligne mer på Obama og Bush, men uansett kan det tenkes at det kommer en overraskelse til jul, eller at han får seg en overraskelse. Kontrollert opposisjon har også slått meg. Det er for mye lekkasjer og da må ting endres.

    Ron Paul on Financial Martial Law
    https://www.youtube.com/watch?v=9yTWtm-mUJE

    Han sier USA er I stor økonomisk krise og at det er ingen sjans for at de klarer å betale de 19 trillioner dollar de har I gjeld, og at de vil bruke alle midler, selv å beslaglegge folks pensjoner

    Se dette og tenk på hva USA som når de får ege militærbase I Norge vil gjøre med olja og oljefondet I en mulig konflikt med Russland. Disse gjør som de vil.

    Samtidig bekymrer det meg at alle verdiene våre gjøres om I risikopapirer og sendes ut av landet. Norges bank ønsker nå at hele 75% av oljefondet skal investeres I aksjer. Dette er så galematias at noe annet må ligge bak. Noen har planer..

    Selv lærte jeg å aldri investere mer enn 30% I aksjer, eller det du har råd til å tape. 30% vil svi enormt, men det er ikke verdens undergang.

    Når det kommer til EU vil Brexit og Tyrkiaexit styrke Tyskland og USAs rolle i Europa. Det vil bli et mer samlet og kraftfullt Europa som kan handle på kort varsel. (Tyskland avgjør i krisesiruasjoner, og de kommer) En svenske jeg ikke husker navnet på sa nylig på NRK at de ønsket seg en sterk EU hær som kunne krige i Afrika. Trump støtter en dobling av forsvarsbudsjettene våre, så EU hæren og et styrket NATO ser ut til å ligge rett rundt hjørnet. Litt flere Tyske NATO ubåter som gir seg ut for å være russere, så ruller både kroner, tanks og fly..

    Tystlåtet om uppgifterna att Natoubåt kränkt svenska vatten
    http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=6470062

    Og da stortinget skulle behandle forsvarsbudsjettet nylig, og hvor det var mye motstand, dukket merkelige umerkede ubåter opp utenfor norskekysten. Helgen før avstemningen hadde nettsiden «aldrimer» et kobbel av skremselsartikler mot Russland. Ja jeg ble skremt! Det virker på meg som at noen ønsker aggresjon. Da jeg la inn en link til ubåten i Sverige ble kommentaren slettet. Jeg har snapshots..

Legg inn en kommentar