oss 150 kroner!
I et brev til presidenten i EU-kommisjonen 20. mai 2022 forpliktet Jonas Gahr Støre Norge til å gjøre enorme investeringer for å dekke EUs energibehov.
I brevet, som typisk nok ikke er publisert på norsk på regjeringas nettsider, skriver Støre:
«Som oppfølging av vårt møte i Brussel og etableringen av EU-Norge Grønn Allianse for industri og energi i februar, tillat meg å informere deg om at regjeringen min forrige uke presenterte et stort initiativ for å fremme havvind. Målet vårt er å åpne områder for havvind som vil generere 30 GW innen 2040. Dette tilsvarer nesten hele den installerte kapasiteten for kraftproduksjon i Norge i dag – fra alle kilder samlet. Havvind vil drive det grønne skiftet og skape virksomhet og arbeidsplasser i Norge. Videre vil en betydelig del av de 30 GW være tilgjengelig for eksport til Europa».
Regjeringen la fram sin havvindsatsing (ambisjon om 30 GW innen 2040) 11. mai 2022.
To dager etter Esbjerg-toppmøtet (18. mai 2022, der Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland og EU-kommisjonen la fram store Nordsjø-planer, uten norsk deltakelse) skrev Støre likelydende brev til von der Leyen og Charles Michel. Det var ni dager etter den norske satsingen ble presentert.
Ingen formell saksbehandling av dette løftet
Det finnes ingen offentlig informasjon om at brevet ble behandlet som en formell sak i regjeringskonferanse eller noen konsekvensutredning av at Norge gir et slikt løfte til EU. En ting er å ha (urealistiske) ambisjoner om havvind. Noe helt annet er det å avgi et slikt offisielt løfte på vegne av Norge til EU, og det helt uten at norske skattebetalere får vite hva dette kommer til å koste.
Løftet ble avgitt i 2022. Støre skryter av 30GW innen 2040. Fire år er gått, altså nesten en fjerdedel av tida. Og til nå er bare Hywind Tampen (ca. 0,1 GW) i drift. De første større prosjektene (Sørlige Nordsjø II fase 1 på ~1,5 GW og Utsira Nord/flytende) er tildelt eller under tildeling, men fortsatt langt fra produksjon.
NVE har nedjustert sine anslag kraftig. Der man tidligere snakket om potensial tilsvarende ~100–120 TWh/år fra 30 GW, ligger mer realistiske prognoser langt lavere for 2040 (noen analyser rundt 10 TWh).
Stortinget har gitt fullmakter på inntil 23 mrd. kroner til Sørlige Nordsjø II og 35 mrd. til flytende prosjekter (Utsira Nord m.m.). Til sammen 58 mrd. for de første ~2–3 GW. Flere runder er varslet.
Estimater for hele 30 GW har ligget rundt 1000 milliarder kroner i investeringer (avhengig av teknologi, nett og kostnadsutvikling). Nettutbygging alene anslås til mange titalls milliarder ekstra. Flytende havvind er fortsatt betydelig dyrere enn bunnfast.
Kort sagt: Støre solgte i 2022 en ambisiøs politisk målsetting som om den allerede var en moden, kostnadsberegnet plan. I 2022 var både teknologisk risiko, prislapp og gjennomføringsevne svært usikre – og den usikkerheten er ikke forsvunnet fire år senere, selv om de første prosjektene nå er i gang med tung statsstøtte.
Gallopperende kostnader
Regjeringa har ingen anelse om hva det vil koste å bygge ut 30GW havvind. Summen for de første prosjektene er 58 milliarder, men da har man produsert svært lite. For å oppfylle Støres løfte til EU må staten antakelig ut med flere hundre milliarder skattekroner i subsidier.
I tillegg kommer investeringer i nettet. Statnett har snakket om investeringsbehov i størrelsesorden 140–200 milliarder kroner fram mot 2040 for hele systemet (ikke bare havvind).
Støre lovte enda mer
Som om ikke dette var nok lovte Støre i tillegg:
«Vær trygg på at Norges ambisiøse industrielle initiativer for å skalere opp havvind og andre fornybare energikilder, CCS, hydrogen, batterier, mineraler og råvarer som trengs i det grønne skiftet, vil utfylle og hjelpe til med å akselerere Den europeiske unions planer».
Vi har sett hvordan det har gått med CCS, hydrogen og batterier der den ene konkursen biter den andre i halen. Men det burde rystet ethvert tenkende menneske i Norge hvordan vår statsminister byr fram våre ressurser og vår energi til en fremmed stat.
