oss 100 kroner!
Statnett «legger (i sin nye investeringsplan) til rette» for et «nytt (energi-)forbruk i industri, næringsliv og elektrifisering av samfunnet». «Driverne bak forbruksøkningen er i hovedsak etableringen av ny industri», ifølge konserndirektør (nett) Vardheim i Statnett.
Av Odd Handegård.
Men hva slags industri det er som krever den voldsomme oppgradering av nettet, sies det lite om. (Les for all del det korte intervjuet med konsernsjefen nedenfor!). Det framgår at forbruksøkningen i realiteten handler om generelle spørsmål: Elektrifisering av transportsektor og sokkel, om flere kabler til fortsatt eksport av vannkraft, kabler til evt. havvind, utbygging av vindkraft og av kraftnettet i Norge, og kanskje litt industri som trenger så høy temperatur i produksjonsprosessen at elektrisitet ikke kan brukes (og der fossil energi kan erstattes av hydrogen).
Konserndirektør i Statnett, Elisabeth V. Vardheim: – Totalt er det søkt om å få øke strømforbruket med omtrent 3000 MW i Agder, noe som tilsvarer en økning på 150 prosent.
Men konkrete bedrifter som trenger mer elektrisitet er det lite av i Statkrafts utredninger. Vi vet at det planlegges batteribedrifter i Arendal og Mo. Det er nedlagt grunnstein begge steder, men ellers går det uhyggelig tregt både i nord og i sør. Begge har riktignok fått store offentlige tilskudd for å komme i gang, men pengene er – i alle fall i Mo – foreløpig i stor grad brukt til å betale direktørene enorme årslønner. Ellers står begge bedrifter i stampe på flere områder. Men det viktigste med de eventuelle batteribedriftene, er at det potensielle strømsløseriet (mellom 2 og 3 TWh på hvert sted), er et el-forbruk Norge vil kunne realisere, selv om den tvilsomme utbyggingen fortsetter – i alle fall om vi reduserer eksporten litt og stanser det vanvittige idiotiet med elektrifisering av sokkelen.
Mesteparten av den betydelig industrialiseringen i Norge som Statnett planlegger for, gjelder altså hypotetisk industri som knapt er planlagt, og som Statnett derfor har satt på ei liste som angivelig er «unntatt offentlighet».
Ettersom de fleste av Statnetts «bedrifter» er ultra-hypotetiske, og knapt nok finnes på tegnebrettet, er det en ufattelig frekkhet at kraftselskapene bruker Statnetts luftslott til å droppe bitte små forbruksøkninger i eksisterende industri, jfr. tidligere innlegg her. Statnetts strategi er sikkert «logisk» nok: Hensikten er at mindre bedrifter i Norge skal akseptere myndighetene bløff om at Norge trenger mer vindkraft for å unngå et kraftunderskudd i 2026-2027. – Det får våge seg om dette høres ut som konspirasjonteori. Sant er det i alle fall.
Stoltenbergs månelanding på Mongstad kostet oss milliarder. Men Mongstad-fadesen er egentlig bare en forhistorisk søndagsskole i forhold til Gahr Støres katastrofale galehus.
