Av Trond Ali Linstad
Jeg leser steigan.no 04.11.2022 og tillater meg å hente noen utdrag fra det. Med tillegg om NORWAC, i mine egne kommentarer.
Syria i fokus. Besøk i en syrisk kirke som ble bombet av «opprørere». (Linstad til høyre.)
«Etter at vi ble med i NATO i 1949 har Norge hele tida vært en del av det vestlige imperialistiske systemet med USA som anfører og overkommando.» (Pål Steigan)
NGOene inkorporeres i den imperialistiske statens maktapparat
Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk (Steigan).
Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
I Stortingsmelding 15 skriver regjeringa Stoltenberg:
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører. (Vår uth., red.)
Dette er en svært presis beskrivelse av hvordan de såkalte bistandsorganisasjonene har fungert som en ytre etat for UD for å realisere Norges imperialistiske interesser. Dette gjelder ikke minst Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge, samt NORWAC og andre tilsvarende organisasjoner.
Kommentar – om NORWAC
Trond Ali Linstad
Jeg som daværende formann i Palestinakomiteen, og Erik Fosse, sentralt medlem i komiteen, etablerte i sin tid NORWAC, «Norwegian Aid Committee. Vi var på den tiden begge medlemmer av partiet AKP. NORWAC var ment å bli «venstresidas» hjelpeorganisasjon i Norge. Erik Fosse har senere vært leder i NORWAC.
NORWAC har spilt en sentral rolle som medisinsk organisasjon, en forlenget arm, til norsk og amerikansk utenrikspolitikk i Syria. Se anførsler av Terje Tvedt og Pål Steigan over, les også en rekke artikler av Eva Thomassen, Syria-kjenner.
NORWAC har hele tiden vart lokalisert og arbeidet med opposisjonsgrupper i Syria, til dels rene terrorgrupper, i samsvar med norsk og amerikansk utenrikspolitikk. Det har skjedd, og skjer, innen den strategi som ble streket opp av USAs utenriksminister Hillary Clinton om «soft power» for Syria: «Hard power med militær makt – og «soft power med «diplomatisk, økonomisk, humanitær og kulturell innflytelse». (Hillary Rodham Clinton: Hard Choices.)
NORWAC med millioner av kroner i støtte fra det norske Utenriksdepartementet, ivaretar «humanitær» innflytelse for norske og amerikanske interesser som foreskrevet av Hillary Clinton. Vi bør vite det, som eksempel på hvordan «venstresiden» i Norge ofte har valgt å gå feilaktige veier.
Bilde under: Leder i NORWAC, Erik Fosse, holder appell på en demonstrasjon i Oslo til støtte for opposisjonsgrupper og faktiske terrorister i Syria, etter oppskrift fra USAs utenriksminister Hillary Clinton og norske UD.