oss 150 kroner!
I forbindelse med opprullingen av tilskudd til tenketanken IPI (International Peace Institute) og Terje Rød-Larsens befatning med penger fra UD og Søreides «forglemmelse», har politikerne våknet. Det er imidlertid gammelt nytt at UD kaster penger etter såkalte tenketanker.
(The New York Times 2014)
Men, hva er egentlig motivet bak tilskudd til organisasjoner som jobber sidelengs med offisielle kanaler som FN? Som jobber i det skjulte? Som stiller FN og andre internasjonale aktører tiltaksløse og handlingslammet? Hva skal man med FN når man gir tilskudd til tenketanker, stiftelser, organisasjoner som er gitt et mandat og penger til å jobbe i hemmelighet med internasjonale konflikter. Solgt inn som «freds- og konfliktløsning».
Malen synes å være Oslo-prosessen og hemmelighetskremmeriet bak den. Å jobbe bak lukkede dører og først presentere resultatet når konflikter er løst. Eller verre å holde uløste konflikter hemmelige. Å sette FN på sidelinjen. Høste ros og bli bærer av et Norge som frelser verden der andre mislykkes. Det er privatpraktiserende konfliktløsning der aktørene ikke har et formelt ansvar. FNs rolle blir sandpåstrøing. Mislykkede prosesser forblir hemmelige. Vi skal ikke få vite hva som skjer. Ideen er at man for eksempel skal drive forhandlinger med ikke- statlige aktører som terrorgrupper som ikke snakker med offisielle myndigheter i landene tenketankene plukker ut. FN anser ikke terrorgrupper som står på FNs terrorliste som legitime aktører i fredsprosesser.
Syria
Syria er et ferskt eksempel. FN ga FNs spesialutsending Geir Pedersen (fratrådt), mandat i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon 2254 å forhandle med Assad- regjeringen og den politiske opposisjonen som holdt til utenfor Syria. Mandatets uttalte mål var å styrte Assad eller sagt på en annen måte å få det syriske folket til å vende seg mot daværende president Assad og således tvinge Assad å undertegne egen avgang. Denne modellen ble initiert i 2015. Pedersen ble engasjert i 2019. I desember 2024 kom terrorgruppa HTS (Hayat Thahir Al-Sham) og terroristen Al-Jolani nærmest ridende på hvite hester fra Idlib til Damaskus og styrtet Assad. Bak ryggen på Pedersen og FN. Hvordan var det mulig at Pedersen ikke visste om dette? Pedersen og «det internasjonale samfunn» visste at Idlib var et område som ble kontrollert av terrorgrupper. I ettertid viste det seg at en hemmelig aktør, en britisk NGO- «Inter Mediate» som driver med «conflict resolution» hadde i det skjulte over lang tid samarbeidet med den ikke- statlige aktøren terrorgruppa HTS om å begå et regimeskifte i Damaskus. Terroristen Al-Jolani var over flere år blitt groomet i å fremstå som en statsmann. Si de riktige ordene, kle seg som det sømmer seg en statsmann osv. Hvem sto bak denne bestillingen? MI6 og CIA. Som gjorde jobben Pedersen var satt til av FN.
FN satt handlingslammet og så på hverandre og lurte på hva man skulle gjøre nå når det viste seg at det var en terrorgruppe som overtok makten i Syria og ikke den politiske opposisjonen Pedersen og FN forholdt seg til. Plutselig var et regimeskifte utført av en terrorgruppe. Den organisasjonen som sto bak de hemmelige forhandlingene med Al- Jolani hadde ikke noe formelt ansvar, fordunstet og ingen visste egentlig hva som hadde foregått i denne bakkanalen. Norge hadde pent å støtte Al- Jolani. Vi hadde investert 20 milliarder kroner på regimeskifte. Plutselig ble Al-Jolani «Assad» og opposisjonen en og samme person. Al- Jolani sendte både FN og opposisjonen på dør. De hadde samarbeidet med Assad, var forrædere av «revolusjonen». Norge støttet jo opposisjonen.
Norsk bistand gikk til å holde terrorgrupper med bistand kanalisert via norske NGOer.
Barth Eide dro til Damaskus der hånda takket armen for godt samarbeid.
NOREF
En god del av det vi gjør forblir ukjent for offentligheten
NOREF (Senter for internasjonal konfliktløsning) er en norsk stiftelse opprettet på initiativ fra Utenriksdepartementet i 2008. Den har som sin hovedoppgave å støtte opp om norsk og internasjonal fredsinnsats gjennom egne prosjekter og støtte til andre aktører. NOREF har i dag ca 25 ansatte. Stiftelsen er i all hovedsak finansiert av UD som i 2021 gir 57 millioner kroner i støtte til NOREF. . I tillegg kommer tre millioner kroner i støtte fra Sida.
NOREFs ambisjon er å være en ledende ikke-statlig aktør innenfor internasjonalt konfliktdiplomati, og en sentral bidragsyter til den norske innsatsen for fred og forsoning.
Som en liten og fleksibel aktør kan vi gjøre ting som formelle aktører, for eksempel Norge, ikke kan gjøre. Vi kan snakke med partene uten at det er veldig problematisk at det blir kjent at de har snakket med oss. I en del kontekster er det ekstremt politisk sensitivt å i det hele tatt å vurdere å snakke med motparten. Men vi kan minske den risikoen og gjøre dette lettere å forsiktig starte en uformell dialog.
Det kan være vanskelig å kvantifisere resultatene av det vi gjør, det er ingen tvil om det. Det vi aller helst vil er jo for eksempel å dyrke fram en uformell dialog mellom to parter i det stille, en dialog som så går over i en formell fredsprosess og ender opp i en fredsavtale som kan endre et helt land og folks levevilkår. Men det er langt mellom fredsavtalene og hvis vi skulle måles kun etter slike resultater ville måloppnåelsen være dårlig. Men det går an å måle på andre måter. Å bringe to parter sammen som i utgangspunktet ikke snakker sammen er et resultat. Å etablere gode kontakter og opparbeide tillitt hos en part kan være et resultat.
NOREF Norwegian Centre for Conflict Resolution is an independent foundation that works to prevent, mitigate and resolve international conflicts. NOREF initiates conflict diplomacy and supports the peace and reconciliation work of both Norway and other actors.
Trenger verden NOREF?
https://noref.no/insights/news/un-syria-envoy-continues-to-engage-syrian-civil-society
https://noref.no/images/NOREF_Strategi_2024-2026.pdf
Made in Norway
Spørsmålet blir: Hvorfor støtter Norge ikke-statlige aktører som motarbeider FNs mandat hvis mål er å sikre fred mellom partner i åpent lende? Terje Rød-Larsen har sagt at IPI kom med ferdige resolusjoner som de gikk med over gata fra kontoret i New York til FN-bygningen og fikk et stempel og vipps var det en bindende resolusjon uten å ha vært drøftet i FN. Hvorfor støtter UD NOREF?
Norge må synes at modellen er vel verdt å kaste milliarder av skattekroner etter. I realiteten snakker Norge med begge sider av munnen. Gir milliarder til såkalte tenketanker samtidig som man bruker 100 millioner for å få et sete i Sikkerhetsrådet under mantraet Norge er en fredsnasjon. Vi vil så gjerne være påvirkningsagenter for norsk utenrikspolitikk. Vi vil så gjerne synes i verden. Vise at vi er noe annet enn en hvilken som helst annen nasjon. Det kan kun skje gjennom penger til tenketanker og bakkanaler.
Norsk støtte til amerikanske aktører
Denne artikkelen skrev jeg i 2022. Støre er i dag Norges statsminister. Han kjenner godt til tenketanker. Støre trives i lukkede rom. Der hans egen befolkning ikke har adgang.
Amerikanske aktører
Vi gir støtte til 26 tenketanker, 17 forskningsinstitusjoner, 16 private kommersielle selskaper, 48 ikke- statlige organisasjoner og stiftelser, 21 universiteter, tilsammen 128 amerikanske aktører.
New York Times hevder Norge kan ha betalt for ulovlig lobbyvirksomhet
