oss 100 kroner!
Av Dan Cohen – 28. september 2022
19. september samlet aktivister seg utenfor Det hvite hus for å markere ett år siden massedeportasjonen av haitiske asylsøkere i Del Rio, Texas.
Markeringen kom samtidig med et over to uker langt folkelig opprør i Haiti, utløst av Det internasjonale pengefondets pålagte drivstoffprisøkninger midt i økende inflasjon og en tilstand av total usikkerhet.
Midlertidig statsminister Ariel Henry har forsøkt unngå skyld, og fortalte innbyggerne at:
Vi må justere prisen på drivstoff. Jeg vet at det er folk som vil prøve å hisse dere opp og gå ut i gatene slik at gassen ikke kommer tilbake til sin normal pris… Vold hører ingen steds hjemme. Vold vil ikke bringe oss noen vei. Jeg påkaller alle til å beholde roen.
USA og deres juniorpartnere har imidlertid forsøkt å flytte skylden for uroen over på lokale økonomiske interesser og såkalte «bander».
USAs president Joe Biden sa til FNs generalforsamling: «Vi fortsetter å stå sammen med vår nabo i Haiti mens landet står overfor politisk drevet gjengvold og en enorm menneskelig krise, og vi ber verden om å gjøre det samme», og la til at «vi har mer å gjøre».
«Hvis du ser på protestene som et resultat av slutten på drivstoffsubsidier, er de finansiert av økonomiske aktører», kommenterte øverste Biden-rådgiver og direktør for det nasjonale sikkerhetsrådet Juan Gonzales.
Til stede ved protesten utenfor Det hvite hus var tidligere amerikansk spesialutsending for Haiti Daniel Foote, som advarte at hvis Washington ikke trener en haitisk nasjonal politienhet til å knuse Haitis såkalte «gjenger», vil det bli startet en fullskala invasjon.
«USA har to valg: Enten forsterke politiet nå, sannsynligvis ved hjelp av militærinstruktører, så sende en tropp med spesialstyrker for å undervise politiet og sette opp en spesialstyrke mot bandene, eller sende 25 000 soldater på en ubestemt, men nært forestående tidspunkt i fremtiden», erklærte Foote.
Foote trakk seg fra stillingen i september 2021, med henvisning til den umenneskelige behandlingen av haitiere ved grensene var hans bristepunktet.
«Jeg skjønte at jeg ikke lenger kunne ha den positive innvirkningen og presse Haiti dit hvor det trengs for å gå i min rolle som spesialutsending – på grunn av fyren i den bygningen der», sa han til publikum og pekte på Det hvite hus.
Oppsigelsen ga ham ros fra fremtredende intellektuelle, inkludert filmskaper Raoul Peck, som kalte Footes kongressvitnesbyrd «knusende og forløsende» og sa at det «gjenopprettet en viss grad av ære etter tiår med skamløs amerikansk intervensjon».
Siden han trakk seg, har Foote vært sterkt i mot fortsatt amerikansk støtte til Haitis midlertidige statsminister Ariel Henry, som forblir i embetet til tross for at han var involvert i attentatet mot president Jovenel Moise i juli 2021.
Les: Hjernen bak attentatet på Haiti: USA støttet drapet
I stedet for å trekke støtten til Henry, har Washington forsøkt å forene ham med sin viktigste rival, en koalisjon av tradisjonelle politiske partier og dusinvis av såkalte sivilsamfunnsgrupper, kjent som Montana-avtalen.
Montana-koalisjonen, beskrevet som et «haitisk-ledet» alternativ til Henry, foreslår en to-årig overgangsregjering som fører til valg.
Denne avtalen ledes av Magali Comeau Denis, som i likhet med Ariel Henry var en nøkkelfigur i det amerikansk-orkestrerte statskuppet i 2004 mot president Jean-Bertrand Aristide.
Så langt har Biden-administrasjonens forsøk på å forene de to koalisjonene vist seg å være mislykkede.
Til tross for Henrys fortsatte ledelse, favoriseres Montana-avtalen i økende grad av Washington, med offentlig støtte fra Brian Nichols, assisterende utenriksminister for Western Hemisphere Affairs.
Da opprøret rystet Henrys regjering, publiserte den største tankesmien i USA, The Council on Foreign Relations, et strategidokument som støttet Montana-avtalen som «den mest troverdige haitiske planen på bordet», og sa «USA bør fortsatt hjelpe haitiere med å sette i gang gjennomføringen».
Tidlig i 2022 falt avtalen sammen da Biden-administrasjonen presset Montana-gruppen til å få til et kompromiss med Ariel Henry.
Mouvement de Liberté d’Égalité des Haitiens pour la Fraternité, kjent som MOLEGHAF, trakk seg ut og anklaget Montana for å ha deltatt i «et internasjonalt komplott» og sa: «Vi kommer ikke til å lette imperialistenes arbeid».
Lavalas Family-partiet til tidligere president Aristide fulgte etter.
Etter at disse medlemmene falt av, har Foote og det liberale etablissementet fremmet avtalen som ideell for USA og dets institusjoner.
«De trenger noen som det internasjonale samfunnet, IMF, giverne og det haitiske folket kan stole på og samarbeide med for å forbedre livene deres, med mål om å velge sine egne ledere i framtiden», forklarte han.
Mens Foote gir råd om hvem som skal lede Haiti, er han nøye med å gi uttrykk for det motsatte. Da MintPress News spurte om Montana-avtalen er en mekanisme for å komme frem til et slikt lederskap, svarte han: «La oss ikke kalle det det, for da gir jeg preferanse for en eller annen gruppe. En konsensus, la oss kalle det. Og Montana Group, tror jeg, signerte 31. oktober 2021 en konsensusavtale og utvidet den betydelig innen januar til hvor 80 prosent pluss av aktørene i Haiti, alle som ville være med, var med på den. Og det er tilstrekkelig konsensus».
Men samme dag, mens han ledet diskusjonen om en rådgivergruppe for Haiti på siden av FNs generalforsamling, listet Trudeau opp flere land som han insisterer på vil være involvert i Haitis fremtid. «Regionale partnere som CARICOM og globale partnere som Canada, USA, Frankrike, EU og andre har også en ekstremt viktig rolle å spille», sa han.
Foote, Washington og partnernes hovedmål er å eliminere de såkalte bandene.
«Gjengene kom fra [tidligere president Jean Bertrand] Aristides folk, som han betalte for å gå ut på gatene for å starte bråk og få ting gjort, har utviklet seg til svært sofistikerte, tungt bevæpnede kriminelle organisasjoner i dag», beskrev Foote.
Til tross for de kriminelle handlingene til grupper som 400 Mawazo, som kidnappet amerikanske og kanadiske misjonærer i fjor, er USAs øverste mål dens rival – en føderasjon av væpnede grupper kjent som Revolutionary Forces of the G9 Family and Allies, eller G9.
«G9-koalisjonen var i det minste for et år siden det beste når det kom til organisering og finansiering», sa Foote.
Denne koalisjonen, som krever sosial revolusjon, ledes av den tidligere politimannen Jimmy «Barbecue» Cherizier.
Den amerikanske regjeringen, gjennom National Endowment for Democracy, har anklaget Cherizier for å ha begått en serie massakrer, men har ikke fremlagt bevis og kvalifiserer anklagene som «påståtte».
Ikke desto mindre er Cherizier den eneste såkalte bandelederen på Haiti satt under amerikanske sanksjoner.
Cherizier har fått støtte de siste 2 årene ettersom oppfordringene hans om revolusjon har gitt gjenklang fordi forholdene blir stadig verre.
Foote advarte haitiere om ikke å høre på Cherizier, og kalte ham i Haitis største dagsavis en «forbryter» som må «jages ned».
«Problemet er at de ikke har noe naturlig rovdyr på Haiti. Politiet kan ikke gå etter dem», beklaget Foote. «De kan ikke konkurrere med gjengene da de har færre folk, våpen og ellers».
Cherizier har inntatt en sentral rolle i det pågående opprøret, blokkert landets største drivstoffterminal og støtt sammen med det haitiske nasjonalpolitiet. Den øverste menneskerettighetsfiguren Pierre Esperance, leder av Haitian National Network for Defense of Human Rights, som er finansiert av National Endowment for Democracy, hevdet at Cherizier faktisk slår ut protester på vegne av Ariel Henry, men kommer ikke med noe bevis for påstanden..
Cherizier, som bemannet en barrikade utenfor drivstoffterminalen, henvendte seg til Ariel Henry.
«Ariel Henry, gjør deg klar for det som kommer», sa Cherizier og viftet med en rifle. «Denne gangen skal vi kjøre over beina dine. Du kan fortsette å gi de små sultne tyvene av noen politikerne penger, fortsett å gi sultne, grådige journalister penger, som sier at vi får penger for å ødelegge bevegelsen. Vi er bevegelsen! De revolusjonære kreftene til G9-familien og allierte, vi er bevegelsen! Ariel er etter oss. Haitiske folk, stå på barrikadene!»
Som spesialutsending tok Foote til orde for amerikansk utplassering av spesialstyrker for å trene en haitisk nasjonal politienhet til å ta ut såkalte «gjengledere» som Cherizier.
«Foreslo du noen gang noen form for militær intervensjon til Haiti», spurte CBS’ Margaret Brennan.
«Jeg foreslo å sende et kompani eller så av amerikanske spesialstyrker for å trene en styrke i det haitiske nasjonalpolitiet mot bandene. En snakker om 30, 60 personer», svarte Foote.
Mens Haiti er ute av kontroll under Henry, kommer FNs generalsekretær Antonio Guterres og Haitis utenriksminister Jean Geneus med lignende forslag.
«Forslaget jeg legger på bordet er at vi må ha et internasjonalt program til støtte for opplæring og utstyr for politiet», sa Guterres, «for å få til dette vil det være nødvendig med en robust styrke som er i stand til å sette en stopper for gjengene».
«Det nasjonale politiet er i stand til å utføre sitt arbeide, men det trenger robust bistand fra våre partnere og det trenger tilstrekkelig opplæring på bakken med hjelp fra det internasjonale samfunnet», sa Geneus til FN, som snakket i Ariel Henrys sted.
Andre politiske krefter etterlyser en internasjonal styrke til å gjøre jobben. Etter møter med USAs visepresident Kamala Harris og amerikanske tjenestemenn, har Den dominikanske republikk sendt soldater til sin grense og bedt om en internasjonal invasjon av Haiti.
Den dominikanske presidenten Luis Abinader: «Krisen som flyter over grensene til Haiti er en trussel mot den nasjonale sikkerheten til Den dominikanske republikk».
Utenriksminister Roberto Alvarez: «Vi har gjentatt flere ganger at i den umiddelbare fredsbevaringen må det være fokus på en robust styrke som er i stand til å gjenopprette freden og få slutt på volden utløst av de væpnede gruppene».
Abinader: «Vi har ikke bare tatt dette opp med Nancy Pelosi, men med senator Charles Schumer fra New York, og vi berørte også dette da jeg møtte [Senatets] utenrikskomitéleder, senator Bob Menendez fra New Jersey, og også når vi møtte USAID-direktør Samantha Power. Jeg tror at alt som gjenstår er å koordinere midlene».
Abinader: «Nå har vi [CARICOM og Den dominikanske republikk] samme oppfatning at det må være en ‘spesialstyrke’ som pasifiserer det landet».
USA-ledet bistand til det haitiske nasjonale politiet har vært omfattende. Fra 2010 til 2020 pumpet USA inn 312 millioner dollar til våpen og trening. I 2021 sendte Det hvite hus og utenriksdepartementet til sammen 20 millioner dollar. I juli 2022 styrket utenriksdepartementet SWAT-treningsprogrammet med en pakke på 48 millioner dollar.
FN har sendt ytterligere 28 millioner dollar, og Canada 12 millioner.
Mens USA forsterker haitisk politi, har de forsøkt å kutte våpenhandel ellers ved å avskjære forsendelser smuglet gjennom havner og foreta arrestasjoner.
Biden-administrasjonen presser på FNs sikkerhetsråd til å vedta sine egne sanksjoner mot Cherizier, og de som det hevder er våpenhandlere.
Men Haiti flyter over med våpen, og det haitiske nasjonale politiet er en blodfattig styrke. Selv om de har angrepet G9-nabolag og arrestert og drept flere ledere, har politiet ikke vært i stand til å knuse dette nabolagsforbundet.
Utenriksdepartementets tjenestemenn har offentlig sagt at et USA-ledet treningsprogram som samarbeider med Frankrike, Brasil og Canada, er i gang.
Den 30. juli klaget Mike Stokes, en politi-instruktør i utenriksdepartementet i Haiti, i et Facebook- innlegg at «Bare amerikanske politikere kunne tenke seg at å sende 8 instruktører ned hit ville kunne utgjøre en forskjell. Haiti trenger militær handling hvis det ønsker sann endring».
Men Foote sier at Biden-administrasjonen er motvillig til å øke USAs engasjement med Ariel Henry i vervet.
«Det er et viktig skritt, og lysten er der fordi de er, tror jeg, veldig tilbakeholdne med å satse fullt på Ariel Henry til tross for at han har blitt utpekt av USA», sa Foote.
Med Washington bevisst på folkestemningen i Haiti mot utenlandsk innblanding, er det avgjørende for utformingen av Montana-avtalens omdømme at den er «ledet av Haiti».
En overgang fra Henry til Montana-avtalen ville skape troverdighet for mer amerikansk engasjement. Council on Foreign Relations bemerker at «For USA kan arbeid i større partnerskap med slike organisasjoner… bidra til å gjenopprette haitis tillit».
Grunnleggende medlem av Montana Accord, Ted St. Dic, skrev 7. september at «for å gi denne prosessen en sjanse for å lykkes, bør USA bruke kreative og aggressive taktikker for å avskjære kriminell aktivitet på Haiti».
Mens «haitisk ledet» er et nyttig slagord overfor massene, prøver amerikanske og kanadiske beslutningstakere å lede i bakgrunnen.
«Vi kan ikke fortsette å la eksterne elementer, uansett hvor velmenende de er, prøve å bestemme fremtiden til Haiti», sa den canadiske statsministeren Justin Trudeau på en pressekonferanse, og la til: «Haitierne selv må stå i sentrum». Senere samme dag ledet han en diskusjon av en rådgivende gruppe på Haiti, og sa at «Regionale partnere som CARICOM og globale partnere som Canada, USA, Frankrike, Europa, EU og andre har også en ekstremt viktig rolle å spille».
«Jeg tror også at å bare overlate haitiere til å løse problemene deres er en linje som ignorerer en virkelig bekymrende og forverret situasjon i landet», kommenterte Juan Gonzales.
«Jeg har hørt svarene dine om ditt overordnede mål om en haitisk-ledet demokratisk prosess. Jeg deler dem, men hva er vårt initiativ for å forsøke å skape en viss sikkerhet», spurte senator Bob Menendez (D-New Jersey) Todd Robinson, assisterende sekretær for Bureau of International Narcotics and Law Enforcement Affairs, på en kongresshøring 21. desember 2021.
«Vi i INL jobber veldig tett med det haitiske nasjonale politiet, den nye generaldirektøren og vi kommer til å sende rådgivere», svarte Robinson.
Imidlertid stemte Russland og Kina for å forkorte det amerikanske politirådgivermandatet, noe som fikk Washington til å se etter en vei utenom internasjonale organer.
«Hvorfor tror du Russland og Kina stopper dette», spurte Menendez (D-New Jersey) retorisk, og fortsatte, «fordi de vil ha total uro i området… autoritarisme». Menendez konkluderte: «På et tidspunkt må vi tenke på hvordan vi kan omgå det».
Washington har gjort nettopp det. En lov fra 2019 kalt Global Fragility Act har skapt et rammeverk for amerikansk intervensjon. Loven tar sikte på å styrke USAs kontroll over såkalte «skjøre stater» som en del av 2017 National Security Strategy sin fokus på stormaktskonkurranse. Det er et felles program for utenriksdepartementet, USAID og forsvarsdepartementet som vil lede det amerikanske militæret til å «spille en kritisk rolle i å legge til rette for grunnleggende offentlig orden og bygge kapasiteten til utenlandske sikkerhetsstyrker.
Amerikanske styrker ville operere «i småskala, koordinerte, partnerfokuserte aktiviteter» – lik Daniel Footes formel. Pentagon-metoder inkluderer også «psykologiske operasjoner og informasjonsoperasjoner».
Global Fragility Act og Montana Accord fungerer sammen. Council on Foreign Relations oppsummerer USAs strategi som «En mer målrettet form for internasjonal bistand gjennom Global Fragility Act, med haitiere som spiller hovedrollen».
Hvis USA ikke oppnår sine militære mål sammen med det haitiske nasjonale politiet, sier Foote at en invasjon av Haiti – den fjerde på et århundre – er garantert.
«Tren opp og gi politiet kapasiteten tilbake, ellers må vi sende 25 000 soldater i et stabiliseringsoppdrag som vil oppnå målene, men det er ingen bærekraft der overhodet», sa Foote.
Mens Foote og tjenestemenn er uenige om taktikk, er de enige om at amerikansk intervensjon er løsningen.
«Den andre muligheten har vært å prøve å styrke det haitiske nasjonale politiet slik at internasjonal tilstedeværelse ikke er nødvendig – det er utfordrende og en langsiktig oppgave», sa Gonzales.
Uansett om Ariel Henry forblir ved makten eller Montana-avtalen erstatter ham, er USA klar for alle scenarier.
Dan Cohen er Washington DC-korrespondent for Behind The Headlines. Han har produsert vidt distribuerte videorapporter og trykte utsendelser fra hele Israel-Palestina. Han tvitrer på @DanCohen3000.
Denne artikkelen ble først publisert av MintPress: Ex-U.S. Special Envoy to Haiti Dan Foote: Send Special Forces to Haiti or 25,000 troops
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Antakelig finner du mer om Haiti på steigan.no enn i de fleste andre norske medier:
