oss 100 kroner!
Intervju med Gunnar Nerdrum Sr.
Intervjuer Martin Langvad.
Tidlig i pandemien lurte han på om vi alle har blitt hysteriske. Gunnar Nerdrum Sr, høyesterettsadvokat, er mot generell covidvaksinering av barn. Han mener koronasertifikat og nedstenging er en vederstyggelighet. Han mener samfunnet bør gå sin gang, og smitten spre seg. Han gav ut sine memoarer Erindringer i april. Vi tok en prat med han om livet og karrieren hans, om politikk og koronapandemien.
Jusstudiet og småbarnsfamilie i Oslo
Han ble født i Oslo i 1941, men familien flyttet nordover fordi faren fikk jobb som sorenskriver i Lyngen da Gunnar var 10. Så flyttet han tilbake Oslo, og bodde sju år på studentbyen på Sogn.
Har du høy arbeidskapasitet, eller gjør du ting som er gøy?
«Ja, det er vel helst det siste. Jeg har gjort ting som er interessante. Jeg hadde kone mens jeg studerte, jeg fikk et barn og så et barn til. Han yngste var fire år da jeg tok eksamen til slutt. Men jeg brukte ganske lang tid da, jeg var jo ikke ferdig før i 1968. Jeg tok forberedende i 1959. Også var jeg i militæret, det var 16 måneder den gangen. Min kone var også studine, hun studerte filologi, og da hun hadde eksamenssemester tok jeg meg mest av barna også videre, men det gikk nå. Men vi var forsørget hjemmefra altså, av både hennes og mine foreldre. De betalte jevnt og trutt. «
Tilfeldigheter ville det til at han ble landets yngste høyesterettsadvokat
Han var dommerfullmektig i Arendal da det døde en eldre advokat. Den gangen var det stor mangel på jurister. Det ble bare utdannet 100 kandidater i landet den gangen, nå utdannes mer enn 100 i Tromsø. Han jobbet et år i Arendal, han og kona trivdes der. Så døde en advokat til, plutselig og brått, og han ble enig om å overta en stor portefølje. Han fikk tre prøvesaker som han måtte kjappe seg å ta. Han førte dem til prøve for høyesterett og ble landets yngste høyesterettsadvokat. Dette skjedde mens han jobbet for Sigrid og Christian Stray. Han var tretti år gammel. Nerdrum beskriver det kollegiale miljøet i Arendal som hyggelig, med stor takhøyde, og de hjalp hverandre med prøvesaker.
Men de skulle jo nordover på sikt. – Jeg vokste opp i Tromsø selv om det ikke høres sånn ut, men min kone var skikkelig nordlending fra Harstad. De flyttet til Tromsø i 1974 og han startet sin eget kontor på en tid da det var få som praktiserte juss i byen.
Hva er en høyesterettsadvokat og hvordan skiller det seg fra andre typer advokatvirksomhet?
– Det var jo sagt litt sånn flåsete, men det er jo bare at man skriver høyere regninger. Han ler litt. – Ellers var det ikke noe forskjell.
Friheten til å gjøre det man vil
Det er tydelig at frihet er viktig for deg. Hvorfor det?
«Ja, det er jo det. Jeg har aldri søkt noen embetsstillinger, enda jeg har blitt oppfordret her og der om å søke. Men det har aldri blitt sånn. Og jeg tror nok det er «friheten til å gjøre det man vil» som har vært viktig.»
Har det gjort at du har kunnet jobbe mer med hjertesaker?
«Ja, det har jeg gjort. Mange ganger har jeg tatt på meg håpløse saker for håpløse klienter. Og som ikke har vært salongfähig på noen måte. Ofte har jeg ikke tjent så mye på de sakene heller. Jeg mente at det var riktig å forsvare vedkommende, og at vedkommende hadde vært utsatt for et overgrep. Og jeg skulle nå gjøre mitt til å forsøke og renvaske han. Det har jeg ment var det rette.»
Hvor godt fungerer rettsvesenet i Norge?
Han ler. «De som vinner sakene synes at det er veldig fint. De, som har tapt, synes at det er det verste de har vært ute for. Jeg vet faktisk ikke helt, hva jeg skal si. Men jeg tror at det egentlig fungerer ganske bra. Nå har vi jo hatt en sterk konsentrasjon av både fylkeskommuner, kommuner og domstoler. I min oppvekst var det tre domstoler i Tromsø. Det var byfogden i Tromsø, som hadde byen. Men det var også sorenskriverne i Malangen og Lyngen. De hadde kontorsted i Tromsø., og det hele fungerte ganske bra. Nå er alt slått sammen. De har også fått med seg Senja tingrett på Finnsnes. Nå heter det «Senja og Nord-Troms tingrett». Jeg så nylig i avisen at sorenskriver Olsen i Senja tingrett vil reise søksmål mot myndighetene og kreve at Senja tingrett skal bestå. – Jeg har jo vært litt ute i verden og følt rettsvesenet innenfra både i Frankrike og Russland. I Frankrike behandles sakene med et til halvannet års varsel. Da jeg kommenterte dette og sa at det var jo håpløst lang tid, fikk jeg til svar at i Italia var det enda verre. .»
Hva tenker du om Norges domfellelser i den europeiske menneskerettighetsdomstolen?
«Nei, jeg tenker ikke så mye om det utover at det er flaut for Norge.»
Er rettsvesenets viktigste jobb er å beskytte individet mot staten og andre sterke aktører?
«Ja, det er riktig. Men det kan være enkelte småborgere som er fulle av faen og plager statens myndigheter. Og der har vi et fremragende advokatkontor som heter Regjeringsadvokaten som forsvarer staten.»
Språkøre
Han pleier å si at han snakker bokmål, og skriver nynorsk. Han mener det er noe med intonasjonen, iallefall startet han aldri å snakke Tromsødialekt. Som naturglad ungdom lærte han seg finsk, praktisk på kanoturer i Finland. Senere har han lært seg engelsk, tysk, fransk og russisk. På et samiskkurs i godt voksen alder lærte han et par tusen gloser, men dessverre festet det seg ikke slik finsken gjorde i ungdommen.
Hvor nyttig har språk vært i ditt yrke?
«Jeg fikk litt arbeid som ung advokat siden jeg kan russisk, men det var særlig på nittitallet, da var det stor business. Det var business fra norsk side og fra russisk side. Det var jo noen som skulle bli veldig rike veldig fort, og hadde behov for juridisk bistand. Og da var jeg der som en av flere norske advokater som kunne språket. I provinsen var jeg den eneste.»
Spent forhold til Russland. Amerikanske militærbaser i Norge
«Det er jo en mektig nabo naturligvis. Det er en lang grense i europeisk sammenheng, men det bor lite folk der. Vi har lagt forsvaret helt innunder USA, det hadde vi tidligere også, men da hadde vi ihvertfall et terskelforsvar med regimentene rundt omkring og med et kystartilleri, og så videre. Så det var ikke så lett å ta Norge. Pluss at Norge er en veritabel festning fra naturens side. Det skulle ikke være mulig å seile inn hverken til Trondheim, eller Bergen eller Oslo med et godt kystforsvar utenfor. Men tyskerne klarte jo det i 1940 og det skulle de absolutt ikke ha klart.
Hva tenker du om Norges forhold til USA?
«Våre myndigheter er veldig opptatt av å støtte USA. Vi er jo oppfattet som et vestlig land som alltid går USAs ærend. Når jeg reiser i Russland får jeg høre at vi er et lydrike under USA. Jeg vet nå ikke helt sikkert, men det er vel noe i det.»
Burde vi hatt et mer vennlig forhold til Russland?
«Det kunne vi godt hatt. Våre øverste statsledere med utenriksministeren i spissen har jo sagt at forholdet til Russland kan aldri bli hva det var. Det var jo en periode på nittitallet der vi hadde felles flåteøvelser. Og jeg har gått i tog på 17. mai i Tromsø med russiske marinegaster i borgertoget her i Tromsø. Men det er jo helt utenkelig i dag, vi er i Russland oppfattet som USAs forlengede arm. Og nå skal vi ha amerikansk flåtebase i Tromsø og vi har allerede flybaser her og der. Vi vil være veldig utsatt i en reell konfliktsituasjon.»
Norges forhold til Europa
«Jeg har sagt, og jeg sier det fortsatt, at vi må ut av EØS-avtalen. Jeg har jo sett at det er et tema i valgkampen, og arbeiderpartiets formann har gått ut og sagt at det ikke er aktuelt å røre ved avtalen. Men det er jo stortingsmennene som må føle dette sterkere enn andre, for de blir pålagt direktiver og forordninger fra Brussel og bare må implementere dem uten videre. Noe passer jo, men noe passer ikke.»
Hva har norges forhold til Europa å si for norsk rettsutvikling?
«Jussen er jo stort sett nasjonal. Men man må jo følge med i praksis i Den europeiske menneskerettsdomstolen, som er under Europarådet. Og jeg husker da Finland og Sverige hadde blitt medlem av EU så hadde vi et møte i De Nord-Nordiske Juristmøter, og da tok vi opp dette temaet, og det virket ikke som det påvirket dem så mye. Og så har man både Europadomstolen og EFTA-domstolen, som skal vurdere vår oppfyllelse av vilkårene. Jaja, jeg er såpass gammel at jeg tror på det nasjonale selvstyret.»
Man hører ofte, særlig fra politikere på venstresiden, at det er et problem at EØS-avtalen trumfer norsk arbeidslov.
«Ja, jeg tror det er riktig.»
Vaksinering
Jeg leste at du opplevde en massevaksineringskampanje i forsvaret som ikke gikk helt optimalt?
«Vi var utkommandert til å ta L-faktorvaksine en gang i uka i rekruttskolen. Og det skulle jo da beskytte mot alle former for influensa, og det gjorde det slett ikke. Tvert i mot hadde vi store fravær på grunn av influensa utover det året. Det verste var at jeg så i mannskapsavisa en gang utpå høsten at de hadde hatt svært gode erfaringer med L-faktorvaksina, men jeg har aldri hørt om den siden», sier han og ler.
Du har signert oppropet mot covidvaksinering av barn. Hva tenker du om vaksinene, og om vaksinering av ungdom og barn?
«Ja, blir de syke da? Vi blir alltid smittet av influensa men hvor syke blir vi? Tallene blir jo ikke offentliggjort. De er vanskelig å få tak i. Tidligere i pandemien forsøkte forskeren Kjetil Elvevold å få tak i tallene fra Tromsø, og det var jo helt umulig. Før ble det ansett som normalt at 7-800 døde av influensa hvert år. Stort sett tar det livet av de gamle og syke.»
Mot nedstenging og koronasertifikat
Du gikk ut tidlig under pandemien og beskrev situasjonen som hysterisk, og sa at du var imot nedstenging. 18 måneder senere, står du for det du sa?
«Ja, jeg tror vi har blitt det. Vi har jo en bestemt tid her på jorden. Jeg er født i 1941, så min tid kommer nok ganske snart. Så ja, jeg syns den står seg godt 18 måneder senere. Det er stort sett folk som ville ha dødd av noe annet, og de dør nok oftest med viruset, ikke av viruset. Legen Hans Husum skrev om dette tidlig i pandemien.»
Hva tenker du om nedstenging av samfunnet og koronasertifikat?
«En vederstyggelighet. At vi i et såkalt fritt land skal til stadighet testes og ha et sertifikat, nei…. Jeg betrakter korona som en litt skummel variant, men dog som en av de mange influensavirus som kommer hele tiden.«
Noen eksperter har kritisert håndteringen, og koronakommisjonen slo fast at nedstenging skjedde på tross av Grunnloven. Hva tenker du om hva slags situasjon vi er i juridisk?
«Professor Graver har jo ment at Grunnloven har blitt satt til side. Vi lever i ett såkalt fritt land, og da skal vi kunne gjøre ting uten å be om lov og ha sertifikater. Men å påberope grunnloven i en sånn sak… da skal du ha en tung sak. Det som er bekymringsfult for meg er at det er internasjonalt samarbeid om dette her, og det er jo bare enkelte land som skiller seg ut. Man sier at i Hviterussland har det vært fritt hele tiden. Hviterussland er ikke helt stuerent på mange måter, men har i det minste beholdt friheten så langt. Sverige tok tidlig en helt annen holdning enn vi og vi fikk vite hvor mange smittede og døde det var der. Jeg syns det ble brukt som propaganda for vår linje. Statsminister Solberg har jo høstet heder for nedstengingen. Det er ingen stortingskandidater nå som i løpet av valgkampen gikk inn for fortsatt nedstenging av samfunnet, men vi kan nok alikevel frykte for at det blir vanskelig nå fremover.»
Dette intervjuet ble gjennomført 10. september, i forbindelse med oppropet mot covidvaksinering av barn.
