oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Hver måned betaler LO-medlemmene en ganske stor medlemskontingent. Den går til å støtte tilsattes rettigheter på arbeidsplassen, konkret og generelt. LO betaler også mye penger til Arbeiderpartiets næringspolitikk, noe som ikke er så lett å forstå. Men hvorfor LO sentralt skal bruke av alle LO-medlemmenes månedlige innbetalinger for å betale penger til en kommersiell del av sporten i Norge, er det vanskelig å se noen god grunn til. Særlig når LO vil støtte et forbund som ikke vil følge de arbeidslivsreglene som LO legger i bånn. Uten at sportssjef Clas Brede Bråthen får fast jobb etter 17 år, er det ikke politisk mulig for LO å opprettholde bruken av medlemskontingenten til å støtte arbeidsgiverne i Skiforbundet til å motarbeide alt LO står for.
LOs sponsing av toppidrett er et eksempel på at klassekampen oppheves og at medlemmene i interesseorganisasjonene fratas organisasjonene sine mens lederne derfra smeltes sammen i et felles styringssjikt. Et viktigere samfunnstrekk enn rettsliggjøringa av politikken.
Sponsinga omstridt i LO
Tre forbundsledere stemte imot da LO-sekretariatet vedtok millionavtale med Norges Skiforbund. Daværende leder i LO, Gerd Kristiansen, ba om enstemmighet i LO-sekretariatet for å sponse hopplandslaget i 2016. Men tre stemte imot:
«EL og IT Forbundets leder Jan Olav Andersen, Fellesorganisasjonens leder Mimmi Kvisvik og leder i Transportarbeiderforbundet, Lars Johnsen, valgte alle tre å stemme nei da forslaget om å inngå en avtale med hoppseksjonen i Norges Skiforbund var oppe til avstemning i LO-sekretariatet mandag 12. september [2016]. Dette er en avtale med en varighet på tre år og med en ramme på 10 millioner kroner i året. Den innebærer at LO blir hovedsamarbeidspartner for hopplandslagene og også hovedponsor for Lillehammer under den nye norske hoppturneringen.»
Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet var «i sterk tvil om det er rett av LO å sponse landslag innen toppidretten. Her er det jo snakk om betydelige beløp over flere år.»
I 2019 inngikk LO-sekretariatet en ny avtale om å betale for norsk hoppsport til en kostnad på 39 millioner kroner, gjeldende fra 01.05.19-30.04.22.
LO-reklame side om side med våpensalg til Israel og Jemen
Både LO og den norske våpenprodusenten Nammo sponser de norske landslagshopperne. LOs største forbund, Fagforbundet, protesterer nå på at logoene til Nammo og LO står side om side:
– Vi er skeptiske til at LO skal profileres side om side med Nammo. Grunnen er at Nammo omgår norske våpeneksportregler, som forbyr salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig, borgerkrig eller risiko for krig. Vi misliker sterkt at Nammo gjør dette, blant annet gjennom datterselskap i utlandet, sier Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet til Fagbladet. ammunisjon fra Nammo har blitt solgt til Israel og land som er aktiv i krigen i Jemen.
LO-ledelsen bløffer om inntekter på 155 millioner for å sponse hopplandslaget
LO-sekretariatet opplyser at undersøkelser viser at hele 58 prosent av medlemsmassen ikke visste at LO sponser hopplandslagene. Det blei oppgitt at 77 prosent av medlemmene støtta sponsingen, 16 prosent var imot. Om det var av alle medlemmene, eller mindretallet på 42 prosent, blei ikke oppgitt.
Samtidig påstås det at LO tjener på denne avtalen, hele 155 millioner kroner. Det er fordi firmaet Sponsor Insight har beregna at verdien av synligheten er verdt 155 millioner kroner. Men dette er jo bare tull, dette er ikke penger og finnes ikke i noe reelt regnskap. Bare et beløp sponsorbransjen har finni på.
Kontingentpenger til ikke-faglige tiltak er bortkasta nettverksbygging
Det er merkelig at LO har så god råd at de har millioner å bruke på toppidrett. De kan umulig ha dokumentasjon på at sånn sponsing fører til flere medlemmer eller gjør LO til en mer kampkraftig organisasjon på arbeidsplassene. Sannsynligheten er større for at kampkrafta svekkes med at LO-ledelsen kommer i inngrep med stadig flere aktører som det er viktig å unngå konflikt med. Dette framstår mer som personlig nettverksbygging for ledelsen som får bedre grunnlag for en karriere utafor LO. Og som vi ser, sponsinga fører til politisk splittelse innad i LO.
Kan ikke sponse noen som motarbeider formålet
Det beste er å sette ned kontingenten framfor å sponse kommersiell toppidrett. Så kan medlemmene sjøl betale inn til det de vil. Men skal det først sponses, så må det være for noen som står for LOs politiske formål, ikke noen som motarbeider dem — som ledelsen i Norges Skiforbund. Som har holdt det gående med en midlertidig ansettelse i hele 17 år, gjentatt med jamne mellomrom og ikke har kommet opp med en grunn for det som reelt er en oppsigelse. Sannsynligvis fordi begrunnelsen ikke holder i en arbeidsrettssak.
Hva er det med Clas Brede Bråthen?
Bråthen er en høyt respekt leder for hopperne for begge kjønn og treneren. Tittelen er sportssjef. Det har ikke vært nevnt overgrep eller trakassering av utøvere og trenere fra Bråthen. Da burde han i så fall heller ikke ha fått fullført avtalen som går til etter skisesongen i 2022. Det er i administrasjonen og de tingvalgte lederne i Skiforbundet at han ikke er likt. Det skal være noe med «kommunikasjonsformen».
Det vil nok noen i Arbeiderpartiet i Mjøndalen, i tidligere Nedre Eiker kommune, også si. Bråthen var en av de Ap-medlemmene som stemte nei til sammenslåing med Drammen i kommunestyret i Nedre Eiker, i samsvar med det Arbeiderpartiet i kommunen gikk til valg på og som en folkeavstemning i kommunen om dette i 2016 sa nei til. Så snakka «noen» i Mjøndalen Ap sammen, og gikk mot både partiprogrammet de blei valgt på og folkeavstemninga. Bråthen er åpenbart en person som har ryggrad til ikke å bøye seg for de korrekte meningene til dem med makt. (Nedre Eiker fikk Ap-ordfører alt i 1908 (som landets første kommune?) og var inntil innlemminga i Drammen den eneste kommunen i landet der hovedgata heter Arbeidergata).
Så har han altså vært midlertidig ansatt i 17 år, han vil fortsette og hans underordna ønsker han. Bare ikke ledelsen i Skiforbundet.
Også Skiforbundet er en arbeidsgiver
Idretten og Skiforbundet er ikke bare en frivillig organisasjon der alle jobber gratis på fritida. Skiforbundet er som en bedrift med ansatte. Da gjelder arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøet i Skiforbundet er ikke av det beste viser en arbeidsmiljøundersøkelse der: Knusende mobbetall i Skiforbundet – alvorlig trist.
Mange lederstillinger i staten er ansatt på åremål i seks år, med mulighet til én forlengelse. Fotballtrenere har avtaler der de kan sies opp på timen hvis det blir for mange skåringer i feil mål. Bråthen har en administrativ stilling, og går neppe inn under noen av disse tiltaka.
LO-advokat Marit Håvemoen sier til TV2 Sport 20.08.21:
«Det er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig for midlertidig ansettelse i idretten at det er inntatt «sport» i stillingstittelen. Bråthen vil ha en rettslig avklaring på om han i den stilling som han har hatt siden 2004, med hovedsakelig administrative oppgaver, er omfattet av det unntaket som følger av arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse».
Forbundsleder i Handel og Kontor i Norge, Christopher Becham, uttalte til HK-nytt 8. september i år:
– 17 år i samme jobb er ikke lenger midlertidig. Vi anser Bråthen som fast ansatt. Dette er også et viktig prinsipp for HK i Norge, sier Beckham til NRK om Bråthen, som har vært sportssjef for hopperne siden 2004.
Skiforbundet må gjøre som de vil, men de kan ikke få penger av dem de motarbeider
Med penger kommer ikke frihet, men bindinger
Etter at Bråthen fikk mye mediesympati i begynnelsen, har nå flere sportsjournalister snudd og er opptatt av at Skiforbundet må få ansette hvem de vil, og at sponsorene ikke skal få bestemme idrettspolitikk eller hvem som skal ansettes. Ja, riktig. Men ingenting er gratis i slike sammenhenger. Den som får masse penger av noen, beholder ikke full frihet, men får bindinger. Kanskje ikke formelle bindinger, men reelle. Å praktisere ansettelsesregler og ansettelsesforhold i strid med sin velgjørers viktigste formål — trygge lønns- og ansettelsesforhold — går selvfølgelig ikke. Med Skiforbundets personalpolitikk er det meningsløst å inngå en sponsoravtale med LO, det burde de skjønt på forhånd.
LO kan bare ikke sponse Skiforbundets ansettelsespolitikk, ingen andre idretter eller bedrifter heller
Skiforbundet setter med denne ansettelsespolitikken LO i skammekroken. LOs aksept av denne personalpolitikken vil bli brukt mot LO i andre sammenhenger. Som at gode norske hoppresultater er viktigere enn LOs eget formål og rekrutteringsgrunnlag.
Med denne sponsinga beveger LO seg ut over sitt formål: Å arbeide for medlemmenes interesser i arbeidslivet. Som OBOS går også LO med dette ut over sine kjerneområder. I sin konsekvens er dette et uttrykk for at interessekampen i samfunnet svekkes, ved at alle interesser smelter sammen i en felles suppe i et nytt samfunnssjikt der stillinger og posisjoner skifter. Klassekampen oppheves, arbeiderne fratas organisasjonene sine og toppsjiktet avgjør politikken i bøttekottene der mediene aksepterer at ingenting skal rapporteres fra.
LO må slutte med sponsing av toppidrett. Hvis det skal betales ut mer kontingentpenger til Skiforbundet, må Bråthen få fortsette.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
