oss 100 kroner!
Av Trond Andresen.
Til dere lesere som vil at lover og regler som skal være bindende i Norge, suverent skal vedtas av vårt Storting. Da må man sjølsagt si opp EØS-avtalen, og erstatte den med en handelsavtale, noe som er fullt mulig..
Men inntil videre – siden det er uhyre vanskelig å komme seg ut av EØS innen overskuelig tid – kan man gjøre noe annet:
Trekke seg ut av implementerte direktiver og forordninger som man angrer seg på. Den avtalefesta reservasjonsretten kan tolkes til også å innebære «angrefrist».
Fra 24. september 2009, brev til Nei til EUs ekspert Dag Seierstad (SV):
Hvis Norge etter noen år finner ut at et EU-direktiv vi i utgangspunktet har satt ut i livet, fungerer så dårlig at vi nå ønsker å oppheve det for vår del: kan da Norge ifølge EØS-avtalen bruke reservasjonsretten på et slikt seinere tidspunkt?
Eller er det slik at direktivet aldri kan oppheves for Norges del, hvis vi ikke reserverer oss akkurat når vi skal sette det ut i livet?
Trond Andresen
Trondheim
Seierstad svarte:
1. Det er et viktig spørsmål Trond Andresen reiser. Jeg har ikke klart å se at det står noe i EØS-avtalen om at vi kan «angre» på at vi godtok et direktiv som vi etter hvert finner ut at vi ikke burde ha godtatt.
2. På den annen side står heller ikke det motsatte, at vi ikke kan angre.
3. Hvis vi før eller seinere skulle få en regjering med tæl i forhold til EU, burde en reservasjon etter at vi har gjort erfaringer med direktivet absolutt vært verdt å prøve. Husk at vi etter EØS-avtalen har rett til å angre på «hele avtalen». Vi kan som kjent si opp EØS-avtalen med ett års varsel. Reint logisk burde det derfor være mulig å «si opp» enkeltdirektiv. Men politikk er ikke logikk, så det ville bli nødvendig med tøffe forhandlinger for å få til noe slikt.
Dag Seierstad
Hvorfor i all verden skal tidligere aksept av et direktiv eller en forordning som man har gjort dårlige erfaringer med, være et «katolsk ekteskap» som aldri kan avsluttes?
Og hvorfor er tanken om at det skal være tillatt å trekke seg ut av et direktiv eller en forordning som fungerer dårlig, angivelig være umulig innafor EØS-avtalen?
Jeg gjenopplivet mitt forslag i 2017, og tok kontakt med professor i rettsvitenskap Peter Ørebech om det. Han støtter mitt syn. Dette resulterte i en kronikk fra ham i Klassekampen, som du kan lese her.
Men dette åpenbart interessante forslaget – som i det minste burde blitt gjenstand for en offentlig diskusjon – har ligget stein dødt siden 2009, også etter at jeg kontakta og fikk med meg Peter Ørebech.
Nå har det godt drøye 11 år.
Det finnes et galgenhumoristisk utrykk blant folk som prøver å få bedrifter til seriøst å vurdere et godt innovasjonsforslag, og som henvender seg til bedriften uten å møte den minste positive respons:
«Not invented here».
«Not invented here» praktiseres også av samtlige politiske partier. Samtlige.
Men OK, la meg avslutningsvis prøve å være konstruktiv. Det er ikke usannsynlig at det blir ei ny regjering til neste høst, med et like tungt innslag av Sp som Ap. Sp bør kjempe for at dette skal kunne gjøres. Og allerede nå utfordre AP på det. Vil Vedum det?
Og hva sier Rødt og SV? Fagbevegelsen?
For ikke å snakke om Nei til EU, som av en (for meg) uforståelig grunn har forholdt seg helt passiv til forslaget.
