Forbundet for NATOs krigsofre i Libya er stiftet

0
Khaled el-Amedi viser fram bilder av barna sine som ble drept av NATOs bomber i 2011.

På initiativ fra Khalid el Hamedi, en libysk statsborger som fikk hele sin familie utryddet av NATOs bombing i Libya og andre etterlatte, ble Forbundet for NATOs krigsofre i Libya stiftet nylig. I stiftelseserklæringen til forbundet heter det:

«Vi er innbyggere av Libya, og vi har blitt rammet av den smerten som den voldsomme krigen påførte vårt land i 2011. Denne krigen forårsaket uendelig smerte, det er vanskelig å måle størrelsen, konsekvensene og konsekvensene av den for nåtiden og fremtiden. Det er skader på sjel og legeme, sorg, elendighet og fortvilelse. NATO tvang folket til å bli vitne til massakrer; NATO knuste hjertene våre da de rammet landet med dødelige missiler. NATO ødela landet og spredte død over alt. NATO har ødelagt familier, hvis medlemmer er døde, er alvorlig skadde, forsvunnet eller emigrert. Det er en krig som eksploderte i en verden som styres av jungeloven der de svake knuses og deres stemmer ikke høres eller de ikke engang får lov til å snakke.»

Forbundet for de libyske krigsofrene vil kjempe for at ofrenes rettigheter skal bli anerkjent slik at de får kompensasjon for de tapene de har lidt, og at de skyldige i denne krigen blir stilt for retten, dømt og straffet.

«Vi kan ikke tillate at noen som utfører krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten unnslipper straff i samsvar med internasjonale avtaler og konvensjoner.»

Forbundet appellerer til FN, til Den internasjonale krigsforbryterdomstolen, Den europeiske menneskerettsdomstolen, Den afrikanske domstolen, Den arabiske liga og Den afrikanske union om å sørge for at de skyldige blir tiltalt, dømt og straffet.

Norge er blant de skyldige i denne krigen, og da først og fremst den rødgrønne regjeringa med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen. Uten behandling i regjering eller storting gjennomførte de 19. mars 2011 et kuppartet vedtak om at norske fly skulle bombe Libya. Og Norge var det landet som framfor noen andre bombet mest, og dermed også bidro mest til terror, død og ødeleggelser i Libya. Stoltenberg presterte til og med å si at denne bombinga var «en utmerket trening for våre flygere».

Det er disse beslutningstakerne og deres like i andre land Forbundet for NATOs krigsofre i Libya ønsker å stille til ansvar. Etter internasjonale konvensjoner burde de ansvarlige bli stilt for domstolen i Haag og bli dømt for sine forbrytelser, og Norge og andre NATO-land bør også opplagt dømmes til å betale Libya en meget betydelig krigsskadeerstatning.

Stoltenberg og Støre følte seg sikkert trygge på at de aldri vil bli stilt for noen internasjonal domstol for sine handlinger. Men så fort som maktforholda i verden forandrer seg, skal de ikke føle seg altfor sikre.

Vi glemmer aldri fascistens terror i Oslo og på Utøya. Uskyldige mennesker, og særlig barn og ungdom, ble drept med kaldt blod. Da denne grusomme forbrytelsen ble begått hadde Norge og våre allierte allerede drept og lemlestet et stort og ukjent antall mennesker i Libya, og deriblant de små barna til Khalid el Hamedi. Den terroren som rammet norske ungdommer burde gjøre oss i stand til å forstå hvor forferdelig NATOs terror var for barn og voksne i Libya.

 

Les også:

Hvem vedtok bombinga av Libya i 2011?

Det er nødvendig med et nasjonalt oppgjør om Libya-krigen

Libyakrigen – den største politiske skandalen i moderne norsk historie

Sjøl om krigen mot Libya i Norge var den rødgrønne regjeringas ansvar, må vi ikke glemme at alle partiene på det daværende stortinget støttet forbrytelsen etter at vedtake var fattet. Og vi må ikke glemme at vår nåværende utenriksminister fortsatt er stolt over denne forbrytelsen:

Eriksen Søreide: Stolt av Norges krig i Libya

sirte eriksen soreide_edited-1

Sirte var en moderne og velfungerende by inntil Norges allierte på bakken, med Norges flystøtte, reduserte den til en ruinhaug.

Les Eriksen Søreides tale her.

 

Forrige artikkelTyrkia beskyldes for å rekruttere IS-medlemmer i tusentall til sin krig mot Afrin i Syria
Neste artikkelHjelpeorganisasjonene og terroren: Å komme til dekket bord
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).