oss 150 kroner!
Nesten ti prosent av statsbudsjettet vil gå til militære formål, ifølge regjeringens budsjettforslag for 2027. Til den bejublede tannhelsereformen er det derimot ikke satt av én eneste krone.
Det er foreløpig ikke avsatt penger til tannhelsereformen i statsbudsjettet for 2027. I kontrast til dette skal milliardene strømme friksjonsfritt inn i norsk opprustning og våpenstøtte til Ukraina.
På dette området er alle stortingspartiene enige. De har bundet seg til masta etter at de sommeren 2026 inngikk et bredt forsvarsforlik med en ramme på 1 854 milliarder kroner fram til 2036. «Historisk enighet» og «En sjelden oppvisning i samarbeidsånd», skrøt partiene og pressen da det største norske opprustningsprosjektet siden den kalde krigen ble presentert.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herVed en nærmere gjennomgang av Forsvarsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2027 finner vi følgende hovedtall for neste års militære satsing:
191,68 milliarder kroner er foreslått bevilget til forsvarssektoren i 2027, en økning på rundt 12 milliarder fra 2026. Dette tilsvarer 3,4 prosent av BNP, inkludert den militære støtten til Ukraina, og om lag 8,4 prosent av det samlede statsbudsjettet. I tillegg kommer betydelige bevilgninger til formål som kombinerer sivile og militære hensyn.
Leser man departementets begrunnelse for opprustningen, kunne den like gjerne vært skrevet av NATOs egen avdeling for PR og kommunikasjon. Med en så bred enighet på Stortinget er det lite som tyder på at det blir store endringer eller vesentlige innvendinger fra de andre partiene før budsjettet vedtas før nyttår.
Fundamentet for denne politikken ble lagt allerede i forsvarsforliket i utenriks- og forsvarskomiteen i juni 2024. Forliket skapte en illusjon om at det er mulig å bygge et defensivt nasjonalt forsvar innenfor NATOs rammer.
Russland og Kina er trusselen – USA er vennen
Ikke overraskende er Russland utpekt som den største trusselen mot Norge. Det er denne trusselvurderingen som legitimerer de enorme bevilgningene til Forsvaret.
Forsvarsdepartementet skriver:
«Russland forblir den dimensjonerende trusselen mot norsk sikkerhet, og innretter seg for en langvarig konfrontasjon mot Vesten. Mot Ukraina fortsetter Russland krigføringen med uforminsket styrke. Samtidig trapper Russland opp operasjoner og virkemidler mot Europa i form av cyberangrep, sabotasjeaksjoner, forsøk på politisk påvirkning og press, og bygger økt militær evne langs NATOs grenser».
Også andre land trekkes fram som trusler:
«Trusselen om cyberangrep mot kritisk infrastruktur fra aktører som Kina, Russland, Iran og Nord-Korea vedvarer, og omfanget av russiske sabotasje- og påvirkningsoperasjoner mot mål i Europa har økt markant det siste året. Russland har vist større vilje til å ta risiko for å destabilisere og undergrave vestlige samfunn, blant annet gjennom sabotasjeaksjoner og bruk av stedfortredere.»
USA blir derimot fortsatt framstilt som Norges viktigste allierte:
«Samtidig er videreutviklingen av forsvarssamarbeidet med USA en prioritet for regjeringen. Det er en viktig målsetting å opprettholde det transatlantiske forholdet og amerikansk engasjement i Europa. Det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet mellom USA og Norge er tett, utviklet over tiår, og støtter opp under både norske og amerikanske sikkerhetsinteresser. USAs militære bidrag til det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet er avgjørende. Tross endringer i transatlantiske relasjoner er samarbeidet med USA fortsatt en viktig bærebjelke i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.»
Forestillingen om Russland og landets allierte som fiender, mens USA er vår beste venn, preger altså norsk forsvarspolitikk på tvers av partigrensene.
I Forsvarsdepartementets redegjørelse finner vi ingen kritisk vurdering av USAs rolle i verden. Det står ikke et ord om amerikansk våpenstøtte til Israels krigføring i Palestina, angrepet på Iran, undergravingen av det internasjonale rettssystemet og FN-institusjonene eller USAs imperialistiske politikk i Latin-Amerika.
Departementet registrerer bare «endringer i transatlantiske relasjoner», «amerikansk press mot Grønland» og «håndteringen av situasjonen i Hormuz-stredet».
Det er ingen tegn til at Forsvaret er villig til å revurdere sitt grunnleggende verdensbilde, som år etter år bygger på et skarpt skille mellom «autoritære stater» og «demokratiske stater». Verden deles inn i gode og onde. Trump-perioden er kanskje ubehagelig, men synes å bli behandlet som et forbigående fenomen snarere enn som en anledning til å stille grunnleggende spørsmål ved Norges sikkerhetspolitiske avhengighet av USA.
Fortsatt støtte til våpen til Ukraina
Regjeringen skriver:
«I 2027 foreslår regjeringen at rammen for sivil og militær støtte til Ukraina videreføres på 85 milliarder kroner. Dette øker den samlede rammen for Nansen-programmet til minst 344 milliarder kroner i perioden 2023–2030. Regjeringen foreslår at den militære støtten skal utgjøre 70 milliarder kroner i 2027, hvorav 50 mrd. kroner vil gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri».
Gjennom Nansen-programmet, blant annet via ordningene JUMPSTART og PURL, finansierer Norge også støtte til Ukraina som omfatter amerikanskprodusert militært materiell. I perioden 2024–2026 gikk minst 25 milliarder kroner til denne typen støtte.
Hele 50 milliarder kroner skal altså brukes gjennom internasjonale initiativer og innkjøp fra ukrainsk industri. En betydelig del av midlene vil kunne tilfalle utenlandske våpenleverandører, blant annet amerikanske, tyske og britiske produsenter. Flere av disse leverer også våpen til Israel.
Pengedryss over de hemmelige tjenestene
Etterretningstjenesten kan se fram til en økning på 400 millioner kroner, til totalt 5,3 milliarder. Dette kommer i tillegg til eventuelle hemmelige amerikanske bidrag til tjenestens omfattende virksomhet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får på sin side en økning på 250 millioner kroner, tilsvarende 13 prosent.
Fortsatt støtte til amerikanske tenketanker – fem millioner kroner
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 har Forsvarsdepartementet ført opp tre amerikanske tenketanker som mottakere av tilskudd:
| Amerikansk tenketank | Foreslått tilskudd |
| The Atlantic Council of the United States | 3 600 000 kr |
| Center for a New American Security (CNAS) | 378 000 kr |
| Center for Strategic and International Studies (CSIS) | 450 000 kr |
| Sum | 4 428 000 kr |
Den samlede rammen for sikkerhetspolitiske tilskudd til amerikanske og europeiske tenketanker er oppgitt til om lag fem millioner kroner.
I tillegg foreslås det bevilget 14,9 millioner kroner til NATOs innovasjonsfond.
Fortsatte statssubsidier til Chemring, Nammo og Kongsberggruppen
Regjeringen vil også bruke betydelige beløp på å øke produksjonskapasiteten i norsk og europeisk forsvarsindustri. Forsvarsdepartementet skriver:
«For å støtte og stimulere til økt produksjonskapasitet i norsk og europeisk forsvarsindustri, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 516 mill. kroner.»
Satsingen gjelder særlig produksjon av rakettmotorer til missiler og avansert militært sprengstoff.
I budsjettforslaget finner vi tre sentrale norske forsvarsbedrifter som mottar eller er knyttet til slik støtte. To av dem er uttrykkelig knyttet til de nye tiltakene for 2027.
Chemring Nobel AS kan få inntil 309 millioner kroner i 2027, inkludert et tilskudd på 154,7 millioner kroner. Forsvarsdepartementet skriver:
«Regjeringen foreslår å tildele inntil 154,7 mill. kroner til Chemring Nobel AS. Tilskuddet skal bidra til raskere modning av prosjekt for å øke produksjon av militære eksplosiver gjennom etablering av nytt anlegg og for å kunne danne grunnlag for en eventuell investering medio 2027.»
Dette gjelder det omstridte anlegget i Hurumsmarka i Asker, der Chemring planlegger å bygge det som er omtalt som Europas største sprengstoffabrikk.
Den samlede støtten til de to særskilte prosjektene for Chemring Nobel og Nammo er oppgitt til 654 millioner kroner fordelt over 2027 og 2028. Finansieringen er avhengig av at prosjektene får støtte fra EU.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er blant mottakerne av tidligere støtte som skal ferdigstilles.
Samtlige partier har tidligere stemt for å subsidiere disse tre våpenprodusentene med til sammen 450 millioner kroner. Palestina-aktivister har i flere år advart mot at våpen og våpendeler fra norsk forsvarsindustri kan ende opp i Israels krigføring mot palestinerne.
Jeg har tidligere påpekt dette i Fædrelandsvennen 13. august 2026: SV, MDG og Rødt driver et dobbeltspill når de framstiller seg som Palestina-venner, samtidig som de støtter subsidier til våpenfabrikker med mulige forbindelser til Israels krigføring.
Jeg fikk svar fra Rødts utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes. Han benekter ikke de faktiske forholdene, men viser til at vedtaket inngår i et politisk forlik. Forlik eller ikke – prøv å forklare dette for ofrene i Gaza.
I et innlegg i Fædrelandsvennen 18. august 2026 skriver Moxnes:
«Deretter presset vi regjeringa til å innføre nye vilkår i støtteordningen, som skal sikre at produksjonskapasiteten går til forsvaret av Norge, Ukraina og nærstående land, og ikke til angrep utført av land som Israel. Dette er første gang i nyere tid at venstresiden har lyktes med å legge føringer for norsk våpenindustri. ØA virker uinteressert i dette. Ifølge han er dette noe jeg «hevder». Selv om det er Stortingets vilje som her slås fast, og som regjeringa må rette seg etter.»
Men hvor finner vi disse «føringene fra venstresiden» i det foreslåtte statsbudsjettet? Det er ikke nok å vise til politiske formuleringer dersom det ikke følger med tydelige og etterprøvbare vilkår som sikrer at støtten ikke bidrar til våpenleveranser til Israel.
Det gjenstår å se om venstresiden vil stille konkrete krav når budsjettet behandles, eller om partiene nok en gang stemmer for uten vesentlige endringer. Og ved å stemme for dette forsvarsbudsjettet, gjør alle de rød-grønne partiene ansvarlig for dette krigsbudsjettet.
Tannhelsereformen: Store løfter, null kroner
Regjeringens budsjettforslag viser et tydelig politisk prioriteringsmønster. Til opprustning, militær støtte til Ukraina, etterretning og våpenindustri settes det av enorme summer. Tannhelsereformen, som har fått bred politisk oppmerksomhet og blitt møtt med store forventninger, får foreløpig ikke én krone. NRK skriver: «Hvor raskt dette kan gjennomføres, blir avhengig av årlige budsjettforhandlinger. Det er ikke satt av penger i årets budsjett.»
Mens opprustningen er hugget i stein, er tannhelsereformen som skrift i sand.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
