I stedet for å jakte på entydig bekreftelse på risiko

Det vitenskapelige grunnlaget for langt strengere regler for utbygging av mobilmaster er nå ugjendrivelig – fordi loven forplikter til å ta hensyn til risiko framfor endelige bevis. Endelige bevis er teoretisk umulig, mens bevisene for økt risiko er mange og sterke. Og her får du noen flere.

Denne teksten ble publisert av den tyske opplysningsorganisasjonen diagnose:funk den 26.10.2026. Her får du den på norsk med mine [klammeparenteser].

(Original: Mobilfunkmasten und Gesundheit: Drei neue Studien bestätigen die Notwendigkeit einer Vorsorgepolitik – Statt Entwarnung Bestätigung der Risiken, https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail?newsid=2430, 26.10.2026)

Tre nye studier om mobilmaster og helse taler for føre-var-hensyn og en politikk for minimering av stråling ved utbygging av mobilinfrastruktur. Studiene, som gjelder skolebarn og beboere, gir bevis på helserisiko og bekrefter tidligere studier. Forskerne etterlyser forebyggende vernestiltak, større avstander til anlegg der det er sensitive, og ytterligere langtidsstudier. Studiene reiser spørsmålet om strålevernpolitikken i tilstrekkelig grad tar hensyn til langsiktig helserisiko. Hva er styrken ved disse studiene, hva er svakhetene?

Kommunikasjonsmaster i boligområdet – den optimale løsningen for hvem?Bilde: BI Mobilfunk Stuttgart-West

Motstanden mot bygging av kommunikasjonsmaster fortsetter. Diagnose:funks pressegjennomgang rapporterer nesten ukentlig om tvister i kommuner. De protesterende innbyggerne blir forsikret av ordførere og av det føderale strålevernkontoret at det ikke fins grunn til bekymring. Grensene beskytter deg. Men siden 2004 utføres det ingen studier i Tyskland på virkningen fra kommunikasjonsmaster på befolkningen som bor i området rundt. Det foreligger åpenbart ingen interesse fra statens side for slike studier, spesielt ettersom mobilkommunikasjon ble erklært som en overordnet offentlig interesse. Årsaken: Mobilinfrastruktur danner et fundament for digitalisering av alle samfunnsmessige prosesser, kommunikasjon, industri og militæret. Dette skal det ikke stilles spørsmål ved. Ikke minst ved å samle inn høye avgifter (50 milliarder euro i 2001) har staten forpliktet seg til å fremme denne teknologien. Derfor er helsevirkningene fra kontinuerlig bestråling fra mobilbasestasjoner fortsatt ikke tilstrekkelig undersøkt.

To sentrale studier

De siste 10 årene har det vært to høykvalitets studier av kommunikasjonsmaster: studien av Falcioni et al. (2018) fra Ramazzini-instituttet (Italia) som undersøkte kreftutvikling, og ATHEM-3-studien, Gulati et al. (2024, Omtale [på tysk] i EMF:Data), der kromosomavvik blir påvist. Den sistnevnte ble utført av forskere fra de medisinske universitetene i Wien og Bratislava. Vår EMF:datadatabase inneholder omtrent 35 studier som påviser negative virkninger. Resultatene fra tidligere studier blir det fortsatt ikke tatt hensyn til når man setter opp mobilmaster. Det ville kreve strenge bestemmelser for å minimere strålingen utfra føre-var-prinsippet.

I stedet for helt klar bekreftelse av risiko

Nå har det dukket opp tre nye studier. Undersøkelsen til Chokeli et al. (2026) finner bevis på genetiske endringer hos skolebarn nær mobilmaster – ved eksponering godt under gjeldende grenser. Studien til Hussain et al. (2026) demonstrerer at mange uspesifikke symptomer på sykdom øker rundt basestasjoner. [«Uspesifikke» betyr at de ikke er særegne for spesifikke lidelser.] En gjennomgang gjort av Dogra et al. (2026) dokumenterer mulige biologiske virkningsmekanismer og forskningshull, spesielt hva gjelder barn og gravide. Dogra et al. tar for seg ikke bare mobilmaster, men også mobiltelefoner.

Studien til Chokeli et al. fra 2026 publisert i Scientific Reports undersøkte 200 barneskolebarn fra åtte skoler i Malaysia. Resultatet: Jo høyere målt belastning av radiofrekvent stråling i skolemiljøet, jo hyppigere forekom det mikrokjerner i munnens slimhinneceller. Mikrokjerner regnes som biomarkører for kromosomskade og genomisk ustabilitet. Sammenhengen var statistisk signifikant. De lave eksponeringsnivåene er spesielt bemerkelsesverdige: Den målte effektflukstettheten varierte fra rundt 83 til 1888 μW/m². Selv den høyeste verdien lå dermed under ICNIRP-referanseverdien på 10 W/m², som gjelder for visse mobilfrekvenser, med en faktor på omtrent 5 000. Alle målte belastninger lå dermed under gjeldende grenseverdier. Forfatterne ser på dette som en grunn for føre-var-tiltak. De anbefaler at det innføres verneavstander fra skoler ved planlegging av plassering av mobilbasestasjoner, at eksponering for radiofrekvent stråling tas i betraktning i miljøvurderinger og at det brukes kablede tilkoblinger i utdanningsinstitusjoner så langt det er mulig.

En andre studie, av Hussain et al. (2026), undersøkte 278 voksne i den irakiske byen Hilla. Folk som bodde mindre enn 300 meter fra mobilmaster hadde større sannsynlighet for å rapportere søvnløshet, svimmelhet, og andre klager enn folk mer enn 500 meter unna. Forskerne anbefaler en avstand på minst 500 meter fra bolighus. De etterlyser også reduksjon i eksponering og bedre informasjon til befolkningen. Forfatterne gir en forskningsoversikt over andre studier av kommunikasjonsmaster som vi i diagnose:funk tidligere ikke var klar over.

En tredje artikkel, utgitt av Dogra et al. (2026) i Frontiers in Public Health, vurderer forskningsresultater om smarttelefonbruk og kommunikasjonsmaster fra 2015 til 2025. Den beskriver bevis på oksidativt stress, mulig DNA-skade og utviklingsrisiko, spesielt fra eksperimentelle studier av mobiltelefonbruk. Funnene om graviditet, hjerne og reproduksjon kommer hovedsakelig fra studier av kroppsnær eksponering og ikke fra mobilmaster. Resultatene fra studier av mobiltelefonbruk kan ikke enkelt overføres til å gjelde for langsiktig eksponering av eksterne felt fra basestasjoner. Forskningen på mobilbasestasjoner har betydelig flere hull enn forskningen på bruk nær kroppen av smarttelefoner. Studiene av virkningene av avstand til mobilbasestasjoner rapporterer sammenhenger mellom høyere eksponering og endrede markører for oksidativt stress. Forfatterne understreker det spesielle behovet for beskyttelse av barn og gravide. De krever at gjeldende grenseverdier må revurderes jevnlig og at man må unngå unødig interferens fra ulike sendere.

Alfonso Balmori publiserte i 2022 en gjennomgang av nåværende forskningsstatus om mobilmaster. Vi dokumenterte >>> Resultatene på vårt nettsted.

Vitenskapelig usikkerhet er ikke et argument mot føre-var

Vi har fått Chokeli og Dogra sine studier gjennomgått og vurdert av redaksjonen i ElektrosmogReport. I følge den bør resultatene tas på alvor, men er ikke avgjørende bevis på en årsakssammenheng, spesielt på grunn av visse svakheter. De to befolkningsstudiene (Chokeli, Hussain) er tverrsnittsstudier som har begrenset validitet på grunn av begrenset registrering av eksponering og noen mulig forstyrrende faktorer. Dogra sin gjennomgang finner at den samlede forskningssituasjonen er motstridende og at det mangler langtidsstudier av høy kvalitet. Disse svakhetene er imidlertid ingen grunn til å se bort fra resultatene deres om risiko. Tvert imot bør de nettopp derfor følges opp med videre studier. Alle tre studiene forsterker trenden som er at senderne gir helserisiko.

Det er nettopp den tilsynelatende usikkerheten som er et argument for å anvende føre-var-prinsippet. Det er for lengst på høy tid med en strålevernpolitikk som ved planleggingen av mobilinfrastruktur tar hensyn til mulige langsiktige risikoer, i stedet for å vente på definitive bevis for årsaken til helseskader. Å være føre-var betyr ikke at en risiko først må bevises. Det betyr at politikken må ta vitenskapelig baserte indikasjoner på risiko på alvor og treffe strålingsminimerende tiltak der det er mulig for å unngå eksponeringer. Sett under ett bekrefter studiene av virkninger fra kommunikasjonsmaster risikoene og krever at det treffes tiltak mot denne faren.

>>> Chokeli R. et al. (2026): Anmeldelse i EMF:Data

>>> Dogra S. et al. (2026): Anmeldelse i EMF:Data

Chokeli R. et al. (2026): Environmental radiofrequency exposure and genotoxic biomarkers in schoolchildren: a cross-sectional analysis. Scientific Reports.
https://doi.org/10.1038/s41598-026-60822-1

Dogra S. et al. (2026): A review of potential health risks of radiofrequency electromagnetic field exposure from mobile phones and base stations in children and pregnant women. Frontiers in Public Health, 14:1915745. https://doi.org/10.3389/fpubh.2026.1915745

Hussain et al. (2026): Cell Phone Tower Radiations and Associated Health Hazards in Hilla City, Babylon, Iraq. Advances in Applied Biological Research, 2026; 3 (1) doi:10.48165/aabr.2026.3.1.06 , https://www.emf-portal.org/de/article/64511

Mer informasjon [på tysk]

Interview mit Prof. W. Mosgöller: Veiledning til bygging av sendere – mer aktuelt enn noen gang før. „Roaming, also ein Netz für alle, könnte in der Bevölkerung schlagartig die Exposition mit hochfrequenten elektromagnetischen Feldern reduzieren.“

Altenried: Bürgerwerkstatt zu Standortsuche für Mobilfunkmast.  For første gang en prosess med delstatsmoderert innbyggermedvirkning i diskusjonen om en mobilmast.

(Oversatt av Einar Flydal 27. oktober 2026, med tillatelse fra diagnose:funk)