oss 150 kroner!
Natt til tirsdag skjøt Russland ballistiske missiler mot Kiev i to bølger. Luftforsvarets talsmann Jurij Ihnat sier at det ble brukt opptil 16 Iskander-M eller S-400-missiler, og at Russland de siste to ukene har konsentrert missilangrepene mot Kiev, nå fordelt på flere bølger gjennom natten. En kvinne på 46 år er meldt drept, og minst 21 er skadet. Ett av målene var Sørbroen over Dnepr.
Ordfører Klitsjko bekrefter at broen er truffet og stengt, og at metroen mellom Osokorky og Tsjervonyj Khutir er stanset. Kyiv Independent melder at minst ett missil traff og etterlot et stort hull, slik at broen er stengt for både veitrafikk og metrotrafikk. Ihnat sier at brudekket kan repareres, men at det vil ta tid.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herSørbroen er en av Kievs viktigste broer over Dnepr og bærer både veitrafikk og metrotrafikk. Den ble også angrepet 1.–2. oktober. Tidligere angrep på broene i Kiev har ifølge flere kilder vært gjort med droner og glidebomber, mens denne gangen ble ballistiske missiler brukt, og publiserte bilder viser et stort hull i brubanen. Hvor omfattende skadene er, er ikke offentliggjort, men Kiev har allerede godkjent midlertidige kryssinger av elva, og regjeringen har bedt om raskere reparasjoner. Zelenskij sier at forsinkelser i luftvernstøtten gjør slike angrep mulige.
Mye tyder på at hensikten er å bryte logistikken til de ukrainske styrkene øst for Dnepr. Det meste av tungt materiell, fra granater til panser og drivstoff, fraktes med jernbane, og jernbanen må krysse elva på broer. Angrepene mot Sørbroen rammer imidlertid vei- og metrotrafikken, ikke ordinære godstog.
Lokomotivene
Parallelt fortsetter krigen mot jernbanen. TASS regner ut at Ukraina siden februar 2022 har mistet rundt 600 lokomotiver, omtrent 17 prosent av flåten, at rundt 500 gikk tapt fra januar 2025 til september 2026, og at omtrent 300 av dem gikk tapt i 2026. Tallene er basert på ukrainske regjeringsopplysninger, og flåten var rundt 3 500 før krigen. Ukraina oppgir selv at 533 lokomotiver tilhørende Ukrzaliznytsia og 75 private er skadet, at 310 ble skadet i 2026 og at reservene er nesten oppbrukt. Jernbanedirektør Pertsovskyj anslår tapene til 37–40 lokomotiver i måneden. Kiev forhandler om erstatninger fra europeiske land med samme sporvidde. Mye tyder på at Russland ikke trenger å ødelegge alle for å lamme systemet, og går halvparten tapt, blir kapasiteten så redusert at logistikken ved fronten rammes hardt. Det er ikke nådd, men tempoet øker.
Krigsrett og mobilisering
Mens Kiev står under press fra luften, strammer myndighetene inn hjemme. Rada har vedtatt å forlenge krigsrett og generell mobilisering med 90 dager fra 31. oktober, til 29. januar 2027. Det er den 21. forlengelsen, og Zelenskij undertegnet lovene mandag. Regjeringen har dessuten publisert vedtak nr. 1328 om nye regler for fritak, som endrer kvotene for hvor mange ansatte i kritiske bedrifter som kan fritas fra verneplikt. Under utkastet advarte Sammenslutningen av ukrainske byer mot å kutte fritakene for arbeidere innen energi, vann og transport, som holder byene i gang. Mye tyder på at myndighetene forsøker å presse ut det som er igjen av arbeidskraft, og at det skjer i en situasjon som blir stadig mer kritisk.
Klitsjko, som Radaen innkalte til høring forrige uke, står midt i den spenningen. Han styrer ikke luftvernet og sitter i en by der kraftverkene ikke lenger kan produsere strøm, og der hele strømforsyningen kommer fra andre regioner. Han har anklaget sentralmakten for å blokkere finansiering.
Stubb og Støre ringte Putin
Tirsdag ringte Finlands president Stubb og Norges statsminister Støre Putin, på finsk og norsk initiativ. Samtalen er det første direkte kontaktpunktet mellom en vesteuropeisk leder og Kreml siden Macron i juli 2025, og Kreml tok imot den som nabolandenes ledere, ikke som EUs representanter. Den fulgte etter Oslo-møtet 20. oktober og Putins møte med Witkoff i St. Petersburg 21. oktober.
Ifølge Kremls referat ønsket partene velkommen at trepartssamtalene mellom Russland, Ukraina og USA gjenopptas i Abu Dhabi i første halvdel av november, og at de skal ta opp sikkerheten for Russland og Ukraina etter en fullstendig opphør av kamphandlingene. Putin gikk gjennom situasjonen i konfliktsonen og krigens «grunnleggende årsaker». En rettferdig og varig fred er ifølge referatet bare mulig hvis Russlands legitime interesser tas i betraktning fullt og uten betingelser, og han kalte EUs og NATOs politikk konfronterende. Stubb og Støre bekreftet betydningen av folkeretten og sjøfartsfriheten i Østersjøen og Nord-Europa. De tre avtalte å holde direkte telefonkontakt. Stubb og Støre understreket samtidig at landene vil fortsette å støtte Ukraina.
Formuleringen «uten betingelser» er det som skiller seg ut. Moskva har ikke flyttet seg. Tilbudet fra Oslo, der Russland skulle velge mellom Donbas mot et NATO-medlemskap for Ukraina eller en frysing uten medlemskap, ble fra russisk side vurdert som lite nyttig, og Telegraph melder at Putin ventes å kreve at NATO trekker seg tilbake til 1997-grensene. Europas ønske om en våpenhvile er noe Moskva stadig sier nei til. Peskov sa mandag at samtalene ikke betyr noen begrensninger på militære handlinger.
EU-lånet på 70 milliarder
Samtidig møter et nytt EU-lån motstand. Zelenskij har bedt om 70 milliarder euro for neste år, hvorav rundt 45 milliarder kan komme gjennom en ny EU-låneordning. Ungarn, Tsjekkia og Slovakia vil stå utenfor garantiene, og Bulgaria har også valgt å stå utenfor. En tysk diplomat kalte ifølge Politico holdningen en «absurditet», siden de samme landene krever stor støtte fra EU-budsjettet. Det forrige lånet på 90 milliarder euro er finansiert gjennom felles EU-gjeld på kapitalmarkedene, med garanti i EUs langtidsbudsjett, og de tre landene sto utenfor ordningen.
Selv ikke tilhengerne av en hard linje er optimistiske. Garri Kasparov skriver i Telegraph at Putin vil beseire Ukraina hvis ikke Europa griper den siste sjansen. Han ber om raske våpenleveranser og at russiske statsmidler tas i bruk, og advarer om at Ukraina vil tape hvis penger og våpen ikke kommer umiddelbart. Hvis lånet godkjennes, er det ifølge en vurdering trolig ikke nok til å bære Ukraina gjennom neste år, og det kan bli brukt opp rundt våren.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
