oss 150 kroner!
Alastair Crooke beskriver i denne samtalen med Judge Napolitano et langvarig prosjekt for å etablere en enkelt vestlig-ledet verdensorden, en orden som krever å kutte folk fra familie, samfunn og nasjonal suverenitet. Han sporer dens moderne form gjennom den nykonservative bevegelsen og sionismen, og argumenterer for at krigene i Ukraina, Iran og Jemen ikke er separate konflikter, men instrumenter for samme design.
Samtalen skjer på bakgrunn av Crookes artikkel: The ‘War of Grand Design’ Transforms to More Narrowly Bolster US Hegemony.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herAlastair Crooke:
«Det er et design for verdensstyre. Og det skulle bli ledet av vestlig sivilisasjon. Da Rubio talte i Athen, sa han at det vi må gjøre er å komme tilbake. Vesten må dominere. Den må være sivilisasjonen som setter reglene, som setter malen for en verdensorden. Alle verdiene vi trodde vi hadde, lov, moral, alt dette, redelighet i næringslivet, alt bare eliminert.
Men likevel fortsetter det, ideen om at det er utenkelig at det kunne finnes en verden der Vesten ikke gir ordrene. Det startet delvis med opplysningstiden. Det startet med stiftelsen av Illuminati. Det startet med Sabbatai Zevi. Det startet med frimureriet. Det startet med Hellfire Clubs. Alle disse bevegelsene og andre konvergerte sammen mot ideen om ett globalt styre.
Vi måtte bevege oss bort fra forbindelsene folk hadde med familie, med sitt samfunn, med sitt land, og kutte alle de tingene. Det var veldig klart. Rousseau gjorde dette veldig klart i opplysningstiden: Vi måtte fjerne religionen. Vi måtte fjerne forbindelsene til familie, de tingene som holdt oss i sin makt, med samfunn, med alle de organisasjonene. Vi måtte fjerne dem og bli ett element i dette. Og han sa at vår religion nå skal være den mekaniske fornuften.
Til slutt, delvis på 1890-tallet, flyttet det seg til Amerika og ble neocon-bevegelsen. Det flyttet seg til Europa. Det flyttet seg til Midtøsten som sionisme. Alle disse krigene vi står overfor, tilsynelatende separate, distinkte individuelle kriger, Ukraina, Iran, i Jemen, er egentlig del av en enkelt struktur, et enkelt forsøk. Det store designet ønsker å bruke disse til å påtvinge den ene verdensordenen. Hvorfor mot Iran? Hvorfor mot Russland? Fordi de er sivilisasjonsstater. Men fordi Vesten var i ledelsen i næringslivet og i pengeaffærer, ville det bli styrt av oligarkene kombinert med den politiske ledelsen på den tiden for å kontrollere oss alle».
Judge Napolitano:
«Som du påpeker i denne artikkelen, helt tilbake til 1846, sa Storbritannias statsminister, Benjamin Disraeli, at verden styres av skjulte krefter, og ingenting har endret seg».
Alastair Crooke:
«Akkurat. Akkurat. Og ingenting har endret seg. Og han ga denne advarselen flere ganger til parlamentet og sa at det finnes bevegelser som smelter sammen som har til hensikt å påtvinge oss dette, og selvfølgelig har de enorme ressurser. Den eneste tingen som har endret seg siden den tiden var, husker du, på den tiden, i den tidlige 1800-tallet, rundt Disraelis tid, ble de familiære finansstrukturene i Europa vanvittig rike. De tjente formuer på krigen mot Napoleon. De tjente formuer på å støtte krigen i Amerika på begge sider. De finansierte krigen mellom Japan og Russland.
Alt dette var der, og de tjente massevis av penger. De var mektigere enn staten. Det runde bordet til Lord Milner ble etablert omtrent på den tiden og skrev de facto Balfour-erklæringen som etablerte Israel. Det ble ikke skrevet av regjeringen, men av Balfour. Han hadde ingenting med det å gjøre.
Det var denne gruppen av ekstremt velstående folk som hadde tilgang til etterretning og til forsvarsystemet, som opererte over regjeringen og dikterte regjeringens utenrikspolitikk. Og alt dette er del av det store designet, hvis du vil, for å svekke de kreftene som er mot Vestens dominans, et vestlig verdensstyre, med det ultimate målet som selvfølgelig er Kina».
Alternativet til oligarkisk styre er en verden av suverene nasjoner som samarbeider for fred, vitenskapelig fremskritt og økonomisk utvikling. Ingen nasjon har rett til å diktere menneskehetens fremtid. Valget står mellom evig geopolitisk konfrontasjon og en ny orden basert på gjensidig utvikling.
