oss 150 kroner!
Donald Trump varslet om nye angrep på Iran da han i en tale 23. oktober sa: «Vi kan gjennomføre en ny liten Operation Epic Fury, eller de vil være enige. Hvis de er smarte, vil de bare si: La oss sette i gang med sakene».
Iran har advart om at ytterligere amerikansk aggresjon kan sette amerikanske datasentre, AI-anlegg og undersjøiske kabler over hele Vest-Asia i fare, og true milliarder i investeringer og regional digital tilkobling.
Av Ivan Kešić, PressTV.
Den 10. oktober 2026 utstedte generalmajor Mohsen Rezaei, sekretær for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd, en klar og kategorisk advarsel som kunne omforme strategiske beregninger i hele Vest-Asia-regionen.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herI et eksklusivt intervju med Press TV uttalte Rezaei at dersom Washington iverksetter en ny aggresjonshandling mot Iran, kan amerikanske eiendeler over hele regionen – inkludert datasentre, kunstig intelligens-anlegg og undersjøiske kabler – bli potensielle mål.
Han beskrev disse eiendelene som pulsen i den amerikanske økonomien i regionen der den opprettholder unormalt tung militær tilstedeværelse, og satte verdien deres til mer enn 2 billioner dollar.
Bemerkningene, som kom midt i fortsatt amerikansk krigshissing, markerer en betydelig utvidelse av Irans avskrekkingsposisjon, og utvider rekkevidden utover konvensjonelle militære mål til å omfatte den digitale infrastrukturen som ligger til grunn for den økonomiske transformasjonen i Persiabukta.
Å forstå hva som står på spill krever at man undersøker den kritiske infrastrukturen som potensielt er i faresonen, de amerikanske selskapene som er dypt involvert i å bygge og drifte den, de enorme amerikanske investeringene som strømmer inn i regionen, og de vidtrekkende økonomiske konsekvensene som enhver forstyrrelse av disse sammenkoblede systemene kan utløse.
Fra militær avskrekking til digital målretting
Den øverste iranske sikkerhetsfunksjonærens bemerkninger, som ble gitt under et eksklusivt intervju sendt på Press TV, signaliserte en nøye kalkulert eskalering i Irans strategiske budskap.
General Rezaei uttalte at USA har svært verdifulle eiendeler i De forente arabiske emirater og rundt Hormuzstredet, og la til at Iran ennå ikke hadde utpekt disse eiendelene som mål.
Han advarte imidlertid om at hvis USA angriper Iran igjen, vil mange av disse undersjøiske kablene, datasentrene, kunstig intelligens-anleggene og en rekke andre steder bli ødelagt.
Vurderingen om at denne infrastrukturen er verdt mer enn 2 billioner dollar understreker dens sentrale rolle i USAs militære og økonomiske tilstedeværelse i Vest-Asia.
General Rezaei understreket også at Iran bevisst hadde holdt tilbake noen av sine militære kapasiteter under den 12 dager lange krigen i juni i fjor, mens de utplasserte mer omfattende kapasiteter under den påfølgende førti dager lange aggresjonen. Han advarte om at hvis et nytt angrep skulle skje, ville Iran svare med en betydelig større og mer omfattende plan.
Hans bemerkninger ble etterfulgt av uttalelser fra andre iranske sikkerhetsmyndigheter. En tjenestemann hevdet at hver feilberegning mot Iran hadde resultert i et stort nederlag for motstanderen, og advarte om at enhver ytterligere feil ville åpne nye fronter og bringe enda større overraskelser.
Sårbarhetens geografi: Hvor infrastrukturen ligger
Den digitale infrastrukturen som general Rezaei identifiserte er konsentrert i en håndfull land hvis nærhet til iransk territorium definerer både deres kommersielle verdi og deres strategiske sårbarhet.
De forente arabiske emirater er vertskap for regionens mest modne datasenterøkosystem, med store anlegg i Dubai og Abu Dhabi, inkludert hyperskala-skyregioner som drives av amerikanske selskaper som Amazon Web Services, Microsoft Azure og Oracle.
Saudi-Arabia, det største fremvoksende markedet for hyperskala infrastruktur, har klynger i Riyadh, Jeddah og Dammam, der Google Cloud driver en region i Dammam og Oracle vedlikeholder to regioner i Jeddah og Riyadh.
Qatar har utviklet betydelig innenlandsk kapasitet i Doha, inkludert Microsoft Azures Qatar Central-region og Google Clouds Doha-region, i tillegg til lokalt drevne fasiliteter som MEEZAs M-Vault-campuser og Ooredoos Syntys-plattform.
Bahrain, en av de første statene i Persiabukta som tiltrakk seg en stor amerikansk hyperskaleringsleverandør, er vert for en AWS-region som ble lansert i 2019, mens Kuwait jobber med en Google Cloud-utbygging med tre identifiserte byggeplasser sør for Al-Mutlaa, i Jaber Al-Ahmad og i landbruksområdet Al-Sulaibiya.
Oman, som posisjonerer seg som en internasjonal tilkoblingsport, har datasentre i Watayah i Muscat, Knowledge Oasis Muscat, Duqm og Salalah, sistnevnte kombinert med en landingsstasjon for sjøkabler.
Jordan, selv om det står utenfor Det persiske gulfsamarbeidsrådet, har investert i innenlandsk vertsinfrastruktur i Amman gjennom operatører som Umniah og DAMAMAX, som fungerer som et forbindelsespunkt mellom Levanten og Persiabukta.
Hvert av disse anleggene ligger innenfor rekkevidde av iranske militære kapasiteter, og konsentrasjonen av dem i et relativt lite geografisk område forsterker den potensielle effekten av enhver forstyrrelse.
Amerikanske teknologiselskaper: Dypt forankrede interessenter
Amerikanske teknologiselskaper er ikke perifere deltakere i den amerikanske militære infrastrukturen i regionen, men de er dens arkitekter og viktigste mottakere.
Amazon Web Services driver skyregioner i Bahrain og De forente arabiske emirater, med De forente arabiske emirater-regionen betegnet me-central-1 og lansert i 2022.
Microsoft Azure vedlikeholder to regioner i De forente arabiske emirater – De forente arabiske emirater nord i Dubai og De forente arabiske emirater sentralt i Abu Dhabi – i tillegg til regionen Qatar sentralt i Doha og en region i Saudi-Arabia som utfyller de etablerte fasilitetene.
Google Cloud driver regioner i Dammam i Saudi-Arabia og Doha i Qatar, og Kuwait-prosjektet går videre gjennom identifiserte byggeplasser.
Oracle har etablert skyregioner i Jeddah og Riyadh, pluss en Abu Dhabi-region, og har inngått samarbeid med Ooredoo for å levere uavhengige skytjenester i Qatar gjennom Oracle Alloy-plattformen.
Utover hyperskalere tilbyr Equinix operatørnøytrale samlokaliserings- og samtrafikktjenester i De forente arabiske emirater og Oman, IBM og Huawei deltar i det bredere infrastrukturmarkedet, og G42, den Abu Dhabi-baserte AI- og skygruppen, har mottatt en investering på 1,5 milliarder dollar fra Microsoft for en minoritetsandel.
De kommersielle forholdene mellom amerikanske skyleverandører og regionale operatører er i økende grad samarbeidsbaserte: lokale selskaper leverer land, strøm, regulatoriske forhold og driftstjenester, mens amerikanske firmaer tilbyr skyplattformer, programvare og datasystemer.
Denne gjensidige avhengigheten betyr at enhver forstyrrelse i den fysiske infrastrukturen vil slå tilbake på bedriftenes balanser på begge sider av Atlanterhavet.
Investeringsomfang: Milliarder forpliktet, milliarder i faresonen
De økonomiske forpliktelsene som amerikanske teknologiselskaper og myndighetene i Persiabukta har gitt til denne digitale infrastrukturen er svimlende store.
Microsoft har forpliktet seg til 15,2 milliarder dollar i De forente arabiske emirater i perioden 2023 til 2029, som omfatter utvidelse av sky- og AI-infrastruktur i samarbeid med G42 og Khazna Data Centers, inkludert utplassering av mer enn åtti tusen GPU-er.
Google Cloud og Saudi-Arabias offentlige investeringsfond annonserte et felles initiativ på ti milliarder dollar for å bygge og drive et globalt AI-knutepunkt i Saudi-Arabia gjennom det lokale teknologiselskapet Humain.
Amazon Web Services har annonsert en saudiarabisk skyregion støttet av en planlagt investering på omtrent 5,3 milliarder dollar, i tillegg til sine bredere forpliktelser i Midtøsten på totalt 5,47 milliarder dollar.
Oracle planlegger å investere 1,5 milliarder dollar for å utvide sin skyinfrastruktur i Saudi-Arabia, som et supplement til de eksisterende regionene Jeddah og Riyadh.
Innen AI-databehandlingssektoren er G42s Stargate UAE-campus, utviklet med OpenAI, Oracle, NVIDIA, Cisco og SoftBank, designet for en kapasitet på fem tusen megawatt, og den første klyngen på to hundre megawatt forventes innen 2026.
Saudi-Arabias NEOM-prosjekt inkluderer en AI-fabrikkcampus på femten hundre megawatt utviklet av DataVolt, og Humains AI-datasentre i samarbeid med AWS og AMD er under bygging med to hundre megawatt kapasitet.
Den bredere regionale rørledningen inkluderer 2,6 gigawatt datasenterkapasitet under aktiv utvikling og 13,8 gigawatt under planlegging, som skal firedoble regionens installerte base innen 2030.
Disse tallene representerer ikke bare bedriftsinvesteringer, men den fysiske legemliggjørelsen av en strategisk satsing på at Persiabukta kan bli et globalt knutepunkt for kunstig intelligens og skytjenester.
Konsekvenser av forstyrrelser: Kaskaderende økonomisk skade
Skulle Iran følge opp advarselen om å angripe denne kritiske amerikanske teknologiinfrastrukturen, vil de økonomiske konsekvensene strekke seg langt utover den umiddelbare ødeleggelsen av fysiske eiendeler.
Den digitale økonomien i Persiabukta er avhengig av uavbrutt tilkobling, og regionens datasentre fungerer som noder i et globalt nettverk som bærer anslagsvis 10 billioner dollar i daglige finansielle transaksjoner bare gjennom sjøkabler.
Enhver forstyrrelse av selv en del av denne infrastrukturen vil umiddelbart påvirke skytjenester som myndigheter, finansinstitusjoner og bedrifter over hele regionen er avhengige av.
Erfaringene fra de tidligere angrepskrigene gir en forsmak: Da AWS-anlegg i De forente arabiske emirater og Bahrain ble angrepet, rapporterte selskapet strukturelle skader, strømbrudd og vannskader fra brannslukkingsystemer, med avbrudd i kjerneskytjenestene og én tilgjengelighetssone som fortsatt ikke kunne gjenopprette tilgang til vertsbaserte ressurser måneder senere.
Angrepet på AWS-infrastrukturen ble beskrevet som det første kjente tilfellet av et amerikansk datasenter som ble forstyrret av militæraksjon, en presedens med betydelige implikasjoner for risikovurdering i bedrifter.
Utover den direkte skaden har krigene allerede vist sekundære effekter: Qatar, som produserer omtrent tretti prosent av verdens heliumforsyning, stoppet produksjonen under krigen mot Iran, noe som forstyrret en kritisk innsatsfaktor for halvlederproduksjon og doblet spotprisene.
Forsikringsmarkedene har reagert med alarm, og standard kommersielle poliser utelukker vanligvis krigsrisiko, noe som har latt selskaper og deres partnere i Persiabukta absorbere tap som kan komme opp i titalls milliarder.
For statene i Persiabukta selv, hvis økonomiske diversifiseringsstrategier er avhengige av å tiltrekke og beholde teknologiinvesteringer, ville enhver vedvarende forstyrrelse undergrave tilliten som disse strategiene hviler på.
Hormuzstredet: Undersjøisk dimensjon
Den digitale infrastrukturen som er i faresonen strekker seg under Hormuzstredet, hvor minst fem store undersjøiske fiberoptiske kabelsystemer bærer det overveldende flertallet av interkontinental internettrafikk mellom Asia, Persiabukta og Europa.
Disse kablene – inkludert FALCON-systemet, det internasjonale nettverket for Persiabuktabroen og TGN-Gulf-systemet – danner ryggraden i regionens tilkobling til globale nettverk.
Den juridiske statusen til disse kablene er entydig: Hormuzstredet måler omtrent tjueen nautiske mil i bredden på sitt smaleste punkt, og de kombinerte territorialfarvannene til Iran og Oman, som hver strekker seg over tolv nautiske mil, overlapper hverandre fullstendig, slik at det ikke er noe åpent hav overhodet.
I henhold til internasjonal sjørett tilhører suvereniteten over havbunnen og undergrunnen innenfor disse territorialfarvannene utelukkende kyststatene, og fartøyenes rett til gjennomfart omfatter ikke legging av fast infrastruktur som internettkabler.
Irans tidligere hevd av suverene rettigheter over denne infrastrukturen, inkludert tillatelseskrav, transittavgifter og eksklusiv kontroll over kabelvedlikehold og reparasjon, representerer en juridisk posisjon forankret i sundets ubestridte geometri.
Den praktiske implikasjonen er at selskapene hvis kabler passerer iransk territorialfarvann må operere innenfor rammene etablert av Den islamske republikk, en realitet som vestlige analytikere i økende grad har erkjent.
Irans kontroll over denne undersjøiske infrastrukturen utgjør en form for innflytelse som opererer uavhengig av militære evner, et faktum som forsterker betydningen av Rezaeis advarsel.
