oss 150 kroner!
Regjeringa har satt seg et mål om å øke omsetningen av lokalmat- og drikke til 25 milliarder kroner innen 2035. Flere fylkeskommuner har satt offensive mål om kjøp av lokalmat for å bidra til å nå dette målet. Det har jeg skrevet om her:
Regjeringa bør jo virkelig være klar over at dette målet blir vanskelig å nå med EØS-avtalen.
Regelverket setter en stopper for det, og dette veit sjølsagt regjeringa! Så dette målet er vel som mange andre mål de setter ikke verd mer enn papiret det er skrevet på.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herVi har skrevet om det her:
Den 7.oktober gikk overraskende nok NRK ut med dette:
Dobbelt regnskap
Når kommuner og staten skal kjøpe inn varer, må de følge strenge regler for offentlige anskaffelser.
Hovedregelen er at store innkjøp skal ut på anbud. Dette gjøres for at alle leverandører skal ha en rettferdig og lik mulighet til å vinne kontrakten.
For Ringsaker betyr dette i praksis at de kun har lov til å kjøpe inn inntil 20 prosent av maten lokalt, utenfor de store, sentrale innkjøpsavtalene. Resten må kjøpes inn fra de store, etablerte aktørene.
Sveadalen forklarer at grensen skaper hodebry i hverdagen.
– Vi må hele tida sørge for at vi har kontroll på at vi holder oss innafor 20 prosent, forklarer Sveadalen.
– Jeg må føre et dobbelt regnskap for å ha kontroll på at vi gjør dette innafor lovverket.
Sveadalen forklarer at grensen skaper hodebry i hverdagen.
– Vi må hele tida sørge for at vi har kontroll på at vi holder oss innafor 20 prosent, forklarer Sveadalen.
– Jeg må føre et dobbelt regnskap for å ha kontroll på at vi gjør dette innafor lovverket.
https://www.nrk.no/innlandet/strengt-regelverk-setter-en-stopper-for-lokalprodusert-mat-1.18046712
Jeg skreiv dette i artikkelen jeg referere til over:
I stedet for én stor rammeavtale på all mat til kommunen, kan avtalen deles opp geografisk eller produktbasert (f.eks. egne avtaler for bakerivarer, kjøtt eller grønnsaker). Dette gjør det mulig for mindre, lokale produsenter å gi tilbud.
Det går an å sette strenge miljø- og kvalitetskrav: Kommunen kan stille krav til kort transporttid, ferskhet, modningsgrad eller lavt klimaavtrykk under transport. Slike objektive krav vil i praksis ofte favorisere kortreist og lokal mat, uten at man bryter loven ved å eksplisitt kreve en «lokal adresse».
Så kan man foreta direkte kjøp under 500.000 kroner: For mindre, frittstående innkjøp til enkeltskoler, sykehjem eller arrangementer der verdien holder seg under 500.000 kroner ekskl. mva., står kommunen fritt til å handle direkte fra den lokale bonden eller leverandøren.
Men da må man merke seg at det er ikke lov å kunstig dele opp en stor kontrakt i mindredeler kun for å snike seg under denne beløpsgrensen.
Her har kommuner og fylkeskommuner mye å lære av hverandre, hvordan vi kan styrke den lokale beredskapen, sjølforsyninga og matberedskapen.
Det hadde sjølsagt vært det beste å si opp EØS-avtalen, da hadde vi stått fritt til å handle det vi ville fra hvem vi ville, men det er det svært liten vilje til blant våre politikere.
NRK artikkelen har innhentet uttalelser fra regjeringa ved statssekretæren om dette og skriver videre:
Regjeringen håper kommende EU-endringer kan gi større handlingsrom for norske kommuner, sier Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Ragnhild Sjoner Syrstad.
Ifølge statsråden er det nå er et nytt regelverk på trappene fra EU.
– Når det blir endra, så vil det også kunne komme endringer på denne 20-prosentregelen, forklarer Syrstad.
Statssekretæren forsikrer om at dette er en problemstilling de er bevisste på, og at de vil fortsette å jobbe for å påvirke regelverket i retning av norske interesser nede i Brussel.
Så spørs det da om vi kan påvirke regelverket i Brussel slik at det kan passe bedre med våre interesser og mål. Det burde folk sentralt vite at er svært vanskelig, eller kanskje bedre å si umulig.
Erfaringer tilsier at det er ikke noen enkel jobb. Jeg tenker at det beste ville vært en oppsigelse av EØS-avtalen. Vi må kreve at våre politikere gjør dette.
