oss 150 kroner!
Nye EU-krav som setter vindkraft over naturen, er på trappene i Norge.
Når EU-parlamentets industri- og energikomité stemmer igjennom dette med et knusende flertall (57 av 68 stemmer), så ruller de ut den juridiske dampveivalsen som vil knuse all lokal motstand mot vindkraft og monstermaster i norske dalfører.
Dette vedtaket er en direkte videreføring av EUs REPowerEU-plan (og endringene i Fornybardirektivet, RED III).
Jussen er krystallklar:
EU har lovfestet at utbygging av fornybar energi og tilhørende kraftnett (som Statnetts 420 kV-linjer) skal presumeres å være av overstyrende allmenninteresse.
Hva betyr det i praksis?
Det betyr at i en rettssal eller i en klagebehandling, vil hensynet til biologisk mangfold, naturvern, reindrift eller lokalsamfunnets protester automatisk tape. Særnorsk naturvernlovgivning (som Naturmangfoldloven) og lokale plan- og bygningslover blir juridisk underordnet EUs overordnede markedskrav om å flytte kraften dit den trengs mest.
Når EU snakker om «raskere tillatelser» og kortere saksbehandlingstid, betyr det i realiteten å fjerne innbyggernes demokratiske rettigheter.
De innfører såkalte «Renewable acceleration areas» (akselerasjonsområder for fornybar energi).
Innenfor disse sonene blir miljøkonsekvensutredningene redusert til et minimum, og fristene for å klage blir så korte at lokale aksjonsgrupper eller kommuner ikke har en sjans til å stanse prosjektene.
Hvis saksbehandlingen tar for lang tid, slår prinsippet om «tyst samtykke» inn. Prosjektet blir godkjent automatisk fordi byråkratiet ikke saksbehandlet det raskt nok for EU.
EU-kommisjonen har allerede merket denne nettpakken som EØS-relevant. Det betyr at i det sekundet forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet er ferdige, tikker direktivet rett inn på bordet til den norske regjeringen.
Gjennom EØS-avtalens Artikkel 3 (lojalitetsplikten) plikter Norge å lojalt innføre dette.
Forskjellen på Energipakke 4 og den nye Nettpakken:
Energipakke 4 (RED III / Fornybardirektivet) innførte prinsippet om at selve kraftproduksjonen (vindturbiner, solparker) skal presumeres å være av overstyrende allmenninteresse. Den ga klarsignal til å overstyre naturhensyn for å bygge ut selve energikildene.
Den nye Nettpakken (Grid Action Plan) tar dette prinsippet og overfører det direkte på infrastrukturen og strømnettet (transmisjonsnett, transformatorstasjoner og gigantiske motorveilinjer som 420 kV-linjene til Statnett).
Selv om Energipakke 4 ga forrang til fornybar kraft, støtte utbyggerne fortsatt på en gigantisk flaskehals:
Saksbehandlingstiden for selve strømnettet
Det hjelper ikke EU at et vindkraftområde blir godkjent raskt, dersom det tar 10 år med kommunal saksbehandling, ekspropriasjonsklager og lokale miljørettssaker for å bygge monstermastene som skal frakte strømmen ut av dalføret.
Dette nye vedtaket kutter denne siste nødbremsen.
EU lovfester nå at nettutbygging og nettforsterkning automatisk har forrang over nasjonale saksbehandlingsregler og lokale miljøkrav. Det fjerner i praksis kommunenes mulighet til å trenere prosjekter gjennom reguleringsplaner. Dette viser nøyaktig hvordan EU jobber metodisk for å tette alle smutthull:
– 2018 (Energipakke 3):
De overtok styringen av markedet og prisene via ACER.
– 2021–2024 (Energipakke 4 / RED III):
De lovfestet at fornybar kraftproduksjon overstyrer naturvern.
– Akkurat nå (Nettpakken):
De vedtar at strømnettet og infrastrukturen skal ha nøyaktig samme aggressive forrang, slik at Statnett og Tensio (Trøndelag) kan tvinge igjennom motorveiene uten at lokale verneinteresser eller kommunale saksbehandlingsregler kan forsinke prosessen.
Prinsippet ble altså etablert i Energipakke 4, men det som skjer nå er at EU ruller den samme juridiske dampveivalsen over selve sentralnettet for å sikre at energimotorveiene ut av landet blir bygget i ekspressfart.
Når Senterpartiet (og andre parti) reiser rundt på bygda og lover «lokalt eierskap», «levende bygder» og at kommunene skal beholde den endelige vetoretten mot vindkraft, så vet de utmerket godt at de lyver.
Energipakke 4 og denne nettpakken er designet for å overkjøre nettopp det kommunale vetoet.
EØS-avtalen er ikke et statisk handelssamarbeid, det er en dynamisk, overnasjonal statsmakt som stykkevis og delt spiser opp norsk suverenitet.
Jeg gjentar:
– Først tok EU kontrollen over strømprisen via Energimarkedspakke 3 og ACER i 2018.
– Nordsjøkablene ble lagt for å fôre markedet.
Med energipakke 4 kom prinsippet om overstyrende allmenninteresse der lokaldemokratiet må vike for vindturbiner.
– Og nå bruker de denne nye nettpakken til å fjerne den siste juridiske hindringen slik at Statnett og Tensio (Trøndelag) fritt kan raseer utmarka vår for å bygge energimotorveiene Brussel krever.
Jussen fra EU har gjort Stortinget til tilskuere og norske kommuner til rettsløse tilretteleggere.
Siri Hermo
