oss 150 kroner!
Klima er med strategisk regelmessighet tema i mediene over hele kloden. Her på hjemmebane er klimarealistenes Dr. philos Erik Bye en aktiv debattant som på Derimot for en tid siden lurte på: Hvordan en hel verden kan bli lurt trill rundt?
Av Erik B. Næss (Teknolog) Oslo.
Bye bød ikke på noen enkel forklaring på spørsmålet, men et svar eller en forklaring kan ligge i hans betraktning av klimanarrativet som falskt.
Begrepet narrativ, signaliserer i seg selv upresishet og narreri – med utall av synonymer og assosiasjoner i den retning. Kanskje kan det forklare hvorfor ‘narrativ-begrepet’ i de seneste år også er blitt moderne i norske medier ved at ‘redaktør-styrte’over hele kloden derved etablerer et slags alibi når hele eller halve sannheter ligger skjult i sett av kriterier og parametre de selv (redaktørene) hverken har oversikt over – eller forstand på.
Den store skrekk og gru-trusselen for klimaet er påstanden om global oppvarming. Fra en spekulativ gjennomsnittstemperatur for vår klode på 14˚C blir det hevdet at en temperaturstigning på 1.5 – 2˚C vil kunne føre til en redselsfull katastrofe for kloden. Men det hefter en anomali ved den viktigste premiss for denne påstanden – til selve temperaturbegrepet.
I alle påstander og grafer FN-panelet ICCP og ulike forsknings-instanser har benyttet, og bruker, for å ‘illustrere’ global oppvarming er temperaturene konsekvent blitt angitt i Celsiusgrader, ˚C. Det var den svenske astronom Anders Celsius som i 1742 foreslo en gradestokk som etter innspill fra botaniker Carl Linnaeus endte opp med en null, 0 for frysepunktet, og gradtallet 100 som kokepunktet for vann. Det var en litt mer forståelig logikk ved celsiusskalaen enn ved F og R skalaene [(Fahrenheit) / (Rankine &Réaumur)] så ˚C er ikke bare blitt den internasjonalt rådende, men en slags allmenn ‘standard-dimensjon’ som til og med av noen forståsegpåere benevnes Centigrades. Noen vitenskapelig forankring har celsius-skalaens 0-punkt nettopp ikke.
Det var østerrikeren Ludvig Boltzmann og briten William Thomson som hver for seg, men samtidig, i annen halvdel av 1800-tallet stilte seg spørsmål om det var en nedre grense for temperatur. De forsket seg frem og identifiserte:
Det absolutte nullpunkt
(tilnærmet temperaturen i verdensrommet)
Det ble formålstjenlig å bruke Celsius-skalaen for å uttrykke / illustrere den nye null-’dimensjonen’ for de (Boltzmann & Thomson) fant den absolutte 0-temperaturen langt nede under celsius-nullen, hele 273,16˚ Celsius graderinger ‘nedenfor / under’ det stedet Celsius hadde plassert sin 0 (null) ved frysepunktet for vann.
Det absolutte nullpunkt var å finne s. på – 273,16 (minus)˚C (i det følgende i denne artikkel – uten desimalene)
For sin bragd ble Thomson adlet av sin dronning Victoria, og ble Lord Kelvin. Naturvitenskapen fikk tilført begrepet Kelvin, K med benevnelse T. Gasslovene og de fire termodynamiske lover kom på plass, og disse lover er grunnlaget for alle relatérbare tilstandsendringer i hele universet med Tsom temperaturfaktor ved alle variasjoner.
Det absolutte nullpunkt betyr selvfølgelig at det ikke kan bli kaldere enn dét; men bare for ordens skyld: det finnes altså ikke negative K-verdier. Alt av temperaturer ligger over 0K, men for å få vite hvilken K-verdi vi befinner oss på ble det, for å uttrykke K, ble det praktisk å bruke den samme skala-gradering som Celcius hadde benyttet.
Med andre ord. og for å presisere:
Det absolutte nullpunkt, 0 K (null K)ligger i celcius-inndelingen 273 gradpunkter under det punkt hvor Celcius valgte å sette sin 0 (der vannet fryser).
Følgelig er 0 ˚C= 273K.
Skal vi uttrykke K-verdier over eller under 0˚C må vi legge til eller trekke fra, fra 273K.
Dette betyr at kloden påståtte gjennomsnittstemperatur 14˚C i K blir: 273 +14 = 287K
A : Skullekloden bli 1K (1˚C) varmere får vi 287+1 = 288K og følgelig er det bare blitt 1/287 (K-deler) varmere. (15˚C)
B : Skulle kloden bli nok 1K (1˚C) varmere får vi 288+1 = 289K følgelig er den blitt 1/288 (K-deler) varmere. (16˚C)!
Dramatisk? Nei, selvfølgelig ikke, fordi vi nå forholder oss til det naturvitenskapelige utgangspunkt for temperatur, 0 K!
Når vi ovenfor lar klodens snitt-temperatur, 287K
i runde A: øke fra 287K til 288K dvs. med en faktor på 1/287, skriver:
1(én) tohundreogåttisyvdel, som desimaltall: 0,00348K
i runde B: øke fra 288K til 289K dvs. med en faktor på 1/288, skriver:
1(én) tohundreogåttiåttedel, som desimaltall: 0,00347K
Vi får altså en neglisjerbar tilstandsendring som i praksis ikke er målbar, men den ‘uskyldige’ lille verdi i brøken er ute og gjør seg gledende i forholdet mellom innstrålt energi fra solen (vår eneste energikilde) og utstrålt energi fra kloden til verdensrommet. Det inngår et utall av energi-prosesser i nevnte forhold, men i sum er det alltid naturlig tilpasset balanse mellom inn- og utstråling. TILPASSET! Hvordan vet vi dét?
Jo, fordi Ludvig Boltzmann ikke ga seg med å ha funnet det korrekte nullpunktet. Han stod også for termodynamikkens nulte [0.] lov(ikke relatert til K) og inspirerte serberen Jozef Stefan som også var interessert i strålings-fenomener. Et samarbeide mellom de to førte til Stefan Boltzmanns lov hvis uttrykk ikke hører hjemme i denne artikkel, men hvor den viktigste faktor er T^4
(T K opphøyet i 4. potens) Et tresifret tall, nnn^4, blir en ‘astronomisk’ effekt-faktor.
Selv de beskjedne T verdier som er benyttet ovenfor blir avgjørende i opprettholdelse av perfekt global energibalanse ved utstråling fra klodens til verdensrommet.
Eksempel:
288^4 = 6 879 707 136 6 milliarder 879millioner 707tusen 136
287^4 = 6 784 652 161 6 milliarder 784millioner 652tusen 161
Den ‘høye’ grafen nedenfor er basert på kelvin-dimensjonen og har innfelt en tilfeldig valgt graf basert på celsius-skalaen med verdier mellom (minus) – 5 til +3˚C. Den illustrerer hvordan en celsius-graf alltid forvrenger virkeligheten; ˚C- kurven vil nærmest bli flat i kelvin-‘dimensjonen’. Gjør man alle ˚C verdier i en celsius-graf om til K-verdi vil kelvin-grafen vise en tilnærmet rett linje. Den påstand våges her at dette forhold gjelder for alle grafer som er blitt presentert i celsiusgrader gjennom hele klimafarsen.
Det gjentas: Alle temperaturvariasjoner i ˚C blir tilnærmet en rett strek i en kelvin-basert graf. Som et betimelig apropos bør det være lettvint å forsyne / supplere alle Celsius-termometre med K angivelser over et spenn fra eksempelvis minus 50˚C : . 223/(220)K og 110˚C : . 383/(380)K
Disse fakta burde sette sluttstrek for klimapropagandaen, Parisavtalen, alt av CO2 avgifter og ‘klimaøkonomiske virkemidler for øvrig.
Alle innen (det naturfaglige) realfags-akademia på videregående, høyskoler og universiteter i Norge og i resten av verden bør være innforstått med dette. Hvorfor tier de stille?
Med vennlig hilsen,
Erik B. Næss
Innlegget står for forfatterens regning og er ikke nødvendigvis redaksjonens syn.
