oss 150 kroner!
Tyske bilprodusenter gjennomfører historisk store kutt i arbeidsplasser på grunn av sterk konkurranse fra kinesiske elbiler (spesielt BYD og andre).
Volkswagen vurderer å kutte opptil 100.000 jobber (ca. 15% av den globale arbeidsstyrken) og stenge fire fabrikker i Tyskland: Hannover, Zwickau, Emden og Audis anlegg i Neckarsulm.
Audi planlegger å kutte 7.500 jobber i Tyskland innen 2029.
Bosch skal kutte 13.000 stillinger i bildivisjonen innen 2030.
Den tyske bilbransjeorganisasjonen VDA har oppjustert prognosene og regner nå med ytterligere 125.000 tapte jobber det neste tiåret (i tillegg til ca. 100.000 som allerede er borte). Tysk bilindustri har historisk sysselsatt rundt 800.000 direkte, pluss millioner i underleverandørkjeden.
Kinesiske produsenter (ledet av BYD) utkonkurrerer europeiske biler på pris samtidig som de matcher eller overgår dem på teknologi. De har fordeler som lavere lønnskostnader, store statlige subsidier og vertikalt integrerte forsyningskjeder.
Tyske produsenter har investert milliarder i overgangen til elbil, men undervurderte både hvor raskt markedet i Europa ville vokse og hvor fort kineserne ville skalere globalt. Resultatet er underutnyttet kapasitet på nye elbilfabrikker og fallende lønnsomhet på tradisjonelle forbrenningsmotorer. Høye energipriser i Tyskland og strenge reguleringer bidrar også.
Financial Times: German carmakers embark on historic job cuts as Chinese rivals flood market.
Fra «Made in Germany» til Europas industrilokomotiv
Etter 1945 lå Tyskland i ruiner. Men i løpet av få tiår oppsto det såkalte Wirtschaftswunder. Kjernen var ikke finans, men industri.
Tre sektorer ble selve ryggraden:
- bilindustrien,
- maskinindustrien,
- kjemisk industri.
Volkswagen, Mercedes-Benz, BMW, Bosch, Siemens, BASF og Thyssen ble symboler på en modell der høy produktivitet, ingeniørkunst, fagarbeidere og eksport skapte velstand.
Bilen var mer enn et produkt.
Den var et uttrykk for tysk identitet.
Volkswagen («folkebilen») var selve symbolet på etterkrigstidens Tyskland. Mercedes representerte kvalitet, BMW teknologi og kjøreglede, Audi presisjon.
Ingen annen europeisk industri hadde samme prestisje.
Den tyske modellen
Fra 1980-årene og frem til rundt 2020 bygde Tyskland sin styrke på en kombinasjon som virket nesten uslåelig:
- billig russisk energi,
- høyt utdannede ingeniører,
- sterke fagforeninger og medbestemmelse,
- eksport til Kina,
- EUs indre marked,
- en enorm underleverandørindustri (Mittelstand).
Bilindustrien var motoren i dette systemet.
Millioner av arbeidsplasser – direkte og indirekte – var knyttet til den.
Så begynte modellen å slå sprekker
Utviklingen de siste årene har rammet flere av disse pilarene samtidig:
- Russisk gass ble borte på grunn av terroraksjonen mot Nord Stream og sanksjonene.
- Energiewende og «det grønne skiftet» har rasert Tysklands energisystem.
- Kina gikk fra å være Tysklands viktigste marked til å bli den viktigste konkurrenten innen elbiler.
- Overgangen til elektriske biler krever færre komponenter og mindre arbeidskraft enn forbrenningsmotorer.
- USA har ført en mer proteksjonistisk industripolitikk, mens Kina har bygd opp en svært konkurransedyktig elbilindustri.
Volkswagen står dermed i et krysspress av høyere kostnader, svakere eksport og en teknologisk omstilling. Det er på denne bakgrunnen det nå rapporteres om planer som kan innebære opptil 100.000 kutt og nedleggelse av flere tyske fabrikker – en omstilling uten sidestykke i konsernets historie.
Mer enn Volkswagen
Det som gjør situasjonen historisk, er at Volkswagen ikke står alene.
- Mercedes kutter kostnader.
- BMW varsler omfattende omstillinger.
- Hele den tyske bilindustrien presses av den samme utviklingen.
Dermed handler dette ikke lenger om ett selskap.
Det handler om den modellen som gjorde Tyskland til Europas økonomiske lokomotiv.
Hva betyr dette for Tyskland?
Hvis bilindustrien mister sin dominerende rolle, får det ringvirkninger langt utover fabrikkene.
Den tyske modellen har vært bygget rundt industrien:
- fagarbeiderne,
- ingeniørene,
- de tekniske universitetene,
- underleverandørene,
- eksportoverskuddene,
- skatteinntektene.
Svekkes bilindustrien, påvirkes hele økosystemet.
Den større historien
Historikere vil kanskje en dag beskrive perioden slik:
- 1800-tallet var Storbritannias industrielle århundre.
- 1900-tallets andre halvdel var Tysklands industrielle storhetstid.
- 2000-tallets andre kvartal kan bli perioden da tyngdepunktet i verdens industriproduksjon flyttet seg mot Asia.
Tyskland har fortsatt verdensledende bedrifter, forskningsmiljøer og teknologisk kompetanse. Men den epoken hvor tysk bilindustri var den ubestridte motoren i europeisk økonomi går mot slutten.
Les: Germany Has an Escalating Deindustrialisation Problem
