Hjem I nyhetene

Labour knust i britisk lokalvalg

0
Et stort politisk og personlig nederlag for statsminister Keir Starmer. KI-generert illustrasjon.

Lokalvalget i Storbritannia (hovedsakelig England) ble holdt 7. mai 2026. Dette var et stort valg der over 5000 rådsplasser (councillors) i 136 engelske lokale myndigheter sto på spill, pluss noen ordførervalg. Det var også valg til det skotske parlamentet og det walisiske Senedd samme dag. Valget ble en knusende dom over statsminister Keir Starmer og Labour. Partiet mistet 1395 plasser i lokalstyrene og hadde smertelige tap i tradisjonelle høyborger. Labours oppslutning tilsvarer 15% i nasjonalt valg. Reform UK har hatt en historisk sterk framgang med en økning på 1441 plasser. Deres oppslutning var på rundt 27%.

Dette er det første store valget etter Labours nasjonale seier i 2024, og resultatene tolkes som en kraftig protest mot Starmer-regjeringa – spesielt på innvandring, økonomi og lokale tjenester. Reform befester seg som en reell utfordrer på høyresida og blant arbeiderklassevelgere.

Netto seteforandringer (ca. tall):

  • Reform UK: +1 441 (totalt rundt 1 443 seter) – den store vinneren. De har tatt kontroll over 14 råd.
  • Labour: –1 395 (totalt rundt 959–997 seter) – store tap i tradisjonelle kjerneområder. Har mistet kontroll over ca. 29–35 råd.
  • Konservative: –555 (totalt 773 seter) – også betydelige tap.
  • Liberaldemokratene: +151
  • De Grønne: +370–374 (rundt 515 seter totalt) – solide gevinster, spesielt i urbane områder. Har tatt kontroll over flere råd.
  • Uavhengige: Litt opp.
Denne grafen er lagd før de endelige resultatene forelå, men den gir et representativt bilde.

Reform UK har gjort sine største fremsteg i:

  • Nordøst og Nordvest (f.eks. områder rundt Durham, Hartlepool, Tameside, Newcastle-under-Lyme)
  • Midlands (sterke gevinster i flere råd)
  • Øst-England (Essex, Suffolk – Reform har tatt kontroll over flere county councils)
  • Noen London-områder (f.eks. Havering, der de tok kontroll)

Labour har tapt mest i sine tradisjonelle kjerneområder i nord og industrialiserte distrikter. Konservative taper i sine gamle sterkeste områder i sør og øst, mens Lib Dem og Greens vinner mer i urbane/sør-områder.

Reform vinner arbeiderklasse- og lavinntektsvelgere

Sterkest støtte blant «routine and manual occupations» (arbeidsfolk i manuelle yrker). Reform leder ofte med 35–40% her. De trekker mange tidligere Labour-velgere fra «Red Wall»-områder i nord og industrialiserte distrikter.

Der er sterkest blant alder 50–65+ (rundt 33% støtte). Lavere støtte blant yngre (18–34), der Greens ofte er sterkere. De får likevel en del yngre menn. Reform gjør det best i områder med høy andel «English identifiers» og lavere andel høyt utdannede/akademikere.

Reform trekker både misfornøyde Labour-velgere (spesielt arbeiderklasse som føler seg glemt på innvandring, økonomi og tjenester) og tidligere Conservative-velgere (spesielt i øst og sørøst). Mange er protestvelgere mot både Starmer-regjeringa og de tradisjonelle partiene.

Her er BBCs analyse av valget: Emerging picture shows Reform gains as Labour counts losses in heartland seats.

Epstein/Mandelson-skandalen

Dette har vært en av de største belastningene for Starmer. Han utnevnte Peter Mandelson (tidligere Labour-topp) til britisk ambassadør i USA i 2024/2025, til tross for kjente koblinger til Jeffrey Epstein. Senere kom det frem at Mandelson hadde løyet om omfanget av vennskapet (som fortsatte etter Epsteins dom i 2008). Starmer måtte sparke Mandelson, har beklaget offentlig til ofrene og tatt ansvar. Skandalen har ført til gjentatte krav om Starmer sin avgang, beskyldninger om dårlig dømmekraft og at han ble holdt i mørket eller presset gjennom utnevnelsen. Det har vært en alvorlig tillitskrise.

Økonomien

Labour vant valget i 2024 med løfter om økonomisk vekst og stabilitet. I 2026 har resultatene vært svake. Noe vekst (UK har vært blant de bedre i Europa på enkelte målinger for hva det måtte være verdt), men lav produktivitet, høye kostnader og stagnasjon for mange. Lokale valgresultatene 7.–8. mai viser tydelig misnøye med økonomi, levekostnader, skatt og offentlige tjenester. Mange velgere føler seg sviktet.

Starmer har gjentatte ganger sagt at «2026 er året Storbritannia snur» — men det har ikke overbevist velgerne. ennå.

Innvandring

Immigrasjon er blant de to viktigste sakene for britene (sammen med økonomi) — rundt 51% ser det som en topprioritet. 72–75% mener regjeringa håndterer innvandring dårlig. Bare 16–17% mener Labour gjør en god jobb på feltet. Misnøyen er spesielt sterk blant Reform- og Konservative-velgere, men også blant mange tidligere Labour-velgere i «Red Wall»-områdene.

Forrige artikkel«På cruiseskip med dødelig virusutbrudd» – hysteriet rundt hantavirus er grunnløst
Neste artikkel«Det glemte kompani»