oss 150 kroner!
Gratulerer på frigjøringsdagen.
Historien om Arne Lauritzen, skipskokk fra Moss som var med i kampene mot tyskerne i 2. bergkompani.
Av Hemming Midtstue.
Det er en sterk historie, og min tidligere svigerfar Arne Lauritzen var en av de mange sjøfolkene som spilte en avgjørende rolle under krigen, både på havet og i felten.
Som en del av 2. bergkompani tilhørte han den første norske styrken som ble satt inn i direkte kamp på norsk jord etter 1940. Siden han var sjømann fra Moss, han var en av de mange som hadde seilt i Uteseilingen før han ble overført til hæravdelingen i Skottland for spesialtrening.
Her er litt mer om rammen han opererte i.
Ferden til Finnmark:
Etter å ha trent i det skotske høylandet, ble han og resten av kompaniet fraktet med den britiske krysseren HMS Berwick til Murmansk, og derfra videre til Kirkenes i november 1944.
Vinterkrigen: De opererte under ekstreme forhold i et nedbrent Finnmark. Oppgavene besto i oppklaring, patruljering mellom tyske linjer og å hindre tyske ettertropper i å fullføre ødeleggelsene.
«Det glemte kompani»: Denne betegnelsen ble brukt fordi innsatsen deres i nord lenge ble overskygget av begivenhetene i Sør-Norge i mai 1945. Arne var i utenriksfart da krigen brøt ut. Ble såret i kamp og reddet av samer. Han fortsatte å seile utenriks i årevis etter krigen. De mottok ikke hedersmedaljer før etter at mange år var gått. Da svarte han nei takk til medaljen!
Historien om Arne Lauritzen er et tydelig eksempel på den uretten mange krigsseilere og soldater i nord følte på etter krigen. Her er en oversikt over rammene rundt hans opplevelser, basert på historiske kilder om 2. bergkompani:
1. Krigsseileren som ble soldat. Arne var en av de mange tusen norske sjøfolkene i uteflåten som ved krigsutbruddet i 1940 ble beordret til tjeneste for Nortraship. Mange av disse ble senere rekruttert til den norske brigaden i Skottland fordi man trengte folk med erfaring og disiplin.
Du kan søke etter hans spesifikke skipshistorikk på Krigsseilerregisteret.no.
2. Arne ble såret i kamp og reddet av samer. Dette er en helt konkret hendelse som stemmer med kompaniets operasjonsmønster i Finnmark vinteren 1944/45:
Patruljer i ingenmannsland: 2. bergkompani opererte i små grupper på vidda, ofte langt foran de sovjetiske linjene.
Samisk støtte: Lokalbefolkningen og samene var helt avgjørende for de norske soldatene. De fungerte som veivisere og hjalp til med transport av sårede på pulk bak rein. Uten deres lokalkunnskap og varme klær/husly ville mange flere bukket under for både kuler og kulde.
Trefninger: Det var flere harde trefninger, blant annet ved Banak og langs riksvei 50 (nå E6), hvor norske soldater kom i direkte kamp med tyske ettertropper.
3. Medaljestriden og den sene anerkjennelsen. Arne Lauritzen takket nei til medaljen – som mange av krigsseilere.
Uretten: Etter krigen ble krigsseilerne møtt med en kald skulder (blant annet den beryktede saken om Gullfondet).
«Det glemte kompani»: Soldatene i Finnmark følte også at deres krig, som foregikk i arktisk vintermørke mens Sør-Norge ventet på freden, ble ignorert av myndighetene i Oslo.
Sene medaljer: Det var først på 1970- og 80-tallet (og helt frem til de siste årene) at det kom offisielle beklagelser og utdeling av dekorasjoner som Deltagermedaljen eller Krigsmedaljen. For mange kom dette altfor sent, og som for Arne Lauritzen, anså de det som en fornærmelse etter tiår med taushet.
Slik kan du finne mer detaljer: Arkivverket: Du kan bestille hans militære rulleblad fra Riksarkivet. Der vil det stå nøyaktig når og hvor han ble såret. Bøker: Kompaniets historie er dokumentert i boken 2. Bergkompani: En brikke i det strategiske spillet om Nord-Norge 1944-1945 av historikere som har gått gjennom dagsrapportene.
