oss 150 kroner!
Et samla jordbruk la tirsdag fram kravet i årets jordbruksforhandlinger, det var på 4,2 milliarder kroner. Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norsk Bondelag overleverte kravet til Landbruks- og matdepartementet ved Nils Øyvind Bergseth, som er statens forhandlingsleder.
Du kan se hele pressekonferansen her:
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/pressekonferanse-jordbrukets-krav
For å nå målet om økt sjølforsyning og sikre norsk matproduksjon i framtida må bønder har ei inntekt på nivå med andre.
Budsjettnemda kom i april med oppdaterte grunnlagstall for jordbruket, og som vi har skrevet om tidligere her på steigan.no viste disse at inntektsgapet mellom gjennomsnittsbonden og andre folk vil være på 63.000 kroner i 2026.
Nå er det slik at regjeringa har lagt til grunn at dette gapet skal være tettet i 2027, noe som er helt nødvendig dersom sjølforsyninga skal øke som de har vedtatt.
Krigen i Midtøsten har resultert i en enorm kostnadsvekst på mange viktige innsatsfaktorer i jordbruket.
Bare økninga i prisen for gjødsel utgjør svært mye, og for en bonde i mitt nærmiljø som blei intervjuet i lokalavisa gikk dette opp med 50.000 i år.
Elias (31) må ut med 50.000 mer for gjødsel i år – bøndene krever milliarder i årets oppgjør
I kravet er det lagt til grunn følgene prisøkning på sentrale kostnadsposter i jordbruket:
- Handelsgjødsel: +20%
- Kraftfôr: +2,9 prosent + 3,4 øre per kilo som effekt av økt pris på fôrkorn justert for endret prisnedskriving.
- Jord- og kvoteleie: +6,6 prosent
- Innleid arbeid: +3,9 prosent (som anslag for lønnsvekst)
- Rente for jordbruksgjeld: +0,21 prosentpoeng
- Avskrivinger: +4,8 prosent
- Andre kostnadsposter: +2,9 prosent (unntatt såkorn, settepoteter og livdyr som er regna fram særskilt)
Samla kostnadsvekst er regna til 2623 millioner kroner, vel 2,6 milliarder kroner, dette er en økning 4,8 prosent.
Her kommer noen Fakta om jordbrukets krav 2026:
• Kravet er på 4,2 milliarder kroner, for å øke matproduksjonen og tette inntektsgapet
• Inntektsgapet er over 63 000 kroner og skal tettes innen 2027
• Kravet dekker kostnadsvekst og nødvendig inntektsløft
• Sau og ammeku prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt
• Korn, grønt og potet prioriteres for å styrke selvforsyningen
• 233 millioner tas ut i målpriser på korn, potet og grønnsaker
• Prisøkningen som følge av oppgjøret er minimal for forbrukeren
• Det foreslås en satsing på unge bønder
• Beitetilskuddet økes for bedre bruk av gras- og utmarksressurser
https://www.nationen.no/her-er-hovudpunkta-i-krevat-til-jordbruksoppgjeret-for-2026/s/5-148-900147
Jordbrukets krav kan leses her:
https://drive.google.com/file/d/1-gI5P8PqhCIHy1AwM8oxqh-6RVAh_zSp/view
Norsk Bonde og Småbrukarlag skriver dette på sin hjemmeside:
Jordbruket har i dag levert sitt felles krav til staten. Kravet har en ramme på 4,2 mrd. kroner og legger opp til et vesentlig løft for sau og ammeku. – I år løfter vi de som tjener minst i norsk jordbruk. Det har også vært den klare bestilling fra våre medlemmer, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Rammen på 4,2 mrd. kroner fordeler seg på 3,775 mrd. kroner i budsjettoverføringer og 233 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av ledige midler i 2025 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget. Innenfor de gitte rammene har faglagene prioritert utjevning av inntektene mellom produksjonene, med et særlig løft til sau og ammeku – produksjonene med svakest økonomi i næringen. I tillegg prioriteres struktur på arealtilskudd for frukt og grønt, og korn ved innføring av trappetrinn og økonomisk løft i bunn.
– Vi har lagt til grunn Stortingets vedtak og forutsetter at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper tettes i 2027, sier Solberg.
Tetting av inntektsgap og høye kostnader
Krigen i Midtøsten har gitt enorm kostnadsvekst på viktige innsatsfaktorer i jordbruket og store svingninger i markedet. Kostnadsveksten er størst hos korn- og grønnsaksprodusentene. Jordbruket legger til grunn en forventet kostnadsvekst på 2,623 mrd. kroner neste år.
-Kravet viser vei inn i fremtiden gjennom styrket matberedskap i en urolig tid, sier Tor Jacob Solberg.
Stortinget har vedtatt at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal tettes i 2027. Kravet tar utgangspunkt i at bønder skal ha rett til samme kronemessige inntektsutvikling som andre arbeidstakere, at inntektsgapet skal tettes i tråd med Stortingets vedtak, og at det ikke skal oppstå nytt etterslep som følge av høy kostnadsvekst. Den samla ramma på 4,2 mrd. kroner medfører en inntektsvekst per gårdsbruk på 91 300 kroner per årsverk (76 090 kroner ikke-normert), hvorav 60 300 kroner er kostnadsdekning.
– Det er krevende å beregne hva kostnadene for 2027 blir. Historisk viser det seg at i tider med sterk kostnadsvekst og uro i markedet, er det matprodusenten som oftest kommer dårlig ut. Det er avgjørende for matberedskapen at bonden i så urolige tider blir satt i stand til å takle denne risikoen, sier Tor Jacob Solberg.
Et vesentlig løft for sau og ammeku
Intern jamstilling mellom produksjonene står sentralt i årets krav. Sau og ammeku er produksjoner som utnytter norske gras- og utmarksressurser, og har lenge hatt svakere økonomi enn andre driftsformer. Kravet innebærer et betydelig løft på omlag 450 mill. til ammeku og om lag 960 mill. til sau*.
-Våre medlemmer har vært krystallklare på at de inntektsforskjellene som har vært internt i jordbruket mellom produksjonene er uakseptable. Årets krav er et godt bidrag for å rette opp i dette, sier Solberg.
Det prioriteres særlig tilskudd som bidrar til økt beitebruk, og styrking av det første årsverket:
- Sau har blitt løftet gjennom økt utmarksbeitetilskudd, økt husdyrtilskudd på 1-75 vfs. og økt lammeslakttilskudd.
- Ammekua har blant annet blitt løfta gjennom økte drifts- og husdytilskudd, økt utmarksbeitetilskudd, et nytt beitetilskudd til ku og kalv på beite,
I tillegg er følgende inne i jordbrukets krav:
- Tilskudd til markedshager
- Struktur på arealtilskudd for korn og for frukt, bær og grønt
- Tilskudd til melkekyr av gammelrase
- Etableringstilskudd til unge bønder
- Tilskudd til ku med kalv på beite
- Pristilskudd for setermjølk
- Partene er enige om at samordninga bør fjernes, men at kostnadene ved dette må tas i tilsvarende budsjettposter over Statsbudsjettet
Felles i årets krav er også en tydelig forventning om vesentlig forbedring av infrastruktur korn. Kornlagring er selve fundamentet i matberedskapen og selvforsyningen. Svært mye av avgjørende infrastruktur er utslitt fordi de er bygd på 70 og 80 tallet. Vårt krav viser et behov for nødvendige avklaringer skal denne avgjørende sektoren ha mulighet til nødvendig modernisering i forhold til samfunnets behov.
– Det er et stort mangfold av saker som blir styrket i årets krav, og det er avgjørende for positiv utvikling i hele næringen, avslutter Solberg.
*Noen av tilskuddene fordeles også på andre produksjoner, som melkeku eller geit. Tallene er omtrentlige.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg, Nationen skriver dette:
Rødt advarer finansministeren mot å være «en gjerrig Onkel Skrue i pengebingen».
–
En rekke partier, som Sp, MDG, Rødt og KrF omtaler årets bondekrav som rimelig og nøkternt. SV understreker at kravet ikke er nok til å tette gapet mot andre yrkesgrupper:
– Bøndenes krav er ikke tilstrekkeleg for å tette inntektsgapet og øke selvforsyningen, men det er en god start.
Nå er det slik at Staten vil legge fram sitt tilbud til jordbruket 8. mai og så starter forhandlingene som skal være avsluttet 16. mai.
Stortinget behandler jordbruksoppgjøret før sommeren.
