oss 150 kroner!
Historien om Grønland er historien om et folk som i århundrer har blitt behandlet som et middel for andres mål. Først under Danmark, senere som et strategisk objekt for USA, og også med Norge som historisk medspiller. Grønland har gang på gang blitt definert utenfra. Aldri fullt ut som et selvstendig demokratisk samfunn med rett til å bestemme sin egen framtid.
Danmarks kolonisering av Grønland startet i 1721, symbolisert gjennom misjonæren Hans Egede. Koloniprosjektet ble pakket inn i kristendom og omsorg, men hadde et klart økonomisk og politisk mål. Danmark skulle kontrollere handel, ressurser og makt. Grønlands befolkning ble redusert til undersåtter i eget land. All økonomisk aktivitet ble styrt utenfra, og avhengigheten ble gjort permanent.
Det koloniale forholdet forsvant ikke da Grønland i 1953 formelt ble innlemmet i den danske staten. Det skjedde uten grønlendernes samtykke. Assimileringen ble snarere forsterket. Dansk språk og kultur ble presset frem, og danske myndigheter gjennomførte omfattende sosiale inngrep som fikk varige og skadelige konsekvenser. Dette var kolonialisme forkledd som velferdspolitikk.
Mindre kjent, men like viktig, er Norges rolle i denne historien. I mellomkrigstiden forsøkte Norge å ta kontroll over deler av Grønland. I 1931 erklærte Norge okkupasjon av Øst Grønland og hevdet området som norsk territorium. Dette ble begrunnet med historiske bånd fra norrøn tid og norsk fangstvirksomhet. I realiteten var det et klassisk kolonialt fremstøt, der et arktisk område uten sterk statlig kontroll ble sett på som tilgjengelig for overtakelse.
Konflikten mellom Norge og Danmark endte i 1933 da Den faste domstolen for mellomfolkelig rettspleie i Haag ga Danmark suvereniteten over hele Grønland. Norge tapte saken, men episoden viser tydelig hvordan Grønland ble betraktet som et objekt for rivaliserende europeiske interesser. Ingen av partene var opptatt av grønlendernes rett til selvbestemmelse. Spørsmålet var hvem som skulle eie landet, ikke hvem som bodde der.
Denne tankegangen lever videre. Hjemmestyret i 1979 og selvstyret i 2009 brukes ofte som bevis på at kolonitiden er over. I realiteten er Grønland fortsatt økonomisk bundet til Danmark gjennom store årlige overføringer. Disse midlene omtales som støtte, men fungerer også som et effektivt maktmiddel. Et samfunn som ikke kontrollerer sin egen økonomi, er ikke fritt. Når Danmark samtidig styrer utenriks og sikkerhetspolitikk, er grensene for selvstyret åpenbare.
Samtidig har Grønland fått økende strategisk betydning i en verden preget av stormaktsrivalisering. Smeltende is åpner for tilgang til mineraler, sjeldne jordarter og nye transportveier. USA har i flere tiår hatt militær tilstedeværelse på Grønland. Thule Air Base er en sentral del av USAs globale forsvarssystem. Basen ble etablert uten demokratisk forankring i det grønlandske samfunnet og eksisterer for å tjene amerikanske interesser, ikke grønlandske.
Da en amerikansk president i 2019 foreslo å kjøpe Grønland, ble det fremstilt som en politisk tabbe. I virkeligheten var det en ærlig formulering av hvordan Grønland blir sett på. Som eiendom. Som strategi. Som ressurs. Ikke som et folk.
Danmark tok avstand fra forslaget, men fortsetter samtidig å legge til rette for økt amerikansk militær og politisk innflytelse. Grønland risikerer å bli overført fra dansk kolonial kontroll til amerikansk dominans, med Danmark som mellomledd. Det er kolonialisme i ny form.
Grønland bør være et fritt, selvstendig og demokratisk land. Et land som selv kontrollerer egne ressurser, egen økonomi, egen utenrikspolitikk og egen sikkerhet. Ikke et territorium som styres av andres frykt, ambisjoner og militære behov.
Historien viser tydelig hva som skjer når Grønlands framtid avgjøres uten grønlenderne. Danmark gjorde det. Norge forsøkte. USA gjør det nå. Hvis kolonialismen virkelig skal ta slutt, må Grønland få retten til å bestemme selv. Alt annet er bare gamle maktstrukturer med nye ord.
