oss 150 kroner!
Gratulerer med dagen. Vi trenger dagen for å løfte fram arbeidsfolk sin klassekamp.
Årets 1. mai preges av krig både i Palestina og i Europa. Det er arbeidsfolk og sivile som først og fremst rammes av krig. Det er folket det går hardest ut over. I Gaza fordrives palestinerne, i Ukraina er det bombing først og fremst av sivile. Og i fronten er det arbeiderklassens ungdom som er kanonføde.
Folkemordet vi ser i dag senker terskelen for drap. Det er menneskeverdet som nå tas av dage. Det skjer i år, 80 år siden FN ble stiftet som et resultat av 2. verdenskrig som sluttet i mai-dagene for 80 år siden.
De færreste av oss som lever i dag, veit hva krig er. De få som levde for 80 år siden var bare barn. Vi har mistet de voksne sin erfaring med krig.
Derfor er det lett for makthaverne å sette nasjonene opp mot en annen og sette til side alt fredsprat. Den som vil ha krig demoniserer de andre, den som vil ha fred søker kontakt og dialog. Det kan ikke komme noe godt ut av krig.
Fredsforhandlinger redder langt flere liv enn luftvern. Likevel bevilges det langt mer penger til våpen enn til fredsarbeid. Opprustning er irrasjonelt for å oppnå fred. Våpen skal brukes. Opprustning tjener først og fremst aksjonærene i våpenindustrien. I den senere tid har vi sett at det er mange politikere som har aksjer i nettopp våpenindustrien. Erna Solberg, Anniken Huitfeldt og Borten Moe for å nevne noen.
Nettopp derfor har politikerne kastet vrak på basepolitikken vi har hatt siden 1945. Vi skulle ha et defensiv forsvar som ikke skremte noen slik at vi kom inn i et rustningskappløp. Våre kystfort skremte ingen, men de ble lagt ned. Våre nye omforente baser med amerikanerne ikke bare skremmer vår nabo i øst, men de skremmer også oss. Andenes, Ramsund og Evenes er nå militære mål som gjør aksen Andenes – Ankenes til en slagmark om krig bryter ut.
Russland sin største base ligger som en trussel. Men den er ikke bygget for å ta Norge. Den er bygget og dimensjonert for krig over Nordpolen. Men nå har USA klart å flytte målene hit til Europa, til oss.
Norske politikere har hatt som strategi at vårt lille land skal få hjelp om vi blir angrepen. Men etter de siste månedenes hendelser så har også våre politikere blitt usikre på USA, og innser at vi er sårbare her vi ligger mellom supermaktene.
Globale demonstrasjoner mot Russlands angrep på Ukraina, ville vært langt mer skadelig for Putin enn sanksjonene. For det ville folk i Russland fått med seg. Sanksjonene har mest bare svekket Europa med dyrtid for arbeidsfolk.
Både USA, Russland og Kina er supermakter som først og fremst tenker på seg selv.
Vi er ikke uvant med at verdensfreden trues når det går mot valg i USA. Nå ble det Trump som vant. Han vil heller samarbeide med Putin for å dele interessesfærer og verdens folk mellom seg. Skal han ta Grønland, ønsker han å vise til at Putin har tatt Krim.
Både første og andre verdenskrig startet pga. rivaliseringa mellom stormaktene. De ønsket å dele opp verden seg imellom. Trump ser Russland som svak, men er redd Kinesernes økonomiske vekst. Vi vil fort se at USA må gripe til sin militære styrke for å ikke bli forbigått som verdensledende.
Men militærmakt kan ikke svare på noen av de globale utfordringene menneskeheten står ovenfor. Vi må bygge et samfunn for trygghet.
Alle pågående kriger bryter med det. Ingen av menneskehetens problemer løses med krig, ikke fattigdom, ikke miljø, ikke migrasjon, ikke demokrati. Tvert om, krig angriper alt det vi står for.
På en dag som i dag må vi vektlegge at 1.mai er en internasjonal kampdag. Trygghet skapes med å bygge tillit. Vi må bygge tillit mellom arbeidsfolk i både Kina, Russland, Europa og USA. Arbeiderklassen er ikke tjent med elitene sin krigshissing.
For det er vi som blir kanonføde, det er vi som må skyte, det er vi som må betale opprustinga. Det er vi som må ofre velferdsstaten for krig.
Det er skremmende at dagens politikere går inn for militarisering når de samtidig ser at velferdstjenestene mister både folk og penger til våpenindustrien. Dette møter de med at politikerne må skru ned forventningene til folk. Vi skal læres opp til at vi ikke kan få de tjenestene vi er blitt vant til. Men avkastningene til kapitaleierne skal sikres og økes.
Trondheimskonferansen i 2024 «Ingen land har egentlig råd til å bruke tusenvis av milliarder til nye våpen. Veien fram er nedrustning ut fra prinsippet om felles sikkerhet, internasjonale menneskerettigheter og folks rett til å velge sin egen utviklingsvei. Nasjonalt forsvar er nødvendig, men norsk politikk i alle fora må være å si nei til, og ikke delta i, en ny opprustning».
Bare med å bygge en fredsbevegelse nedenfra, kan vi utfordre NATO-doktrinen til Stoltenberg: «Våpen er veien til fred».
Jeg avslutter med noen strofer fra trønderen Thronæs:
Fram kamerater, fram mot krigerånden, fram mot vold og barbari. Slå tyranniet våpnene av hånden, ellers blir vi aldri fri. Tro ikke dem som tenner hatets flamme, brødre og bak grensen bor. Vi alle ned blir knuget av den samme makt som knuger alt på jord.
Denne 1. maitalen til Frode Bygdnes ble holdt på Sortland.
Diktet og sangen ‘Frem kamerater’ ble skrevet i 1911 av Knut Olai Thornæs, norsk pressemann, dikter og politiker.
