oss 150 kroner!
Mens opinionens oppmerksomhet er for tiden rettet mot de olympiske lekene, falte nyheten om at syv EU land risikerer økonomiske sanksjoner. Italia, Belgia, Ungarn, Polen, Slovakia, Malta og Frankrike har i 2023 overskredet grensen for offentlig underskudd på 3% av bruttonasjonalproduktet (BNP), slik Unionens stabilitetspakt krever.
Blant de landene med største underskudd relatert til BNP i 2023, finner man Italia (7,4% av BNP), Ungarn (6,7% av BNP), Frankrike (5,5%) og Polen (5,1% av BNP).
De syv EU landene blir nå pålagt til å iverksette tiltak for å begrense sine respektive offentlige utgifter. Om de ikke klarer det, risikerer de en bot på 0,1% av BNP hvert år, så lenge tiltakene ikke virker tilfredsstillende i henhold til stabilitetspakten. For Frankrike alene utgjør en bot på 0,1% av BNP 2,5 milliarder euro pr år.
EUs stabilitetspakt krever også at den offentlige gjelden ikke skal overskride 60% av BNP. Frankrikes offentlige gjeld var i fjor på 110% av BNP.
Dette skriver den franske nyhetskanalen Capital, 26 juli 2024.
For to uker siden erklærte daværende finansministeren i Frankrike Bruno Le Maire, at landet må spare 25 milliarder euro i 2024 for å rette opp sin finansielle situasjon. 15 milliarder euro har allerede blitt spart hittil i år, 10 milliarder må fortsatt spares, skriver Capital.
Det er skapt stor spenning om en mulig allianse i det franske parlament mellom Rassemblement National (Le Pen) og Le nouveau Front Populaire vil klare å endre den meget upopulære pensjonsreformen som ble tvunget gjennom i 2023 uten parlamentarisk flertall.
Vi har tidligere påpekt at EU har vært pådriver for en forskyvning av pensjonsalderen:
Med de kravene som er reist av EU om å begrense det offentlige underskuddet til under 3% av BNP, er det lite sannsynlig at et parlamentarisk flertall i Frankrike vil kunne endre Macrons pensjonsreform i noen særlig grad.
Alle kommentarer om det parlamentariske valget i Frankrike 2024 unnlater å påpeke det vesentlige nemlig at som EU medlem, har Frankrike gitt fra seg styring av egen økonomi. Og uten styring av egen økonomi er den politiske »handlefriheten» betydelig redusert, uansett parlamentarisk flertall.
Om et flertall av de folkevalgte i Frankrike skulle våge seg å opponere mot stabilitetspakten og andre EU-krav, har kommisjonens leder Ursula von der Leyen allerede gitt en advarsel da hun kommenterte valget i Italia i september 2022: »Hvis ting går i vanskelig retning har vi verktøy som i tilfelle Polen og Ungarn».
Daniel Ducrocq
