Frankrikes pensjons- og trygderettigheter: Artikkel 49.3 brukes for å presse gjennom lover uten avstemning i parlamentet

Siden den franske regjeringen i juni mistet sitt absolutte flertall i parlamentet, åtte uker etter at Emmanuel Macron ble gjenvalgt som president, har det blitt vanskeligere å få vedtatt lovgivning. Frankrikes artikkel 49.3 er det tilhengere vil kalle et praktisk konstitusjonelt verktøy, men betegnes av kritikere som en trussel mot demokratiet, av den grunn at poenget med å benytte seg av dette er å omgå parlamentet, slik at den utøvende makten kan tvinge lover gjennom parlamentet uten avstemning.

Artikkel 3 i artikkel 49 ble introdusert i 1958 i kapittelet i den franske grunnloven som regulerer forholdet mellom parlament og regjering og tillater «statsministeren, etter rådslagning i ministerrådet, å engasjere regjeringens ansvar før nasjonalforsamlingen ved å omgå en avstemning om lovforslag knyttet til stats- og trygdebudsjetter.”

49.3 sørger også for regress fra parlamentet. Parlamentsmedlemmer kan blokkere vedtaket av lovforslaget ved å «fremsette mistillitsforslag – signert av minst 10 prosent av medlemmene (58 parlamentsmedlemmer) og innlevert innen 24 timer«.

Dersom mistillitsforslaget får flertall, noe som krever 289 parlamentsmedlemmer, avvises lovforslaget og regjeringen må trekke seg. Dette har aldri skjedd.

Hvis forslaget avvises, blir lovforslaget vedtatt og går over til senatet. Etter en serie til og fra avstemninger mellom over- og underhus, kan regjeringen aktivere 49.3 igjen ved behov.

Tidligere regjeringer har gjort bruk av 49.3 87 ganger siden 1958, hyppigst av venstresiden. 

I 2006, mens han fortsatt var parlamentsmedlem i opposisjon, kalte François Hollande artikkel 49.3 «en brutalitet», en «fornektelse av demokrati« og «en måte å bremse eller stoppe parlamentarisk debatt«, men som president lot han imidlertid sin statsminister Manuel Valls bruke den. Han har siden sagt at «hvis en regjering ikke lenger har dette våpenet, betyr det at den ikke lenger kan gjennomføre den politikken den har valgt«.

Den sosialistiske Vallsregjeringen brukte 49.3 seks ganger i 2015  og 2016,for å presse gjennom arbeidsrettsreformen “El Khomri“ og “Macron-loven” om finans. Begge møtte motstand, selv  innad i partiet.
Siden 2008 kan artikkelen kun aktiveres for ett lovforslag per parlamentarisk sesjon, altså per år, med unntak av stats- og trygdebudsjettene som det ikke er noen begrensninger for.

Statsminister Elisabeth Borne var forventet å bruke artikkel 49.3 for å presse igjennom budsjettforslaget (PLF), som nasjonalforsamlingen begynte å debattere i begynnelsen av måneden og som opposisjonspartiene kunngjorde straks at de ikke ville stemme for. Loven om pensjonsreform, som inkluderer å heve den lovlige pensjonsalderen fra 62 til 65 år møter sterk motstand.

«Spørsmålet er ikke om vi kommer til å bruke 49.3 på PLF, men når, siden det er uaktuelt for Frankrike å ikke ha et budsjett,» sa et ledende medlem av Macrons parti Renaissance til FranceInfo.

«Det er en reell risiko for at den sosiale kroppen blir knust«, advarte Laurent Berger, leder av fagforeningen CFDT med løfte om en høst med streiker og omveltninger dersom regjeringen går for langt, for fort. Det franske politiet har møtt fagforeninger i fredelig streik med rå vold.

Den første delen av Macrons lov om pensjonsreform, førte i 2019 til de lengste transportstreikene siden 1968 da fagforeninger sterkt motsatte seg endringer i pensjonssystemet, ikke minst det at visse yrker skulle kunne gå gå av med tidlig pensjon.

Gjennom desember 2019 og januar 2020 ble transport over hele landet effektivt lammet da arbeidere gikk ut i streik, men reformen ble vedtatt likevel.

Onsdag kveld utløste statsminister Elisabeth Borne 49.3 for å få gjennom første del av finansproposisjonen som skal gjelde fra 2023. Fullmakten til å bruke den fikk hun i forrige uke i ministerrådet. Loven hadde vært diskutert i en uke og det var fremmet 3.300 endringer.

Torsdag kveld brukte statsministeren igjen 49.3, denne gangen på inntektsdelen av Le projet de loi de financement de la Sécurité sociale – Trygdefinansieringsloven (PLFSS). Parlamentsmedlemmer avviste de to første delene av lovforslaget, som omhandler 2021 og 2022. «Når vi tar fatt på gjennomgangen av den tredje delen av teksten, kan vi ikke ta risikoen for en ny avvisning eller «en ny forvrengt tekst«, insisterte Borne.

Det er planlagt store streiker.