oss 100 kroner!
Har du hørt om «Festung Europa»? Et Europa uten indre grenser. Som bygger murer for å holde resten av verden ute. Som nesten-EU-medlem, gjennom EØS-avtalen, er Norge innafor denne festningen.
Schengen-avtalen som vi innførte i 2001, har fri menneskeflyt over landegrensene innad i Europa og rigid visumtvang overfor andre som et bærende prinsipp. Frontex, EUs grense- og kystvaktsbyrå, som vi sluttet oss til i 2005, passer på EUs yttergrenser og skal sørge for at ingen uønskede slipper inn i Europa.
For Norge har både Schengen og Frontex vært fiasko.
Schengen ødelegger vårt nasjonale arbeidsmarked og svekker vår egen sjølberging. Arbeidsvillige innvandrere blir mer attraktive enn «kravstore» nordmenn. Med arbeidsinnvandring mister innvandrernes hjemland verdifull arbeidskraft. Hvorfor utdanne fagarbeidere i Norge når vi kan importere dem billigere fra for eksempel Øst-Europa? Et globalisert arbeidsmarked internasjonaliserer lønnsforskjellene.For folk i lavtlønnsyrker holdes lønningene nede. Tilbudet på arbeidskraft er større enn etterspørselen. Folk i toppsjiktet har få grenser, enten de jobber i privat eller offentlig virksomhet. Grådigheten vinner. I delvis statseide DnB fikk direktør Kjerstin Braathen utbetalt 15,8 millioner kroner for 2023. Det er drøye 7 ganger mer enn statsministeren og 30 ganger mer enn en vanlig bankansatt.Med fri menneskeflyt øker også kriminaliteten over landegrensene. Internasjonale bander smugler narkotika, driver menneskehandel, fremmer sosial dumping og myrder på bestilling. Milliarder hvitvaskes.
Frontex har aldri klart å forhindre flyktningestrømmen fra Asia/Afrika til Europa, eller at tusenvis av flyktninger årlig drukner i Middelhavet. EUs mot-tiltak, blant annet gjennom pengestøtte til land i Nord-Afrika, har i hovedsak vært mislykkede.Det er snarere sånn at Vestens politikk bidrar til økt flyktningestrøm.
Både Irak, Libya og Syria var i sin tid velstående arabiske stater. Feilen var at de alle hadde oljeressurser og – ledere som opptrådte for sjølstendig overfor USA/EU. Som konsekvens ble landene utsatt for vestlige sanksjoner og boikott. Livsviktige medisiner og andre nødvendige varer ble umulig å få tak i. Folks liv ble forverret, millioner valgte å flykte. Da vestlig undergraving ikke førte til regimeendringer, kom fullskalainvasjon eller såkalt borgerkrigs-«vårer». Med enda flere flyktninger som resultat.
Med Gadaffis Libya, Afrikas fremste velferdsstat, hadde EU effektive avtaler om å stoppe flyktningstrømmen til Europa. Jens Stoltenberg og norske bomber, la land og avtaler i grus. NATOs – og Norges – krig i fattige Afghanistan har resultert i over 5 millioner flyktninger.
I dag er krigen i Ukraina årsaken til den største flyktningstrømmen i Europa. For å slippe unna krigens redsler, flykter ukrainere både østover og vestover. Hittil over 6 millioner.
Som flyktninger er ukrainere privilegerte. De får automatisk og rask opphold, og har nærmest blitt betraktet som helter. På samme vis som flyktningene fra Øst-Europa under «den kalde krigen». For de fleste andre tar reisa for en bedre framtid årevis. For mange ender den med død, fordervelse eller deportering.
Hva er likheten mellom velstående russiske oligarker, nigerianske internettsvindlere, arabiske oljesjeiker, colombianske narkosmuglere eller kinesiske forretningsmenn?Med millioner i «svart» formue kan de alle bli EU-statsborger og få visumfri innreise til blant annet Norge. Glem Middelhav og omstendelige søknadsprosedyrer. Godt betalte advokater fikser alt. EU-landene Malta, Portugal, Spania, Hellas, Østerrike, Bulgaria, Latvia og Kypros tilbyr gunstige visa-ordninger. For minimum 3-4 millioner kroner kan selv den mest suspekte få opphold, selv uten kunnskap om sitt nye fedreland, kultur eller språk.
Spesielt Malta har vært i søkelyset på grunn av sine statsborgerskaps-ordninger. For noen år tilbake var det et mål for regjeringa at deres ledende politikere skulle bli søkkrike i løpet av en tiårs-periode. I samarbeid med det internasjonale advokatfirmaet Henley&Partners sopte de inn millioner gjennom salg av såkalte «Golden Visa».
Journalisten Caruana Galiza avslørte alt dette. Hun ble drept av ei bilbombe i 2017.
Norges rikeste, John Fredriksen, har for lengst utvandret og blitt kypriot. Han har fått følge av mange andre, blant annet Kjell Inge Røkke, fordums erklært sosialdemokrat, nå bosatt i Sveits.Rikfolkene flykter ikke av nød, men fordi de ikke vil betale skatt av formue som – ofte med store statlige tilskudd – er opptjent i Norge.
Deres skatteprosent har alltid vært langt lavere enn for folk flest. Rikfolk som flagger ut og tar med seg sin formue, er med på å utarme landet de kommer fra. Sånt er spesielt ille om hjemlandet er fattig og trenger investeringer. Når de rike forsvinner og salter pengene ned i skatteparadis, skapes verken utvikling eller arbeidsplasser.
Hvordan forhindre at færre flykter fra fattigdom – eller på grunn av rikdom?
– Gjennom mer overvåkning, flere patruljebåter, større grensepoliti og tvungen hjemsending? Som for eksempel med tiltak som Sylvi Listhaug innførte da hun var justisminister? Omfattende granskings-arbeid for å avsløre flyktninger som hadde fått opphold/staborgerskap gjennom juks». Det må få konsekvenser for personer som gir uriktige opplysninger eller lyver…», var gjennomgangsmelodien. Argumentet lyder fornuftig, men å frata godt integrerte flyktninger sitt nye fedreland etter årelang botid, er umenneskelig. Også når de kom hit som barn, og er uten skyld i foreldrenes valg.I disse dager henlegger Utlendingsdirektoratet, UDI, over 1000 sånne saker fordi resultatene ikke har stått i forhold til ressursbruken. Høyre og FrP raser. Kanskje burde de i stedet granske egne politikerløgner og usannheter – som sjelden får konsekvenser?
– Gjennom å arbeide for en mer rettferdig verden der folk flest lettere kan bygge framtiden i eget land?Da kreves ikke-innblanding i interne forhold og handel på like vilkår.For et Europa og USA, med markedsliberalisme, profitt og en nærmest gudegitt rett til å lage rettsordninger og dominere verden, blir dette en lang og krevende prosess. Mange livreimer må strammes inn. Tenkinga må snus. Fra personlig/nasjonal vinning til det felles beste. Både innafor og utafor egne landegrenser.
I mellomtida kan kanskje noe gjøres:
- Raskere behandlingstid på søknader om opphold.
- Økonomisk støtte til flyktninger som ønsker å reise tilbake og re-etablere seg i sine hjemland.
- Avskaffe skattefrihet og oppholdstillatelse for rikmanns-flyktninger.
- Ingen boikott, sanksjoner og restriksjoner mot flyktningenes hjemland.
- Bistå med å skape arbeidsplasser og bygge ut infrastruktur og helsestell i land med stor flyktningeandel.
- Øke innsatsen for verdensomspennende fred og rettferdighet.
Når det gjelder dagens innvandring og utvandring, er det meste kaos.
Mektige krefter tjener grovt på dagens flyktningesituasjon. Penger gir makt og fjerner grenser. For et Norge som EU-medlem, vil selv kortsiktige forbedringstiltak være vanskelig. Europas gamle kolonimakter bygger fortsatt sin velstand på utbytting, ikke på likeverd. Vi dras med på lasset.Med sin oljefonds-pengebinge har dagens Norge større muligheter enn de fleste til å skape en bedre verden.Ikke gjennom fortsatte investeringer i våpenproduksjon, våpeneksport og krig, men gjennom tiltak som forbedrer vanlige folks livssituasjon og skaper framtidshåp.
Jan Christensen
Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet til Drammen nei til EU.
