oss 100 kroner!
For halvannet år siden kunne Nettavisen melde at Statkraft hadde tegnet ti-års strømkontrakt med jernbanen i Tyskland, Deutsche Bahn. Prisen var 30 øre kilowatt-timen. Avtalt strømmengde tilsvarte forbruket til 12.000 norske husstander.
I NRK-Debatten sist torsdag karakteriserte Statkraft-direktør Rynning-Tønnesen sine kraftmeglere som «ekstremt høykompetente».
De hadde oversikt over strømmarkedet i hele Europa, og tjente «gigantiske summer» til det norske folk.
Da avtalen med Deutsche Bahn ble undertegnet i august 2021, lå spotprisen i Sør-Norge på over det tredobbelte, 94 øre.
Måneden etter på nesten det femdobbelte.
Dårlig timing eller ikke så «ekstremt høykompetente» allikevel?
Dette til tross: Statkraft tjente over 30 millioner på denne strømavtalen.
Og meglerne?
Kanskje tre millioner?
Som selgere av fornybar strøm med en produksjonskostnad på 12-13 øre kilowatt-timen til et europeiske kraftmarked som hungrer etter «grønn» energi, er det nærmest umulig ikke å tjene «gigantiske summer».
– Forutsatt eksportkabler.
– Forutsatt dyr fossil energi.
– Forutsatt maksimal nedtapping av våre vannmagasiner.
Hvorfor tillater vi at et fåtall skummer fløten av våre forfedres slit og oppofrelser, og at vi selv må betale det mangedobbelte av kostnadene?
Hvorfor solgte ikke Statkraft, vårt eget selskap, i stedet strømmen til oss eiere til samme pris?
Hvorfor var dette kjempetilbudet forbeholdt Deutsche Bahn?
Statkraft selger arvesølvet til Deutsche Bahn for 30 øre per kWt
Statkraft er et av Norges største aksjeselskaper.
Over 6.000 ansatte i inn- og utland, og med eierskap til halvparten av den fornybare krafta som produseres i Norge.
Selskapet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og – foreløpig – 100% offentlig eid.
Både næringsminister Vestre og hans statssekretær Sandvik, har lenge kritisert selskapets bonus-system: Umusikalsk og urimelig, forventer opprydding!
Etter at det ble kjent at 150 tyskbaserte Statkraft-meglere for 2022 fikk 900 millioner bonus-kroner på deling, fikk kravet fornyet styrke.
Siste Statkraft-generalforsamling, selskapets høyeste organ, fant sted i fjor sommer.
Kun fem møtte: Daværende styreleder Widwey (tvilsomt utnevnt i 2016, tidligere statsråd for Høyre, nestleder i Europabevegelsen, i 2017 dømt til å betale 2,5 millioner kroner i erstatning og saksomkostninger for styreverv-forsømmelser), direktør Rynning-Tønnesen (Statkraft-direktør siden 2010, med problematisk direktørfortid i Norske Skog, skal snart fratre med lukrativ fallskjerm som gir høyere lønn for mindre arbeid), selskapets økonomidirektør, styrets sekretær samt revisor. Både Vestre og Sandvik glimret med sitt fravær.
På denne generalforsamlingen ble blant annet bonussystemet – styrets retningslinjer for lønn og godtgjøring til ledende personer – tatt opp og vedtatt.
Seinere har lite skjedd. Det blir mest med ordene, ikke med politisk styring.
Hemmelighold begrunnes med påstått frykt for at konkurrenter skal få tak i forretningshemmeligheter.
Størst mulig avkastning prioriteres, nærmest koste hva det koste vil. Politisk ideologi er fraværende.
Så lenge vi, de egentlige eierne, knuges av strømpriser, fastsatt av strømbørs og EU-byråkrater og ikke av produksjonskostnadene i Norge, kan Statkraft sine «ledende personer» fortsatt forsyne seg med de største kakestykkene.
Bonusutbetalinger kan være problematiske.
Hvor mye av bonusen skyldes egeninnsats?
Hvor mye skyldes andre årsaker?
Hva med bonus når folk gjør en kjempejobb, men der verdier skapes på andre måter enn i kroner og øre?
Viktig og samfunnsmessig nyttig arbeid utføres på mange felt i samfunnet.
For eksempel innafor, skoleverket, helse- og omsorgssektoren, og i frivillige organisasjoner.
Skoler og helsestell som omfatter alle, vil alltid være milliardsluk. Her trengs innsats, holdninger, oppfinnsomhet og kvalitet som både styrker brukere og ansatte.
Hvordan belønne sånt i «underskudds»-virksomheter?
Hvordan forsvare bonuser i virksomheter der det meste går på skinner?
Er det sånn at enten må bonusene være universelle og utregnes etter klare, forståelige, akseptable og kontrollerbare kriterier, eller så må de avvikles?
Om Statkraft ikke klarer å tiltrekke seg disse «ekstremt høykompetente», burde løsningen være enkel: La være!
Ta strømmen av børs, stopp salget til ågerpriser på det spekulative europeiske markedet.
Tilby i stedet strømmen til oss eiere her hjemme. På rimelige og langsiktige forutsigbare betingelser.
– Til det norske folk.
– Til norsk næringsliv.
– Til fremtidig norsk næringsliv som gir mange arbeidsplasser.
I så fall vil fellesskapet spares for millionutbetalinger til Statkraft-meglerne.
Nordmenn flest vil atter ha råd til normalforbruk av strøm.
Vi vil bevege oss mer i retning av et samfunn med mindre forskjeller.
Spørsmålet er: Kan vi få til noe sånt? Når EU presser på for at vi skal bli fullt ACER-medlem og derigjennom stille mesteparten av vår strøm til disposisjon for eksport til EU?
Tiden for motstand burde være gunstigere enn noen gang.
Men motstanden må mobiliseres, ikke minst når det gjelder valgdeltakelse. Resultatet av neste års stortingsvalg kan gi dødsstøt både til stjernemeglere, Jens og Erna.
Det kan også føre til det motsatte: At strømprisene fortsetter sine uforutsigbare himmelferder samtidig som vi bastes og bindes stadig sterkere til EU-masta.
Jan Christensen
Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet til Drammen nei til EU.
