Hjem Internasjonalt

Russofobien og dens farlige konsekvenser – om Aleksej Navalnyj

0
Her et bilde fra en video der Navalnyj anbefaler pistol mot kaukasiere, eller kakerlakker som han kaller dem i videoen.

Vestlige mediers interesse for russeren Aleksej Navalnyj (1976 – 2024) begynte i alle fall så tidlig som 2014. Men hvorfor fikk nettopp han med kun 2-3% oppslutning blant russerne så stor oppmerksomhet i Norge/Vesten?

Lars Birkelund.

Han må som et minimum ha hatt gode forbindelser i Vesten. Det viste seg også under den angivelige forgiftningen i 2020. Kanskje hadde Russland rett da de sa at han jobbet for CIA.

Videre: Hvordan kunne det ha seg at en rasist ble hyllet i det angivelige antirasistiske Norge? Her et bilde fra en video der han anbefaler pistol mot kaukasiere, eller kakerlakker som han kaller dem i videoen. Jeg tror vi kan gå ut i fra at han mente muslimer.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Ble Navalnyj egentlig forgiftet?

Etter det som skal ha vært forgiftning av Navalnyj i august 2020 gikk han fra å være kjent til å bli verdensberømt. Også i dette tilfellet fikk Russland skylda, så og si før forgiftningen fant sted.

Det var og er mye som er tvilsomt med den historien. For det første påsto Navalnyj at han ble forsøkt forgiftet av russiske myndigheter også året før. Da lød det slik: «Kreml-kritikeren Aleksej Navalny sier at han ble forgiftet mens han var i fangenskap» – Deutsche Welle. Kort tid etterpå var han tilsynelatende frisk som en fisk.

Kan den påståtte forgiftningen 20. august 2020 ha vært iscenesatt, en falsk flagg-hendelse? Det at russiske leger sa at de ikke fant spor av forgiftning da de undersøkte ham på et sykehus i Omsk i Russland, samsvarer i alle fall godt med eventuell iscenesettelse. Spor fant de heller ikke ved den angivelige forgiftningen i 2019.

Så vil mange si at det er veldig slemt å tenke at det hele var iscenesatt. Men hvorfor er det ikke slemt og konspiratorisk å tenke tilsvarende om russiske myndigheter, russiske leger osv, altså at de russiske legene som reddet Navalnyjs liv (hvis det var sånn at han var forgiftet) dekket over forgiftning?

Videre: Ville russiske myndigheter ha tillatt nødlanding av flyet der Navalnyj hevdes å ha blitt syk av forgiftning hvis de i virkeligheten ønsket å drepe ham? Ville de ikke i det minste ha sørget for forsinkelser eller dirigert flyet til landing lenger unna? Ville de ha latt ham reise til Tyskland noen dager seinere hvis målet var å drepe ham? Og hvorfor i så fall bruke en gift, novichok, som så lett assosierer til nettopp Russland? Og framfor alt: hvorfor er denne giften, som er en av verdens mest giftige, ‘aldri’ i stand til å drepe folk?

Bare for å presisere, så tviler jeg ikke på at novichok er ekstremt giftig. Men nettopp derfor burde jo både Navalnyj, Sergej og Julia Skripal og en britisk politimann, som også skal ha blitt forgiftet av novichok, ha dødd omtrent momentant. Målrettede angrep med denne giften mislykkes stadig, skal man tro offisielle forklaringer, mens det altså lykkes ved uhell? Jfr del 2 av denne artikkel-serien.

Mens Navalnyj var på det russiske sjukehuset ble det, blant annet i norske medier, insinuert at russiske myndigheter ville la ham dø der, og at det derfor var viktig å frakte ham til Tyskland. NRKs Sigrid Sollund var en av dem, da hun på Dagsnytt 18 sa at Russlands helsevesen muligens ikke vil gjøre det de kan for å berge livet til Navalnyj, altså at de ville la ham dø. Det skjedde ikke.

Navalnyj reiste likevel tilbake – sekundert av vestlige politikere og massemedier – til Putins Russland, til landet og lederen som ifølge Navalnyj prøver å drepe ham!

Her er det i det hele tatt mye som ikke henger på greip hvis man skal bruke noenlunde de samme standarder for bevis som gjelder i rettsaker. Eller i tilfeller der noen kommer med anklager mot NATO eller NATO-land. Jamfør de mistenkelige dødsfallene til David Kelly, Jeffrey Epstein og John McAfee. I alle disse tilfellene har vestlige medier og myndigheter slått seg til ro med offisielle forklaringer om sjølmord.

Paul Barril, en fransk etteretningsoffiser, fortalte i 2017 at NATO-land med USA og UK i spissen driver med forgiftning etc av Putin-motstandere, da de vet at vestlige medier, NATO-mediene, vil gi Russland skylda.

Så hva skal vi da tro om tidligere tilfeller av det som skal ha vært politiske drap utført av Russland, tilfeller som Anna Politkovskaja og Aleksandr Litvinenko?

Jeg fulgte ikke de sakene i nåtid i samme grad som jeg fulgte de nevnte tilfellene, men har nå funnet at Litvinenkos far “angret på å ha anklaget den russiske regjeringen og presidenten for drapet” – The Independent. ,

Man risikerer INTET ved å klandre Russland for nesten hva som helst i Norge. Snarere tvert i mot, da det er det som forventes av nordmenn og av politikere og journalister/redaktører især. De lever altså under en konstant forventning om at de bør snakke negativt om Russland. Det er faktisk nødvendig for å klatre høyt både i politikken og journalistikken. Man trenger derfor ikke bevis for å beskylde Russland for noe, mens det er risikabelt, i alle fall karrieremessig, å beskylde land som USA, Storbritannia og Norge for noe, som et drap, forsøk på giftmord eller sprengning av gassrørledninger. Også i tilfeller der det kan se ut som om nevnte NATO-land har bedre motiver enn Russland.

Så vil noen mene at det finnes de og de bevisene i de og de tilfellene. Men poenget er for det første at medier og politikere ved gjentatte anledninger har gitt Russland skylda for hendelser før det forelå ‘bevis’ og for det andre at bevisene i en del tilfeller er svært diskutable.

Man ser altså et mønster der noen først bestemmer seg for en viss ‘gjerningsmann’, eller snarere gjerningsland, og at det fører til et slags tunnelsyn som fører til at det letes høyt og lavt for å finne, kanskje til og med skape ‘fakta’ som bekrefter det noen ønsker at allmennheten skal tro, mens andre muligheter ses bort i fra. Dette er brudd på helt grunnleggende prinsipper når det gjelder kriminaletterforskning, der det advares kraftig mot forhåndsdømming (basert på fordommer).

Hva med Navalnyjs død? Igjen hevdes det at russiske myndigheter sto bak. Men først etter mer enn tre år i fengsel? Og hvorfor ikke en av de tidligere gangen Navalnyj ble arrestert, fra 2011 og framover? Det var i 2011 han anklaget myndighetene for valgfusk og fra og med da han ble irriterende for russiske myndigheter. Men: “Putin beordret trolig ikke drap på Navalnyj”. Dette meldte VG 27. april 2024 med henvisning til USAs etterretning og Wall Street Journal.

Her er første del i denne serien. Her er andre. Her er Russofobi, et vestlig fenomen. Den stuereine rasismen? Her er Russofobi / tyskofobi.


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund.

Forrige artikkelIliana Iotova Bulgarias første valgte kvinnelige president
Neste artikkelFellesforbundets skinnmanøver om midlertidig stans for datasentre
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord