Ordføreropprop og narrespill

Det pågående ordføreroppropet, der FrP-ordfører Håkon Lykkebø Strand og over 80 andre ordførere krever at Stortinget må «handle» og gjeninnføre avgiftskuttene på drivstoff, er et perfekt eksempel på politisk skuespill.

Det reiser et brennende spørsmål:

Har ikke norske politikere skjønt hvem som faktisk styrer landet vårt, eller velger de bevisst å tåkelegge sannheten for velgerne?

Ordførerne krever nasjonale løsninger på en arena der Stortinget for lengst har abdisert som suveren lovgiver.

Voteringen over den bindende klimaavtalen med EU fant sted på Stortinget den 17. juni 2019 (Prop. 94 S).

Avtalen ble vedtatt med et knusende flertall på 152 mot 17 stemmer.

Partiene som stemte JA til å underlegge Norges transport- og avgiftspolitikk EUs regelverk var Høyre, Venstre, KrF, Arbeiderpartiet, SV, MDG – og Fremskrittspartiet, som da satt i regjering.

De stemte aktivt for å gi fra seg denne styringsretten til Brussel.

Siden 2019 har altså energi- og klimapolitikken vært sveiset sammen til én udelelig overnasjonal blokk under EØS-avtalen. Gjennom EUs innsatsfordelingsforordning er Norge rettslig forpliktet til å bruke økonomiske piske – som CO₂-avgifter – for å prise ut fossil energi.

Hvis Stortinget permanent kutter drivstoffavgiftene, kolliderer de umiddelbart med EØS-avtalens artikkel 3 (lojalitetsplikten), som forbyr nasjonale tiltak som setter EUs felles mål i fare.

Sverige prøvde nylig på akkurat det de norske ordførerne nå krever:

De lyttet til innbyggerne sine og kuttet reduksjonsplikten (andelen dyrt biodrivstoff) drastisk fra 30 til 6 prosent for å få ned pumpeprisene.

Siden de med det brøt EUs felles utslippsmål, klappet EU-fellen igjen.

EU-kommisjonen og EU-domstolen svarte med å true Sverige med massive, løpende milliardbøter under det overnasjonale klimaregimet.

For å avverge de gigantiske straffebøtene fra Brussel har den svenske regjeringen blitt tvunget til en ydmykende retrett. De må nå tvinge andelen biodrivstoff opp igjen mot gamle høyder for å tekkes EU.

For de svenske forbrukerne betyr dette en direkte trussel om en ny, brutal prisøkning på bensinstasjonene, og regjeringens opprinnelige priskutt blir spist opp av EUs overnasjonale sanksjonspisk.

Svenskene har fått utsatt fristen til ut november, men da er det ugjenkallelig slutt.

(Se tillegget «Svenskebedraget» nedenfor.

Tror du det stopper med dette?

Den absolutte og definitive spikeren i kista for nasjonal selvråderett hamres inn i 2028. Da trer EUs nye, overnasjonale kvotesystem for transport og bygg, ETS2, i kraft i Norge. Gjennom dette systemet flyttes avgiftsmyndigheten fullstendig ut av stortingssalen. Drivstoffleverandørene pålegges en overnasjonal plikt til å kjøpe kvoter for hver liter bensin og diesel, en kostnad som presses direkte over på pumpeprisen til norske forbrukere.

Da Stortinget senest i februar 2026 stemte ned forslaget om å stanse denne nye klimaavgiften, fullførte de sitt eget frivillige statskupp. Med ETS2 har makteliten murt igjen den aller siste nødutgangen.

Hvert eneste ordføreropprop mot drivstoffpriser blir stående som et patetisk skuespill, for fra 2028 er det markedsmekanismene og klimadiktatene til EU-kommisjonen via EØS-komiteen som dikterer nøyaktig hvor hardt norske lommebøker skal flås – helt uavhengig av hva det norske folk måtte mene i nasjonale valg.

Det er dette som er den sure svie.

Når de ulike ordførerne står i media og krever nasjonale kutt på bensinstasjonen, nekter de å fortelle velgerne om den svenske pris-smellen.

De vet utmerket godt at EØS-avtalens forrangsprinsipp (§ 2) gjør at Brussel sitter med den absolutte økonomiske og juridiske pisken.

Det særnorske folkestyret er redusert til en administrativ skyggestat.

Valg er redusert til et tomt ritual der vi ikke lenger velger suverene lovgivere, men bare administratorer som skal forvalte utenlandske rettsakter i et bur politikerne selv har låst oss inne i.

Siri Hermo

Svenskebedraget

Svenskene har fått utsatt fristen til ut november, hva skjer etter det?

Det som skjer i november 2026 viser nøyaktig hvordan den overnasjonale fellen klapper igjen rundt land som prøver å trosse Brussel.

Den fristen jeg nevner, stammer fra at EU-kommisjonen ga Sverige et midlertidig unntak fram til 30. november 2026 til å presse sine nasjonale drivstoffavgifter under EUs absolutte minimumskrav.

Når denne fristen utløper i november, og kalenderen bikker over, skjer det som i realiteten beviser at nasjonal selvråderett er en total illusjon under EUs styre.

Da inntreffer tre nådeløse konsekvenser under det overnasjonale regimet:

1. Avgiftene MÅ skrus opp igjen – eller det blir traktatbrudd.

Fra og med 1. desember 2026 har ikke den svenske regjeringen lenger lov til å holde avgiftene så lave. Unntaket er utløpt.

Hvis de ikke skrur opp bensin- og dieselavgiftene igjen for å møte EUs minimumskrav, vil EU-kommisjonen umiddelbart trekke Sverige inn for EU-domstolen for traktatbrudd.

For å unngå dette må den svenske regjeringen levere akkurat den ydmykende retretten jeg har påpekt:

De må tvinge prisene opp igjen på pumpene på tross av hva de lovte velgerne sine.

2. Den akkumulerte ESR-fellen slår inn.

Det virkelige ragnaroket for svenskene handler om det som skjer i det store klimaregnskapet.

Siden Sverige kuttet bioinndelingen (reduksjonsplikten) til 6 %, økte utslippene voldsomt. Naturvårdsverket i Sverige har slått fast at Sverige nå styrer mot et massivt underskudd på hele 13,1 millioner tonn CO₂ for å nå sine bindende EU-forpliktelser under Effort Sharing Regulation (ESR) fram mot 2030.

Når fristene utløper, har EU-systemet rigget det slik at land som bommer på disse målene må kjøpe utslippsretter fra andre land, eller de blir saksøkt.

Beregninger fra det svenske Klimatpolitiska rådet og WWF viser at den økonomiske smellen og bøtene til EU vil lande på svimlende 40 milliarder svenske kroner.

Det er penger som tas rett ut av den svenske statskassa og velferden – fordi de prøvde å gi folket billigere drivstoff.

3. Trusselen om den voldsomme bio-økningen.

For å avverge disse gigantbøtene, har svenskene ikke noe annet valg enn å panikk-øke innblandingen av dyrt biodrivstoff igjen. Den svenske regjeringen og Sverigedemokraterna har allerede måttet krype til korset og øke til 10%, men statlige utredninger i 2026 slår fast at de må tvinge andelen helt opp mot 20–25% igjen innen kort tid hvis de skal overleve EU-kravene.

For svenske bilister betyr november-fristen starten på den store pris-smellen. Pumpeprisene trues med å jages rett i været igjen med flere kroner literen fordi det overnasjonale buret nekter dem å føre en selvstendig politikk.