oss 150 kroner!
En ny teknikk, et nytt verktøy er i ferd med å utvikle seg: Kunstig intelligens. Er det noe bra, eller er det noe som må stanses? Det er en maktteknologi, har Villy Lauridsen skrivi om på Politikus, og fått et svar fra KI, SuperGrok. Geir Hasnes har skrivi kritisk om det på sin Facebook-side og lagt ut på steigan.no.
Jeg vil vri diskusjonen om kunstig intelligens over til en diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til samfunnsmessige nyvinninger, samfunnsfunnsmessige endringer. For det har betydning for om vi skal begynne å bekjempe kunstig intelligens for å få lagt det dødt, eller om vi skal si «Ja, det er en god idé. Vi må fjerne ulempene».
Ideologien bak det å begynne en kamp mot det nye, i dette tilfellet kunstig intelligens, for å hindre den i å «vokse opp», finnes det et navn på. Kjernen i ideologien er at «Alt var bedre før», og at vi derfor må gå tilbake i tida, sånn som vi levde før. Det er en reaksjonær tradisjon, leda av rike dagdriveres drøm om ei tid «da menneskene hadde tid til hverandre». For å unngå det de religiøse kaller tidas ende, dommedag, endetidsreligionen.
Kunstig intelligens
Ja, kunstig intelligens kan bli en maktteknologi. Den er i dag helt på klimaalarmistenes side. NRKs klimaredaksjon får alle de svara den er oppretta for ensidig og aktivt å propagandere. KI trenger enormt mye energi, den gir noen ganger helt meningsløse svar, det er nå en investeringsboble i KI som mest sannsynlig vil sprekke. Og KI kan gjøre menneskene til ukritiske slaver under maskiner. Hvis menneskene velger det.
Jeg ser likevel fordelene, hittil om ikke annet, som langt viktigere både samfunnsmessig og for meg privat og mange andre. Noen av ulempene, strømforbruket, og de uriktige svara til fordel for dem som styrer infogrunnlaget, har jeg en tro på at kan overvinnes. Vi bør bruke vår personlig kunnskap, forståelse og innsikt på å kontrollere budskapene fra kunstig intelligens — som fra alle andre. Derfor vil jeg vinkle diskusjonen om kunstig intelligens på en annen måte.
Den reaksjonære drømmen da «alt var bedre før»
Jeg har vokst opp i en kultur der de som kontrollerer fortellinga om hva som er best og mest rett i samfunnet — og mine venner flest — egentlig mener at ideologien til de rikeste dagdriverne om at «alt var bedre før», nærmest er livsgrunnlaget, det livssynet de tror på. Uten at de har et bevisst syn på hva ideologien deres er, for deres praktiske livsførsel er ofte veldig mye bedre enn det de tror på og messer til andre.
Det er ikke reint få i min omgangskrets som var imot mobiltelefoner som ei framtidas ulykke til menneskehetens degenerering. I 20 år før de sjøl begynte å gjøre seg nytte av mobiltelefonen, men likevel ideologisk fastholder at den har ødelagt forholda mellom menneskene. (De syntes likevel det på 1990-tallet var gøy å låne min og ringe til venner fra fjelltopper i Jotunheimen.) Og aviser? Ja, det er kun papir som gjelder, og de skal helst være dobbelt så breie som Frankfurter Allgemeine Zeitung og gjerne tyngre.
Jo mer de heller i marxistisk ideologisk retning, altfor mange av dem, jo mer er de imot tekniske framskritt. Men dampbåtene var vel bedre enn seilskipene, både samfunnsøkonomisk og arbeids- og helsemessig for sjøfolka? Og dieselbåtene bedre enn dampbåtene?
Det var litt trist med de hestene som blei arbeidsledige da traktorene med diesel kom inn og gjorde arbeidet lettere i jordbruket. Men bøndene fikk dyrka mer enklere, og helsa til bøndene gjorde et sprang til det bedre. Som da skogsarbeiderne måtte ligge i usunne koier i ukesvis med sterkt svekka helse med øks og sag, før maskinene drivi på diesel gjorde skogsarbeideren til en hjemmeboende frisk arbeider i sin innelukka oppvarma skogsmaskin, med ekstrem økning av skogsbruksproduktiviteten. — Nei, på ingen måte, det var absolutt ikke sånn at «Da var vi venner, da. Da var vi lykkelig!»
I Dag Solstads romantrilogi Førkrigsår beskriver han den negative holdninga til dem fra Grünerløkka som på 1930-tallet flytta fra de gamle gårdene med klaskedo i oppgangen til de nye blokkene på Sinsen med innlagt vannklosett. Det var jo nytt, og er nytt noe bra, da?
Sjøl bodde jeg, under 10 år gammel, i to år på Strømmen med utedo. Noen dager vinterstid var det å gå dit 10-20 meter — i 32 kuldegrader. Jeg blei garantert ikke ulykkelig og helseskadd over å få tilgang til vannklosett, oppvarma vann, kjøleskap og vaskemaskin. De i Holmenkollåsen som skrøyt av det lykkelige enkle livet i gamle dager, hadde forlengst alle disse framskrittene som nordmenn flest hadde fått før 1960-tallet.
Jeg husker fotohandleren min som var negativ til digitale kameraer og bilder. Han nærmest lo av det. Nå har vi både det beste av digitale bilder og fortsatt bilder på papir og i ramme.
Drømmen om fortida
Jeg har kommet til at det er en grunnleggende og i ordets opprinnelige betydning en reaksjonær holdning det som kan oppsummeres i «Drømmen om fortida». Eller idealet «Tilbake til naturen» som fascinerte meg i tenåra. Det er bare øverst i Holmenkollåsen at de bakstreverske framtidsmotstanderne, godt beleste og utdanna og med arbeid (hvis de trenger det), som ikke gir dem jord, olje eller blod under neglene.
Denne holdninga, ideologien, er grunnleggende feil. Kunstig intelligens er tross sine åpenbare feil og uheldige virkninger sannsynligvis et stort framsteg!
KI — et nyttig hjelpemiddel
Min erfaring med KI er at det er et nyttig hjelpemiddel. Imponerende nyttig. Jeg får svar på faktiske spørsmål raskere, grundigere og på et mye større felt enn Google, Wikipedia og Store norske leksikon. Jeg bruker mest SuperGrok fra X (Musk), i mindre grad ChatGPT.
Jeg skjønner ikke hva som er galt med alle fordelene ved KI. Til min nettside er det tidsbesparende, jeg får utført mer enklere, raskere og billigere. Med dagens teknologi kan jeg kopiere en tekst fra ett program inn til et annet og til en annen enhet. Noe som var mulig lenge før KI blei et alternativ. Er det første riktig og KI feil? Hvorfor?
Jeg får hjelp via KI til å finne lenker for mine egne påstander, KIs påstander og andres påstander. Uhyre raskt. Jeg kan få rask oversetting, riktignok dessverre litt arbeidskrevende for SuperGrok er ikke umiddelbart god på norske betegnelser og uttrykk før etter «dialog».
KI får jeg til å lage sammendrag av artikler/podkaster eller YouTube-innslag etter en lengde jeg ber om, og jeg ber om direkte sitater fra artikkelen i tillegg. Kommer de direkte sitatene til slutt, ber jeg om at jeg skal ha innleggene plassert der de passer i teksten og det blir utført. Skulle jeg gjort dette sjøl, ville det tatt mye lengre tid. Nå får jeg, ikke en fasit, ikke noe jeg umiddelbart tror på, men det jeg ser på som et forslag.
Jeg kan også be SuperGrok å lage en vurdering av et innlegg, oppbygging og innhold. Eller en overskrift. Jeg innrømmer at jeg får imponerende gode forslag, men jeg ser ikke på disse forslagene på annen måte som om et menneske hadde sagt det samme til meg. Det er jeg som tar stilling til om jeg skal bruke forslaget, be om nytt, justere det eller totalt forkaste det. Det valget jeg gjør er det jeg presenterer meg med. Det er egentlig ikke noe nytt med KI, det gjelder det samme om KI ikke hadde fantes.
Illustrasjonsbilder er dyrt. Er det ikke gratis som fra Pixabay, koster NTB-bilder 2000 kroner ca. Det er ikke helt enkelt å få gode bilder fra SuperGrok, men utover årsavgiften på godt under 1000 kroner er de gratis. Tegninger også. Jeg foretrekker illustrasjoner som ikke åpenbart ser kunstige ut.
«Alle» ser umiddelbart at det følgende bildet ikke er fra virkeligheten, men det ser ut som det er fra virkeligheten. Som om Trump ligger på bakken og blir trampa på av Nethanjahu. Et bilde jeg ba KI om å lage. Dette er bare et «bilde» av virkeligheten, ikke virkeligheten. Akseptabelt som illustrasjon. Og for sikkerhets skyld, alltid, opplyst at det er KI-generert.
Det er sjølsagt et problem at det nå kan lages fullt troverdige filmer av kjente personer som om det er virkelig. Det må på en eller annen måte hindres uten at vi hindrer KI. En høygaffel var et stort framskritt i jordbruket, men den kan også brukes til å drepe folk. Skal vi da forby høygafler?
KI vil helt sikkert også føre til at arbeidsplasser forsvinner. Akkurat som sko- og klesfabrikker forsvant til Kina. Kanskje det vil bli færre fotografer, men direkte reelle foto av viktige hendinger vil det alltid være behov for og derfor vil det fortsatt finnes «gammeldagse» fotografer.
På 1960-tallet måtte jeg gå med et håndskrivi innlegg, eventuelt et innlegg skrivi på skrivemaskin som jeg etterhvert fikk tilgang til, ned til trykkeriet og få en setter til å skrive det ned på nytt på setterimaskinen for å lage blysats og justere blymassen så det kunne settes sammen til sider og bøyes på plass på en valse som gikk rundt og lagde avtrykk på papirruller. Så kom offset. Det utvikler seg hele tida, og mye av utviklinga fører til færre arbeidsplasser. Men det er uansett ikke arbeidsplasser som folk i SV, Rødt og MDG vil ha, knapt noen på Stortinget. Ikke på noen måte. Det er nok også arbeid som de fleste av dem bare har lest om, knapt hørt om.
Shelley Evans from Pixabay
Misvisende navn – ikke intelligens
Kunstig intelligens er tross sine åpenbare feil og uheldige virkninger et framsteg. Det er et hjelpemiddel, et verktøy. Det vil aldri kunne erstatte kritisk menneskelig vurdering. En sjølstyrende bil eller et fly på autopilot vil ikke som menneskene kunne takle uforutsette situasjoner avhengig av programmering som de er. Kunstig intelligens er egentlig et misvisende navn. Den er ikke intelligent, den er en maskin. Styrt av mennesker.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
Kommentar
Redaktøren av steigan.no er ikke ukjent med å ta i bruk ny teknologi. Som en av grunnleggerne av avisa Klassekampen var jeg med på å utgi avis trykt i offset da bly var bransjestandarden. Som formann i AKP(m-l) var jeg med på at avisa Klassekampen innførte redaksjonell datateknologi som en av de første avisene i Norge. Jeg var blant de første i Norge som tok i bruk online-søking i databaser til redaksjonelt bruk i 1985. Som redaktør av CAPLEX utga jeg et av Europas første leksika på CD-ROM i 1987 og leksikon på nett fem år før Wikipedia. Som kjent ble avisa steigan.no etablert på nett for mer enn ti år siden. Og i dag har vi begynt å ta i bruk KI, for det meste til å hente inn kilder som vi ellers ville ha brukt Google til (også en teknologi det hefter mange problemer ved). Jeg vil ikke påstå at vår bruk av KI er perfekt, men vi gjør det forsiktig, kritisk og utforskende.
Pål Steigan, sjefredaktør i steigan.no.
