oss 150 kroner!
Dette er 240. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
29. august
NATOs artikkel 5 sier at et angrep på et av NATO-landene skal regnes som et angrep på alle og slik utløse et kollektivt forsvar av det landet som blir angrepet.
De siste ukene har Ukraina, som ikke er NATO-medlem, angrepet forsyninger av olje til NATO-landene Ungarn og Slovakia hele fire ganger. Og det er ingen tvil om hvem som har gjort det, slik det var da Nord Stream ble sprengt.
Dette burde ha utløst nettopp artikkel 5 til forsvar av Ungarn og Slovakia, eller i det minste krav om at artikkel 5 bør trå i kraft. Men det er taust fra NATO såvel som fra regjeringen Støre og dens medier, som fortsetter å «hjelpe» Ukraina i stedet for de to NATO-landene. Heller ikke på Stortinget er det noen som har åpnet munnen.
Alt i alt tyder dette på at NATO støtter Ukrainas angrep på de to NATO-landenes energiforsyning, fordi NATO er misfornøyd med at Ungarn og Slovakia ikke vil bli med på krigen mot Russland. Altså har vi fått nok en bekreftelse på at NATO er en falsk organisasjon som heller ikke nordmenn kan stole på.
Seinere samme dag:
Her kommer den niende av mine ‘krigsdagbøker’ på engelsk, på Substack. ‘Dagbøkene’ er basert på mine daglige notater på Facebook fra Russlands invasjon 24. februar 2022. Del ni omfatter perioden fra 1. til 7. april 2022.
“Do the US/NATO/EU want a war with Russia? If so, they are doing all the right things” – Nigel Farage, 2014. https://norwegiandissident.substack.com/p/war-diary-part-9-april-1-to-7-2022
Seinere samme dag:
Det kan se ut som om også Sør-Korea har fått nok av USA. For sør-koreanerne merker sjølsagt også hvilken vei vinden blåser.
Sør-Koreas president Lee Jae-myung «har lenge advart om at sikkerhetssamarbeid med USA ikke lenger handler om Sør-Koreas sikkerhet, men at landet blir brukt som en brikke i USAs militære spill mot Kina. Han vil i stedet redusere behovet for sikkerhetssamarbeid med USA, og sier han ikke vil bli dratt inn i en krig om Taiwan. Lee ønsker et vennlig forhold med kineserne». https://klassekampen.no/artikkel/2025-08-29/nar-venner-ikke-gidder-mer/4xFA
Men i regjeringen til Jonas Gahr Støre er det tilsynelatende INGEN som har forstått at USA bruker Norge på samme måte, hovedsaklig mot Russland, men også mot Kina, samt tidligere også en mengde andre land. Det er heller ikke mange på Stortinget som forstår det.
«Og Lee har fått blod på tann. Han virker nå mer overbevist enn før om at hans doktrine er riktig vei å gå. Før møtet med Trump gjorde han det overfor media klart at det ikke var aktuelt å føye seg for USAs Kina-press. ’Det er ikke et tema vi kan bli enige om’, sa han.
Dagen før Lee møtte Trump, hadde han nemlig allerede sendt spesialutsendinger til Beijing. Der traff de Kinas utenriksminister Wang Yi. Den sørkoreanske delegasjonen skal ha fortalt kineserne at Seoul nå vil normalisere det som har vært et anstrengt forhold til Kina og inngå et større økonomisk samarbeid. Etter møtet sa kinesiske Wang at forholdet med Sør-Korea nå står overfor et «kritisk viktig vendepunkt».
Før Lee i det hele tatt møtte Trump, hadde han også vært i Tokyo. Der begynte Sør-Korea og Japan, som lenge har konkurrert om USAs gunst, å koordinere en felles innsats for å kontre det de ser som risikoen fra USA.
Men hvorfor velger egentlig Trump å drive det som tilsynelatende er selvsabotasje i regionen som skulle være del av USAs store strategi for å kontre Kina?
Tidligere utenrikspolitisk rådgiver for Washington Evan Feigenbaum mener en feilaktig forestilling har slått rot i Trump-administrasjonen. Den baserer seg på at partnere i Asia ser på sikkerhet og geopolitisk samarbeid med USA som så viktig at de er villig til å se på disse tingene i isolasjon fra alt annet.
Sånt er kanskje sant i Europa, hvor kjerneinteresser ofres i hytt og vær for å holde USA inne. Men Asia er derimot «ikke befolket av leprechauner, enhjørninger og regnbuer», skriver Feigenbaum, men av land som faktisk prioriterer sine egne mangefasetterte interesser.
Nå er Sør-Koreas Lee en av stadig flere asiatiske ledere som mener slike interesser best bevares ved å se til andre partnere».
Seinere samme dag:
GLADNYHET for Fred og Rettferdighet (FOR).
Klassekampen har blitt felt av PFU fordi de jugde om Mulonda Rashidi, blant annet ved å omtale han som leder av ungdomspartiet til Fred og Rettferdighet (FOR). Men det var ikke den verste løgnen. Marielle Leraand har mer her. https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10164514171367814&set=a.10152142157517814&type=3&ref=embed_post
30. august
Storbritannia, Frankrike og Tyskland innfører sanksjoner mot Iran, ikke Israel. Det sier alt om dem.
31. august
I Kina er det staten som styrer kapitalen mens det er omvendt i Vesten, har det blitt sagt. Jeg tror det er mye sant i det, men jeg tror også det gjelder Russland.
Norske/vestlige ledere er så vant til å tjene fremmede makter (les kapitalen eller våpen og oljeindustrien med flere) at de ikke lenger reflekterer over dette og derfor forventer at Putin skal gjøre det samme som dem, dvs. tjene de samme fremmede maktene som dem i stedet for Russland.
Derfor forventet de at Putin (og før ham Jeltsin) skulle akseptere vestlig ekspansjon som gradvis svekket Russlands sikkerhet, ved å utvide NATO med stadig flere land, plassere stadig flere våpen og soldater tettere og tettere på Russland osv. Derfor forventet de at Russland, og Ukraina, skulle akseptere en handelsavtale som gikk kraftig utover den viktige handelen mellom nettopp Russland og Ukraina. Det var i 2013. Nå forventer de at Putin/russerne skal akseptere at de dreper russiske soldater med hjelp av «leiesoldater» i Ukraina.
Man kan sjølsagt diskutere måten Putin tjener Russlands interesser på og jeg er enig i at Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var folkerettsstridig. Men vestlige ledere hadde gjort det samme gitt samme situasjon. Og de kunne lett ha unngått invasjonen hvis de hadde vært villige til noen små kompromisser med Russland, etter nesten 8 år med krig, der de støttet antirussiske krefter i Ukraina. Vestlige ledere visste at også dette var en økende belastning for Russland, men forventet likevel at Putin/russere skulle akseptere det. Det at de ikke en gang ville garantere at Ukraina ikke skal bli med i NATO viser i beste fall at de var ekstremt uansvarlige. I beste fall.
Til sjuende og sist betyr det ingen ting hva sånne som Jonas Gahr Støre, Keir Starmer, Donald Trump og Emmanuel Macron mener om Putin. Det som betyr noe er hva russerne mener om ham. Og de liker ham. Og det er det objektivt gode grunner til. Det bør man kunne innrømme sjøl om man ikke liker Putin, Gabriel Fliflet .
Mvh Lars Birkelund, førstekandidat for Fred og Rettferdighet (FOR) i Innlandet, nå på valgkamp i Lillehammer. Bildet ble tatt da jeg var i Hong Kong i mai.
Seinere samme dag:
«Fremtredende ukrainsk fascist skutt og drept i Lvov». Til høyre er Jens Stoltenberg avbildet med fascisten. Det handler ikke nødvendigvis om at Jens liker fascister. Men han liker alle som lar seg kjøpe til å føre krig mot Russland, der fascister/nazister/islamister er de villigste og ivrigste.
Seinere samme dag:
«Han føler USA er i ferd med å svikte Ukraina», sier NRKs Joakim Reigstad.
USA sviktet Ukraina da de begikk et blodig statskupp der i 2014. I samme øyeblikk sviktet Norge Ukraina, ved at regjeringen og Stortinget støttet kuppmakerne.
De svikter fortsatt Ukraina, da 70 % av ukrainerne vil ha fred, mens 100 % på Stortinget og i regjeringen vil at ukrainerne skal fortsette å krige. Kun 25 % av ukrainerne ønsker å fortsette krigen. Reigstad intervjuet kun dem.
Reigstad juger også når han påstår at krigen startet «med russisk okkupasjon av Krym og krigen i Donbas». For det var kuppet som startet krigen. Russlands såkalte okkupasjon av Krim kom som en følge av kuppet, fordi beboerne på Krim ønsket det. NRK har valgt «okkupasjonen» som startpunkt fordi det passer med NATO-narrativet.
«Putin oppnådde det han ville», påstår Reigstad videre.
Det er feil, da NATO fortsatt insisterer på at Ukraina skal bli med i NATO, bare for å nevne det som har vært det viktigste russiske ankepunktet mot NATO siden lenge før krigen startet.
«Man kan sikkert finne en viss prosentandel i Donetsk som kunne tenke seg å bli russiske».
Sannsynligvis flertallet.
«Men hva med de minst seks millionene som har flyktet siden 2014?»
Omtrent halvparten av dem flyktet til Russland. Og en del av ukrainerne som flyktet vestover har flyttet tilbake til områder Russland kontrollerer.
https://www.nrk.no/urix/xl/menneskene-som-lever-i-et-land-i-krig-1.17545469
Seinere samme dag:
NRK ironiserer over at Høyre og Fremskrittspartiet krangler om hvem som skal bli statsminister, Erna Solberg eller Sylvi Listhaug, i stedet for om politikk.
Jeg ironiserer over at NRK dekker denne krangelen i stedet for å invitere til reelle politiske debatter, som debatten om hvorfor Norge bør hjelpe det korrupte Kiev-regimet, et regime som dessuten har et tungt ansvar for at det ble krig i Ukraina.
Men det ansvaret har også stortingspartiene, som har støttet regimets krigføring siden starten i 2014. Så de vil ikke ha debatten, som fordrer at Fred og Rettferdighet (FOR) får bli med. For FOR har rene hender i denne saken og kan derfor snakke sant om den. Derfor må FOR holdes utenfor debatten.
Seinere samme dag:
Ola Tellesbø ble kasta ut av Miljøpartiet De Grønne – MDG fordi han var mot Norges krigføring mot Syria. Siden da har han blant annet vært engasjert i Frikanalen.
For ca ti dager siden hadde vi en samtale om krig og fred og sånn og om politikken til Fred og Rettferdighet (FOR). Noen tekniske problemer førte til at det tok litt tid å få publisert. Men her er samtalen, som ble bra syns jeg, sjøl om lyd og bilder kunne vært bedre. https://frikanalen.no/video/628281
