
Kinas utenriksminister Wang Yis tur til Moskva lover ikke godt for en rask slutt på krigen. Adam Entous’ «bombe» i New York Times bekreftet det som bare noen få av oss rapporterte noen få uker inn i krigen, at Washington har vært en krigførende medspiller i krigen i Ukraina, i alt annet enn navnet.

The Realist Review, 1. april 2025.
I en svært oversett artikkel for Asia Times 19. april 2022, rapporterte jeg at:
«USAs engasjement går dypere enn våpensalg og deling av etterretning. En Pentagon-tjenestemann som ba om anonymitet fortalte meg at det er «sannsynlig at vi har et begrenset fotavtrykk på bakken i Ukraina, men under Title 50, ikke Title 10», som betyr amerikanske etterretningsoperatører og paramilitære – men ikke regulære militære».
I den samme rapporten siterte jeg Bruce Fein, en tidligere assisterende justisminister under Reagan-administrasjonen, som beskrev oppførselen til USA og dets allierte som «systematiske eller vesentlige brudd på en nøytral parts plikter til upartiskhet og ikke-deltakelse i konflikten».
Om ikke annet demonstrerer Entous’ rapport det urovekkende omfanget av vår rolle med krigføring i en krig mot et Russland bevæpnet med atomvåpen, og avslørte utilsiktet dybden av bedrag som Joe Biden, Jake Sullivan, Lloyd Austin og Antony Blinken sank ned i for å skjule USAs engasjement fra offentligheten.
Etter å ha startet en krig, mener han tydeligvis at han ble provosert* til å kjempe, etter å ha blitt villedet av Frankrike og Tyskland en rekke ganger under Minsk-prosessen (2015–2022), er Russlands Vladimir Putin ikke i humør til å inngå kompromisser.
27. mars, i et møte i Murmansk med sjømenn fra atomubåten Arkhangelsk, snakket Putin om krigens tilstand, og bemerket at:
Vi beveger oss gradvis, ikke så raskt som noen ønsker, men ikke desto mindre vedvarende og selvsikkert mot å nå alle de målene som ble erklært i begynnelsen av denne operasjonen.
Langs hele linjen med kampkontakt har våre tropper det strategiske initiativet. Jeg sa nylig: Vi vil gjøre slutt på dem. Det er grunn til å tro at vi vil gjøre slutt på dem.
Senere tok Putin opp ideen om en ny regjering i Ukraina, «innenfor rammen av FNs fredsbevarende operasjoner».
«I prinsippet», fortsatte han, «ville det faktisk være mulig å diskutere, i FN-regi med USA og til og med europeiske land – og absolutt med våre partnere og allierte – muligheten for å etablere en midlertidig administrasjon i Ukraina».
Etter Putins syn er Zelensky-regimet, takket være sine bånd, og faktiske avhengighet av erklærte nynazistiske militser i landet, ute av stand til og uvillig til å opptre som en seriøs samtalepartner i samtaler for å få slutt på krigen. Som det har blitt mye rapportert, har Putins nylige kommentarer om Zelensky gjort Donald Trump sint.
Et annet tegn på at russerne er i denne krigen med et langsiktig perspektiv, er deres pågående innsats for å styrke partnerskapet med Kina. I dag møtte Kinas utenriksminister Wang Yi og assisterende utenriksminister Liu Bin – Putin, Russlands utenriksminister Sergei Lavrov og presidentens assistent Yury Ushakov i Moskva. Blant annet ble det bekreftet at Kinas president Xi Jinping i neste måned vil møte Putin i Moskva for å markere Seiersdagen 9. mai, 80-årsjubileet for slutten av andre verdenskrig.
I kommentarer som burde bekymre både Zelensky og Trump, sa Wang til det russiske mediet RIA Novosti, at selv om han så på Trumps press for å få slutt på krigen som «verdt å ta», la han til at freden, etter hans syn, fortsatt var «langt unna» og at «årsakene til krisen er ekstremt komplekse».
Han fortsatte:
«Vi tar til orde for å utrydde årsakene til krisen gjennom dialog og forhandlinger, og til slutt oppnå en rettferdig, langsiktig, bindende fredsavtale som er akseptabel for alle involverte parter».
Trumps drømmer om en Nobelpris vil kollidere med en rekke faktorer, inkludert Kinas støtte til Russland, Putins syn på Zelensky som illegitim; og, ikke minst, virkeligheten på bakken – en virkelighet som er sterkt i strid med fakta-fattige fortellinger utformet av Pentagon (deretter hvitvasket gjennom New York Times), som hevder at Russland har mistet opp mot 700.000 mann og at landets økonomi vakler på randen av katastrofe.
Det finnes ingen bevis for slike påstander: I 2024 vokste Russlands økonomi med 4,1 prosent, EUs økonomi vokste med 1 prosent; en realistisk diskusjon om tapstall finner du her (eller i oversatt versjon her:
Til syvende og sist vinner Russland krigen, og Putins krav om regimeendring i Kiev er et krav som Trump kan gå med på, hvis han vil at kampene skal ta slutt med det første. Hvis og når en ærlig beretning om denne perioden skrives, vil Zelensky ikke fremstå som sin tids Churchill, men som Øst-Europas svar på Sør-Vietnams tidligere president, Diem; en forfengelig leder som holdes som gissel av krefter hjemme og i utlandet, som han har liten kontroll over.
Notater:
* Ved flere anledninger i forkant av invasjonen snakket Putin om den klare og nåværende faren som vokser på Russlands grense til Ukraina, se: Geoffery Roberts’ klassiker ‘Now or Never’: Putin’s Decision for War with Ukraine.
Denne artikkelen er hentet fra The Realist Review:
Will China Seal Zelensky’s Fate?
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Interessante tilbakeblikk, blant annet fra 2015:
James W. Carden er redaktør for The Realist Review og medvirkende redaktør i The American Conservative.
The Realist Review er en leserstøttet publikasjon. For å motta nye innlegg og støtte arbeidet mitt, bør du vurdere å bli en gratis eller betalt abonnent.
oss 150 kroner!


