– NATOs opprustning mot Russlands grense er uten sidestykke, selv under den kalde krigen

0

Forsvarsministermøtet i NATO fattet som jeg har meldt tidligere vedtak 26.6.2015 om en storstilt opprustning mot Russlands grenser. Generalsekretær Jens Stoltenberg oppsummerte NATO-vedtakene slik:

  1. Ytterligere styrking og økning av kapasiteten til NATO Response Force, inkludert flyvåpen, marine og spesialstyrker. Styrkene økes fra 13.000 til 40.000 soldater.
  2. Tiltak for å gjøre raskere politiske og militære beslutninger.
  3. Opprettelsen av seks mindre hovedkvarter i Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania.
  4. Opprettelsen av et nytt stående Joint Logistics Headquarters. Stoltenberg: «Dette vil sette oss i stand til å rykke raskere fram i terrenget med de nødvendige forsyninger, utstyr og kjøretøyer.»

Blant tiltakene er å legge til rette for utplassering av den nye Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) med 5000 soldater, som vil være klare til å mobilisere mot Russland på to dager. Stoltenberg sa at dette var viktig, fordi det ville gi øverstkommanderende makt til å «sette i gang, legge til rette og forberede våre styrker til å sette i gang».

James Carden som er spaltist i The American Conservative, The National Interest og The Nation har beskrevet vedtakene slik:

NATO defense ministers, meeting in Brussels this week, rushed headlong into a new and potentially more dangerous cold war with Russia by taking the unprecedented decision to station men and matériel directly on Russia’s western border. NATO’s decision, which has no precedent in the history of the last cold war, will only serve to heighten tensions with Russia and may well be the catalyst for ever more violence in the breakaway regions of eastern Ukraine.

Carden er ikke noen utpreget alarmist, så når han sier at dette er en verre opptrapping enn vi så under den kalde krigen, så ar det en alvorlig advarsel. Det er flere grunner til at dette er en svært farlig form for brinkmanship:

  • Det tvinger Russland til å trappe opp på sin side, og dette kan bli begynnelsen på en ny rustningsspiral.
  • Det øker faren for at en krig kan bli utløst ved en tilfeldighet og at kamphandlingene utløser bruk av taktiske kjernevåpen.
  • Både Russland og USA har en militærdoktrine som forutsetter at konvensjonelt angrep kan bli møtt med et kjernefysisk motangrep.
  • Disse systemene har fra før av en kort varslingstid. I løpet av varslingstida må beslutningstakeren tolke trusselen og avgjøre om det skal gis et kjernefysisk svar. Jo tettere NATO står opp mot Russlands grenser, jo kortere tid blir det til å fatte en beslutning, og jo større blir faren for å utløse atomkrig ved et feilgrep.

Gjennom all krigsentusiasmen til Stoltenbert og Eriksen Søreide er det nødvendig sindigere folk aldri glemmer at det ikke finnes noe som heter en begrenset kjernefysisk krig.

Etter møtet mellom John Kerry, Sergeij Lavrov og Vladimir Putin i Sochi så det ut til at USA kunne være villig til å dempe aggresjonen mot Russland. Men etter NATO-møtet er det NATOs krigstrommer vi hører mest til. James Carden oppsummerer:

And so the events of this week have extinguished any glimmer of hope that may have been sparked by John Kerry’s diplomatic parley with the Russians in Sochi this past May.

 

 

 

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkel– Eurosonens krav et dødsstøt mot Hellas
Neste artikkelDe siste nasjonale hindringene for fri fly av kapital skal plukkes ned
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).