oss 150 kroner!
Lars Birkelund har besøkt Vietnam og skriver en serie artikler om landet. Dette er første artikkel.
I 1954 frigjorde Vietnam seg fra Frankrike, i 1975 fra USA. Min beundring for et folk som var først ute med å frigjøre seg fra en europeisk kolonimakt, og som gjentok det med USA, brakte meg til Vietnam i januar/februar 2025.
Skjønt, egentlig begynte det kanskje med gutters eller unge menns generelle interesse for kriger, som for min generasjon begynte med foreldre, besteforeldre, læreres og andres fortellinger om andre verdenskrig og Norge under okkupasjon.
Jeg vet ikke hvordan det er nå. Men da var det som om det ble tatt for gitt at gutter interesserte seg for Krigen. Denne indoktrineringen, hvis man kan kalle det det, skyldtes antagelig også at vi skulle trekke en vis lærdom av Krigen: ALDRI MER 9. APRIL, og at NATO var det eneste korrekte svaret på hvordan en ny 9. april kan unngås.
Jeg hadde knapt lært å lese før jeg fikk i gave en bok om kamphandlinger i Norge den første tida etter Tysklands invasjon av Norge 9. april 1940. Og snart var det en venn av min farfar som spurte om han kunne få låne den av meg.
Dette førte til interesse for andre bøker og ikke minst tegneserier om krigen. Hvem på min alder husker ikke Kampserien?
«en tegneserie som ble utgitt i pocketformat i perioden 1964 – 1990 (…) Innholdet i tegneserien var krigshistorier fra den andre verdenskrig. Alle historiene var tegnet slik at det var de allierte som var heltene, mens aksemaktene var skurkene. Tegnerne la stor vekt på at våpen, hjelmer/uniformer og annet krigsmateriell ble gjengitt så korrekt som mulig.
Utgivelsene skjedde i en periode hvor krigshistorier var svært populære og det utkom flere andre tilsvarende hefter i samme periode (…) Kjente utgivelser var Commandoes, Seriemagasinet og Spion 13».1
Jeg sprengleste slike serier, sammen med western-tegneserier og bøker. Nå er det ikke lenger gitt at det er andre verdenskrig vi snakker om når vi snakker om krig i bestemt form entall med stor k.
Når det gjelder det som i Norge kalles for Vietnam-krigen2 kom interessen noe seinere. For vi ble ikke oppmuntret til å interessere oss for den krigen, da det kunne føre til at vi ble ’radikalisert ungdom’, blant de stadig flere som protesterte mot krigen både i Norge, USA og verden, uten at de ble indoktrinert til å gjøre det. Likevel var det stadig flere som interesserte seg for den og etter hvert ble det populært å være mot USAs krig mot Vietnam. Men ikke på Stortinget. På 1990-tallet ble det kjent at norske etterretningsfolk var med på å framprovosere krigen.3
Skjønt, det skjedde en dreining i hvordan norske politikere og norske medier så på ’Vietnamkrigen’. Fra å se på den som USAs heltemodige og helt nødvendig kamp mot ’kommunismen’, til å se på den som det den faktisk var: imperialisme, der USA prøvde å få kontroll over Vietnam til bruk mot Kina.
Henrik Grue Bastiansen gjorde en studie av NRK-Fjernsynets dekning av Vietnamkrigen i perioden 1963–75, der han konkluderer med at Dagsrevyen til å begynne med spilte rollen som formidler av amerikanske myndigheters «apologetiske påstander». Dette endret seg gradvis og kulminerte da Dagsrevyen i 1973 sendte sin første reportasje fra Nord-Vietnam, og i 1974 sin første reportasjeserie.
Dette var ti år etter de amerikanske angrepene i Tonkin-bukta. Ifølge Bastiansen hadde NRK nå gjort en dristig politisk og journalistisk manøver: «At fjernsynet på en så gjennomført måte selv plasserte sympatien på Nord-Vietnams og FNLs side, brøt totalt med den omfattende nyhetsdekningen som bygde på amerikanske kilder»4
Det var først etterpå at jeg begynte å interessere meg for ’Vietnamkrigen’, eller den andre Indokina-krigen, som tok slutt i 1975. Den første Indokina-krigen visste jeg ikke da noe om.
«Da Japan kapitulerte den 15. august 1945, gjennomførte lokale Viet Minh-grupper det som skulle bli kalt Augustrevolusjonen. Folkekommiteer grep makten i alle Vietnams viktigste bysentra. Ho Chi Minh og en kommunistledet geriljahær ankom snart etter Hanoi, og Ho Chi Minh erklærte opprettelsen av Den demokratiske republikken Vietnam (DRV) med ham selv som president.Ho Chi Minh grunnla den nasjonale vietnamesiske frigjøringsbevegelsen Viêt Minh, som bekjempet både japanerne og det franske kolonistyret i Indokina i 1940- og 1950-årene.
I september 1945 sendte Charles de Gaulles franske regjering en krigstrent hær for å ta tilbake Indokina. Britiske styrker hjalp til med å knuse revolusjonen i det sørlige Vietnam, men i nord ble Frankrike nødt til å inngå en avtale med Ho Chi Minh for å kunne ilandsette tropper. I mars og september 1946 inngikk Frankrike og DRV våpenhvileavtaler, men i november brøt de sammen og den 19. desember utbrøt Indokinakrigen i Hanoi.
Frem til 1949 kontrollerte Frankrike alle byer og større veier, mens motstandsfronten Viet Minh drev geriljakrigføring og dominerte landsbygda. Fra 1950 ble Indokinakrigen trappet kraftig opp. Den ble nå en varm krig i den kalde krigen. DRV fikk støtte fra den nyopprettede Folkerepublikken Kina til å bygge regulære hærstyrker, mens USA ga militær støtte til Frankrike. USA betalte etter hvert det meste av den franske krigføringen og etablerte sin egen militærmisjon i Saigon. Etter at Frankrike hadde tapt det dramatiske slaget om Dien Bien Phu i mai 1954, endte krigen med en fredsavtale under en stormaktskonferanse i Genève.
Genève-avtalen i 1954.
Genèvekonferansen bestemte at Vietnam skulle deles ved den 17. breddegraden. Franskmennene skulle trekke sine styrker sørover og Viet Minh sine nordover. Dermed oppsto de to statene Nord- og Sør-Vietnam. Delingen var ment å være midlertidig, i påvente av at valg i hele landet gjorde gjenforening mulig. Dette valget fant aldri sted».5
Det var USA som stanset dette valget, da USA var kjent med at fienden, Ho Chi Minh, lå an til vinne det, med 80 %. Og i så fall ville hele Vietnam ha kommet under fiendens ledelse.6
«Vietnamkrigen (1. november 1955 – 30. april 1975) var en væpnet konflikt i Vietnam, Laos og Kambodsja (…) Nord-Vietnam ble støttet av Sovjetunionen og Kina, mens Sør-Vietnam ble støttet av USA og andre antikommunistiske nasjoner. Konflikten var den andre av Indokina-krigene og en stor proxy-krig under den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA. Direkte amerikansk militært engasjement eskalerte kraftig fra 1965 til USA trakk seg tilbake i 1973. Kampene smittet over på borgerkrigene i Laos og Kambodsja, som endte med at alle tre landene ble kommunistiske i 1975».7
Ja, krigen var «en stor proxy-krig under den kalde krigen». Men det var USA som til å begynne med valgte å blande seg inn mot vietnamesernes frigjøringskamp og det var USA som hadde 500 000 soldater i Vietnam på det meste. Mer enn 50 000 av dem døde. Flere millioner vietnamesere døde.
Krigen endte med at Vietnam ble gjenforent. Og det er altså snart 50 år siden krigen tok slutt. Men vietnameserne måtte gjennom to kriger til før de fikk en anledning til å bygge landet, under det som nå har blitt 45 år med fred.
«Den kambodsjansk-vietnamesiske krigen var en væpnet konflikt mellom demokratiske Kampuchea, kontrollert av Pol Pots Røde Khmer, og den sosialistiske republikken Vietnam. Krigen begynte med gjentatte angrep fra Kampucheas revolusjonshær på den sørvestlige grensen til Vietnam, spesielt Ba Chuc-massakren som resulterte i døden til over 3000 vietnamesiske sivile.
Den 23. desember 1978 åpnet 10 av 19 av Khmer Rouges militære divisjoner ild langs grensen til Vietnam, med mål om å invadere de vietnamesiske provinsene Dong Thap, An Giang og Kien Giang.
Den 25. desember 1978 startet Vietnam en fullskala invasjon av Kampuchea, okkuperte landet på to uker og fjernet regjeringen til Kampucheas kommunistparti fra makten. Ved å gjøre det satte Vietnam en endelig stopper for det kambodsjanske folkemordet, som mest sannsynlig hadde drept mellom 1,2 millioner og 2,8 millioner mennesker – eller mellom 13 og 30 prosent av landets befolkning. Den 7. januar 1979 tok vietnameserne Phnom Penh, noe som tvang Pol Pot og Røde Khmer til å trekke seg tilbake i jungelen nær grensen til Thailand (…)
Den 8. januar 1979 ble den pro-vietnamesiske folkerepublikken Kampuchea (PRK) opprettet i Phnom Penh, og markerte begynnelsen på en ti år lang vietnamesisk okkupasjon. I løpet av den perioden fortsatte Khmer Rouges demokratiske Kampuchea å bli anerkjent av FN som den legitime regjeringen i Kampuchea, ettersom flere væpnede motstandsgrupper ble dannet for å kjempe mot den vietnamesiske okkupasjonen. Gjennom hele konflikten mottok disse gruppene trening i Thailand fra den britiske hærens spesialflytjeneste. Bak kulissene henvendte statsminister Hun Sen i PRK-regjeringen seg til fraksjoner av koalisjonsregjeringen i Det demokratiske Kampuchea (CGDK) for å starte fredssamtaler. Under diplomatisk og økonomisk press fra det internasjonale samfunnet gjennomførte den vietnamesiske regjeringen en rekke økonomiske og utenrikspolitiske reformer, og trakk seg ut av Kampuchea i september 1989″. 8
FN med Vesten og Norge støttet altså Pol Pots Røde Khmer i eksil til ca 1990.
«Den kinesisk-vietnamesiske krigen(også kjent under andre navn) var en kort konflikt som skjedde tidlig i 1979 mellom Kina og Vietnam. Kina startet en offensiv tilsynelatende som svar på Vietnams invasjon og okkupasjon av Kambodsja i 1978, som avsluttet styret til de kinesisk-støttede Khmer Rouge. Konflikten varte i omtrent en måned, og Kina trakk troppene tilbake i mars 1979.
I februar 1979 startet kinesiske styrker en overraskende invasjon av Nord-Vietnam og erobret raskt flere byer nær grensen. Den 6. mars samme år erklærte Kina at dets straffeoppdrag var fullført. Kinesiske tropper trakk seg deretter ut av Vietnam».9
Hvordan har Vietnam klart seg etter at vietnameserne fikk en mulighet til annet enn å forsvare seg mot og kaste ut inntrengere? Og hvordan har Vietnam klart å komme seg unna USAs ’klør’? Dette var spørsmål jeg ønsket å få svar på da jeg kom til Vietnam for første gang 14. januar 2025. I neste del reiser jeg via Ho Chi Minh-byen til landsbyen Song Mao, der USA hadde en militærbase.
_________________________________________________________
1. https://no.wikipedia.org/wiki/Kampserien
2. Vietnameserne forstår ikke hva du mener hvis du sier «Vietnam-krigen». Og det har sin naturlige forklaring, da den krigen kun var en av en lang rekke kriger som vietnameserne har blitt utsatt for, både før og etter. Så de kaller den heller «Amerikakrigen» eller «krigen med Amerika».
3. https://www.nrk.no/dokumentar/vi-som-stotter-amerika—norges-rolle-i-vietnamkrigen-1.908491
4. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN0805-9535-1998-02-15
5. https://snl.no/Vietnamkrigen
6. Jfr William Blum i Killing Hope, kapittel 19. https://www.cia.gov/library/abbottabad-compound/13/130AEF1531746AAD6AC03EF59F91E1A1_Killing_Hope_Blum_William.pdf
7.https://en.wikipedia.org/wiki/Vietnam_War
8. https://en.wikipedia.org/wiki/Cambodian%E2%80%93Vietnamese_War
9. https://en.wikipedia.org/wiki/Sino-Vietnamese_War
