Metanhemmere skal brukes på alle drøvtyggere i 2027

Det er ikke bare melkekyra som skal få og får metanhemmere i fôret, målet er at alle drøvtyggerne skal få dette i fôret i 2027.  Nå har det også startet opp et forsøk med metanhemmere til ammeku, forsøk med sau og geit er også i gang.

Prosjektet MetanHub fikk midler over jordbruksavtalen i 2024/2025 og skal teste ut og implementere metanhemmere til alle drøvtyggere.

Prosjektet Metanhub er ledet av Tine. Vi har skrevet mange artikler her på steigan.no om metanhemmere og fulgt denne debatten i flere år.

Bruk av metanhemmere sammen med forbedret grovfôrkvalitet skal bidra med omtrent 20 prosent av kuttene i landbrukets klimaavtale som er inngått mellom faglagene og staten.

Nå veit vi at klimaeffekten av metanhemmere tilsatt i fôret ble justert ned. Vi skreiv dette på steigan.no i oktober i fjor.

I fjor sa regjeringa at endringer i kraftforet til kyr kunne bidra til store utslippskutt. Nå er anslaget halvert.

Klimaeffekten av metanhemmere tilsatt i fôret er nå justert ned!

Men bruken av metanhemmere er bestemt enten vi vil ha det eller ikke, tydeligvis.

Animalia skriver om sitt forsøk dette.

I dette ammekuforsøket tester prosjektet ut en ny metanhemmer som inneholder nitrat. Nitrat fungerer slik at det fanger hydrogen i vomma på drøvtyggerne, som normalt sett ville ha blitt omdannet til metangass. Nitrat er en naturlig del av fôret til drøvtyggerne, og blant annet beiteplanter inneholder nitrat. Nitrat som brukes som metanhemmer vil inngå som en helt naturlig del av nitrogenbehovet til mikrobene i vomma på ammekua som bidrar med å dekke proteinbehovet til kua. Nitrat i riktig dosering er en effektiv og trygg metode for metanreduksjon. 

De skriver også dette som vi har hørt og lest mange ganger før:

Grundig testet og utprøvd

Det er gjennomført svært mange vitenskapelige forsøk med metanhemmere, og alle nye tilsetningsstoffer er også gjenstand for omfattende uttesting i godkjenningsprosessen i EFSA/EU.

https://www.animalia.no/no/gomorning/barekraft/forste-feltforsok-med-metanhemmere-til-ammeku

På sin hjemmeside skriver MetanHUB:

MetanHUB er en viktig bidragsyter til å oppfylle målene i Landbrukets Klimaplan, hvor en reduksjon på 2,23 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 skal komme fra fôrings- og avlsstrategier i husdyrproduksjonen.

Melkeku I 2022 ble det gjennomført to feltforsøk på Kjos Gård i regi av TINE. Forsøk 1: 15 dyr ble tildelt rødalger (Asparagopsis armata) i grovfôrmiksen i 30 dager, mai 2022. Forsøk 2: 13 dyr ble tildelt Bovaer® i grovfôrmiksen i 30 dager, oktober 2022. Måling: Det foregikk målinger gjennom 30 dager. Målingene ble gjort gjennom bruk av en av Geno sine GreenFeed-stasjoner. Foreløpige resultater Forsøk 1: Vil legges ut. Forsøk 2: Foreløpige beregninger viser at grupper som har fått Bovaer® slipper ut 16 % mindre metan enn grupper som ikke har fått Bovaer®. Dette er ikke verifisert, men et estimat basert på et lite datagrunnlag (lavt antall dyr). Forsøket er ment til å legge grunnlag for videre forskning

Geiteforsøk i Folldal NMBU leder et forsøk på geit som pågår i perioden mai-oktober 2024. Hensikten med dette forsøket er å teste ut metanreduserende fôrvarer på melkegeit, under norske forhold på innefôring og på beite. Forsøket består av to innefôringsperioder (vår og høst) som gjennomføres på Senter for husdyrforsøk NMBU, og en beiteperiode i Folldal. I forsøket inngår det 48 geiter fordelt på fire forsøksgrupper á 12 geiter. – Forsøket pågår enda. Derfor er ikke alle resultatene klare enda, men vil bli publisert her så fort forsøket er ferdig og dataanalysene er gjennomført. Analysene så langt viser at det ikke er noen forandringer i melkekvalitet, og det finnes heller ikke spor av metanhemmere i melka.

Saueforsøket hos NIBIO på Tjøtta Ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) sin stasjon på Tjøtta har saueforsøket startet. Formålet er å teste om tilsetningsstoffet kalsiumperoksid (CaO2) kan virke metanreduserende i dietten til sau. Tidligere forsøk i Irland har gitt lovende resultater, både for storfe og sau. Ingen negative bieffekter er funnet og heller ingen rester av tilsetningsstoffet i kjøtt. – Forsøket består av 30 søyer fordelt på 3 ulike dietter – Dette forsøket ledes av Vibeke Lind og går frem til jul 2024. Resultater vil legges ut fortløpende.

Les mer om forsøkene her: https://www.metanhub.no/

Dersom du ikke har fått det med deg så ble Bovaer® kåret av TIME magasin som en av de beste oppfinnelser i 2024!

TIME Magazine kårer de beste oppfinnelsene innen en rekke kategorier hvert år. I år kom Dsm-Firmeinich sin Bovaer® på listen over de beste oppfinnelsene innen bærekraft i 2024.

https://time.com/7094797/dsm-firmenich-bovaer

Da er det litt oppløftende at det finnes flere som problematiserer det faktum at forbrukere ikke vil ha dette og at faktisk foregår en boikott av Tine på grunn av bruken av metanhemmere.

I en artikkel i Nationen 29. mars skriver Kari Gåsvatn dette:

Debatten om metanhemmere er en tapt sjanse for landbruket og for matdemokratiet. Når sist var det bred interesse for hva kua spiser?

Hun skriver videre:

Det er en drømmesituasjon: Folk er opptatt av hva som skjer i vomma til kua – de fire magene som vi lærte om på skolen. Kunnskap som mange har glemt, om hva som er genialt med drøvtyggere og hvorfor vi trenger dem. Dette er et fantastisk utgangspunkt for folkeopplysning.

Så hva gjør sentrale aktører i landbruket?

De bruker energi på å harselere med folk som er skeptiske, folk som mener noe annet enn én bestemt gruppe eksperter, i stedet for å bruke muligheten til dialog om mat, landbruk og landskap.

En samtale om hva slags landbruk vi skal ha, hva vi skal spise, hvordan vi kan bruke arealet vi er tildelt på kloden. Det er en samtale for folk flest, og kan ikke overlates til eksperter og økonomiske interesser.

Kanskje landbruksaktørene ikke selv forstår hva det handler om?

De forsvarer kjøtt og melk, men forteller bare halve historien. Det går ikke an å forsvare drøvtyggere uten å snakke om driftsformer og naturmangfold. Dersom vi vil berge klimaet og naturen, må vi snakke om kraftfôr og landskap, i stedet for metanhemmere.

Maten er for viktig til å overlates til eksperter og investorer.

_

Hun skriver om hvordan diskusjonen om bærekraft i landbruket har blitt blir overtatt av professorer, direktører og andre eksperter med makt, definisjonsmakt inkludert. Hun savner stemmene til de som «har hendene i jorda». Hun skriver om hvordan motstemmene blir karakterisert som konspirasjonsteorier og at forbrukermakt blir definert som meningsløst dersom man vil ta ansvar for klima.

Hun skriver at hun tror på forbrukermakt og mener det er en del av vårt matdemokrati, hun skriver også om en politikk som har ført til nedleggelse av familiegårder og sentralisert videreforedlingen, om matsuverenitet og alternative matsystemer.

Hun avslutter med dette:

Vi trenger ikke være enige om alt. La de tusen meninger blomstre, men ikke reduser folk til kunder.

Det var godt sagt og du kan lese hele artikkelen her:

https://www.nationen.no/kari-gasvatn-kunder-er-ogsa-myndige-borgere/o/5-148-707276