
Denne gang er det ikke kua som det fokuseres på som miljøverstingen, men oss, vi som fyrer med ved. Tenk at disse tider hvor noen av oss som finner mulighetene til å fortsatt holde varmen, etter det strømranet vi er blitt utsatt for fortsatt kan fyre i vedovn og i tillegg skaffe oss «rimelig ved», det er så provoserende at det blir sett på som et stort hinder for å nå målene i klimaavtalen.

Denne uka overleverte Miljødirektoratet en ny rapport til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, den skisserte hvilke tiltak som må til for at Norge skal nå klimamålet for 2030 og hvordan utslippene kan kuttes videre mot 2035.

Bilde fra overleveringa.
Det er behov for et taktskifte i klimaomstillinga skriver Miljødirektoratet, de skriver videre:
Det er behov for styrka klimapolitikk og fleire klimatiltak i alle sektorar for å sikre den omstillinga Parisavtalen og samarbeidet med EU inneber.
Utfasing av gamle vedovener går altfor sakte.
Direktoratet ser flere barrierer mot å få fortgang i utfasingen, og oppsummerer de viktigste slik på sine egne nettsider:
- Utslippene skjer i husholdningene.
- Manglende hjemmel til å regulere utslipp.
- Investeringskostnader for forbrukere. Hvis tilgang på gratis eller billig ved, blir kostnad enda større.
- Utilstrekkelige støtteordninger.
Det er i husholdningene, alså i våre hjem det skjer, og myndighetene mangler hjemmel for å regulere utslippene. Men de kommer nok snart, bare vent og se.
Mulighetene for å kontrollere utslippene har de mange steder: Halden var tidlig ute som vi skreiv her på steigan.no i september 2022:
Halden kommune inngikk en avtale med teknologiselskapet airMont AS om å montere pipesensor i 12.000 hus i Halden. Sensorene ble montert samtidig med feiing. Monteringen startet i 2022 og det vil ta noen få år før alle piper får sin sensor. Når alle sensorene er på plass, vil de ha en levetid på over 8 år. Halden er første kommune som tar i bruk denne løsningen på alle hus.
Flere steder i landet har de startet opp med slike tiltak, her kan du lese fra Trøndelag Brann- og Redningatjeneste: https://tbrt.no/pipesensor/
Angrepene på oss som fyrer med ved har pågått ei stund og det er ikke bare i Norge dette foregår, vi har skrevet om det flere gnger her på steigan.no:
Det har lenge ikke vært lov å montere gamle vedovner, de som ikke er rentbrennede, uten i helt spesille tilfeller.
Men utskiftinga av eldre vedovner går for sakte så her skal det tas tak framover.
Jeg er fullstendig klar over at det er mange fordeler med nyere vedovner, det er ikke alt gammelt som er bedre.
Men aner dere hvor mye en ny rentbrennede vedkomfyr koster?
I disse tider burde kanskje alle i landet vårt få en slik gratis på døra, slik at alle hadde den dagen strømmen er borte, så en av barrierene som det pekes på for nå utfasingen er utilstrekkelige støtteordninger, ville muligens hjulpet.
Men man kan jo gjøre som i Danmark:
Direktoratet nevner i rapporten at det i Danmark allerede stilles krav om utskifting av ikke-rentbrennende ovner i forbindelse med eierskifte på bolig og at en slik regel kan vurderes også for Norges del.
Dette vil jo sjølsagt bety en del for de som skal selge huset sitt dersom det finnes gamle ovner i huset, men med den nye energimerkinga som er pålagt oss fra EU og regler rundt dette vil nok taksten på et eldre hus bli lav uansett.
https://www.bygg.no/bolig/na-kommer-eu-krav-til-oppgradering-av-boliger/255623
Gamle vedovner er første skritt; i rapporten fra direktoratet kommer det fram at det beste for klimaet er å fase ut alle vedovner i norske bygg og erstatte dem med elektrisk oppvarming (varmepumpe). Det er for tidlig med et generelt forbud mot vedfyring på grunn av manglende hjemmelsgrunnlag, av beredskapshensyn og for at det kan overbelaste lokalt el-nett.
Så får vi se hva Bjelland Eriksen og hans departement gjør med disse forslagene.
Rapporten tar sjølsagt for seg alle sektorer og har kartlagt mulige klimatiltak, og ja, metanhemmere til kyr er med, og mye annet. Her er ei liste over tiltaksnavn:
- Transporteffektiv arealplanlegging
- Økt bruk av hjemmekontor
- Økt bruk av digitale møter
- Transportmiddelskifte fra bil til gange og sykkel
- Transportmiddelskifte fra bil til kollektivtransport på korte reiser
- Transportmiddelskifte fra bil til kollektivtransport på lange reiser
- Økt samkjøring og bildeling
- Transportmiddelskifte fra fly til jernbane
- Redusert fartsgrense på motorveier
- 100% av nye personbiler er elektriske i 2025
- 100% av nye bybusser er elektriske i 2025
- Elektrifisering av langdistansebusser
- Elektrifisering av motorsykler, mopeder og snøscootere
- Nullutslippsløsninger for jernbane
- Hybride eller helelektriske fly på kortbanenettet
- Avansert biodrivstoff og syntetisk drivstoff i luftfart
- Økt kapasitetsutnyttelse i varetransport
- Kvotepliktige utslipp (EU ETS)utnyttelse i varetransport
- Økte godsandeler på bane
- Økte godsandeler på sjø
- Tyngre og lengre vogntog
- Økokjøring for lastebiler
- 100 % av nye varebiler er elektriske i 2027
- 100 % av nye lastebiler bruker nullutslippsteknologi eller biogass i 2030
- Bedre logistikk- og effektivisering i bygge- og anleggsprosjekter
- Alle nye maskiner på bygge- og anleggsplasser er nullutslipp i 2030
- Overgang til nullutslippsmaskiner i jordbruket
- Innfasing av nullutslippsmaskiner i andre næringer
- Nullutslippsløsninger i offentlig passasjertransport på sjø
- Landstrøm og batterielektrifisering
- Overgang til hydrogenbaserte drivstoff i sjøfarten
- Overgang til biogass i sjøfarten
- Karbonfangst og -lagring (CCS) på avfallsforbrenningsanlegg
- Karbonfangst og -lagring (CCS) på avfallsforbrenningsanlegg
- Karbonfangst og -lagring (CCS) på avfallsforbrenningsanlegg
- Karbonfangst og -lagring (CCS) på industrianlegg
- Karbonfangst og -lagring (CCS) på industrianlegg
- Karbonfangst og lagring av CO2 fra omgivelsesluft
- Økt bruk av biomasse i industriprosesser
- Overgang til bruk av grønt hydrogen i industriprosesser
- Direkte og indirekte elektrifisering av industriprosesser
- Konvertering fra fossil fyring i industrien
- Andre tiltak fra eksisterende industriprosesser
- Andre tiltak fra eksisterende industriprosesser
- Energiomstilling i Longyearbyen
- Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd
- Redusert matsvinn
- Husdyrgjødsel til biogass
- Dekke på gjødsellager svin
- Miljøvennlig spredning
- Bedre spredetidspunkt og lagerkapasitet
- Stans i nydyrking av myr
- Fangvekster
- Fangvekster
- Biokull
- Metanhemmere i fôr til melkeku
- Redusere omdisponering fra skog til jordbruksformål
- Kantvegetasjon mellom vassdrag og jordbruksarealer
- Restaurering av organisk jordbruksjord
- Økt beiting for storfe
- Økt uttak av metan fra avfallsdeponi
- Utfasing av bruk av gass til byggvarme
- Utfasing av bruk av gass til permanent oppvarming av bygg
- Forsert utskifting av vedovner
- Økt innsamling og destruksjon av brukt HFK
- Elektrifisering i Petroleumssektoren
- Økt gjenvinning av metan og NMVOC ved råoljelasting offshore
- Reduksjon av utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering offshore
- Reduksjon av utslipp av metan og NMVOC fra petroleumsanlegg på land
- Kraft fra flytende gasskraftverk med CCS
Hele rapporten kan leses her:
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimatiltak/klimatiltak-i-norge
Disse tiltakene er en del av en plan som vil rasere Norge:
oss 150 kroner!


