Hjem Energi

Harde motbakker for hydrogenprosjektene – Nel stanser produksjonen på Herøya

0
Fra anlegget til hydrogenprodusenten Nel på Herøya.

«Selskapet Nel lager fornybar hydrogen, men fordi markedet har vært dårligere enn forventet, ser selskapet seg nødt til å nedskalere produksjonen», skriver Dagbladet Børsen.

– Selv om de langsiktige utsiktene for ren hydrogen er sterke, må vi ta noen tøffe valg i dag på grunn av lavere etterspørsel enn forventet, sier daglig leder Håkon Volldal i børsmeldingen.

– Jeg beklager at vi må kvitte oss med mange kvalifiserte medarbeidere, sier Volldal.

Selskapet har rundt 430 ansatte og skal nedbemanne med 20 prosent.

Nel har Clearstream Banking S.A. som hovedaksjonær. Det er en finansbank med sete i skatteparadiset Luxemburg. Nest største eier er vår gamle kjennig State Street.

Luften ut av hydrogenballongen

Ikke med et enkeltsmell, men mer som en kontinuerlig, lang og vond fis har hydrogenaksjene på Oslo Børs falt helt ned på bakken, skriver E24.

20 prosent av hydrogenprosjektene i Europa stanset eller skrinlagt

Hydrogen er helt sentral i Europas strategi for «avkarbonisering» og Net Zero.

Europa driver utviklinga av hydrogen gjennom betydelige finansierings- og subsidiemekanismer på regionalt og landnivå, spesielt viktige prosjekter av felles interesse (IPCEI) og EUs innovasjonsfond med henholdsvis 18,9 milliarder euro i fondet og 4,8 milliarder euro tildelt til prosjekter. Noen land har utviklet innenlandske støttemekanismer, som Storbritannias CfD-baserte Hydrogen Allocation Round (HAR) og Tysklands flaggskipfinansieringsplan H2Global.

Dette skriver Westwood Insight.

(CFD står for «Contract for Difference», og lar investorer få muligheten til å nyte godt av bevegelsene til en aksjer, råvarer og kryptovaluta uten å faktisk eie de underliggende aktiva. Dette betyr at du i realiteten kan spekulere i aksjemarkeder og andre finansielle markeder uten å faktisk eie aktivaene du spekulerer i. ForbrukerNorge.)

Til tross for den europeiske satsinga på og støtten til hydrogen, har imidlertid den fremvoksende industrien opplevd «voksesmerter», som de sier, det siste året, noe som kulminerte med kansellering og stansing av flere prosjekter.

En femtedel av prosjektene er tapt

Westwood har identifisert 23 prosjekter i Europa som har blitt klassifisert som kansellert eller stanset i 11 store europeiske land som utgjør størstedelen av hydrogen-satsinga. Den totale kapasiteten som påvirkes av disse prosjektene er 29,2 GW (LHV) – tilsvarende 20,3% av produksjonen når man vurderer alle prosjektstatuser (nåværende, kansellert og stoppet).

Den skitne sannheten om hydrogensatsinga

EU hyper hydrogen som miraklet som vil kurere vår avhengighet av fossilt brensel. Sannheten er skitnere: Hydrogen risikerer faktisk å utvide bruken av fossilt brensel, så vel som å forsterke nykolonial utvinningspraksis, inkludert storstilt tilegnelse av land, vann og energi i produserende land. Ny infografikk fra Corporate Europe Observatory og WeSmellGas avslører den mørke sida av EUs hydrogenmani – og ildkraften til bedriftsgigantene som driver den.

Utrolige 99 prosent av globalt produsert hydrogen er laget av fossilt brensel, ifølge International Energy Agency – de samme fossile drivstoffene som er den største bidragsyteren til klimagassutslipp og dermed til den angivelige klimakrisa. I 2022 var global hydrogenproduksjon ansvarlig for over 900 millioner tonn (Mt) CO2-utslipp. Det er mer enn det som ble sluppet ut av den globale luftfartsindustrien (nesten 800 millioner tonn) og betydelig mer enn Tysklands CO2-utslipp (635 millioner tonn), EUs mest forurensende økonomi.

Produksjonen av grønt hydrogen forblir derimot liten, til tross for all fanfaren. Grønt hydrogen produseres gjennom en prosess kalt vannelektrolyse som bruker elektrisitet fra fornybare energikilder til å splitte vann til hydrogen og oksygen. I 2022 ble mindre enn 0,1 prosent av globalt hydrogen (0,087 millioner av 95 millioner tonn) produsert på denne måten, ifølge International Energy Agencys pressekontor. Imidlertid inkluderer dette tallet også elektrolyse drevet med kjernekraft; så den faktiske andelen av grønt hydrogen fra fornybar elektrisitet vil sannsynligvis være mikroskopisk.

Så er det «blått» hydrogen, som også produseres fra fossiler, for det meste gass. I 2022 sto den for 0,6 prosent av den globale hydrogenproduksjonen, ifølge Det internasjonale energibyrået. For å lage blått hydrogen fanges CO2 fra produksjonsprosessen og lagres under jorden (via CCS – karbonfangst og -lagring). Hvis den fangede CO2en brukes videre, kalles det ‘karbonfangst, utnyttelse og lagring’ (CCUS).

På grunn av lagringen av CO2, blir blått hydrogen ofte beskrevet som en lavkarbon, lavutslipps- eller til og med CO2-nøytral gass. Men denne innrammingen ignorerer flere skitne sannheter, inkludert det faktum at fossilbrenselindustrien bruker nesten tre fjerdedeler av all globalt fanget karbon for såkalt «enhanced oil recovery» (EOR). EOR innebærer å injisere det fangede karbonet i nesten uttømte olje- og gassfelt for å pumpe ut – og til slutt brenne – fossiler som tidligere ikke kunne utvinnes. Med andre ord: produsere enda mer utslipp.

Hydrogen er ingen energikilde

Mange tror at hydrogen er en energikilde. Det er det ikke. Det er en energibærer, en måte å lagre energi på, og knapt nok det. Det går alltid tapt mye energi på å produsere hydrogen, så å bruke bærekraftig vannkraft til å produsere hydrogen, er ren galimatias. Du forbruker penger og energi og sluttresultatet er at mye av energien går tapt.

Totale vrangforestillinger om hydrogen.

I februar 2021 skrev Odd Handegård:

Hydrogen kan produseres på mange ulike måter: Fra vann (via elektrolyse), sol- og vindkraft, kull, olje og gass. I dag er det nesten bare naturgass som – av kostnadshensyn – brukes (og da har man problemet med utslipp av CO2). Ser man på forskningsrapporter og politiske utredninger, er interessen for elektrolyse av vann like stor som fra naturgass (ren hydrogen). Men produksjonen av hydrogen fra vann, har et uløselig problem: Prosessen krever enormt med vannkraft. Man må bruke 55 kWh vannkraft for å produsere 33 kWh hydrogen. Altså en ren molbohistorie – hvorfor i all verden skal vi bruke masse flott fornybar elektrisitet fra vannkraft, og bare få halvparten tilbake? Bare 0.1 % av produsert hydrogen i verden stammer fra elektrolyse.

Og enda verre blir det om man lager hydrogen av sol- eller vindkraft der også halvparten av energien må brukes til å produsere hydrogen. NTNU/SINTEFs begrunnelse er at sol/vind gir så ustabil energi at krafta som produseres når det blåser mye, burde lagres som hydrogen – for å unngå at strømnettet må bygges ut. Det er ganske ufattelig at landets ledende teknologimiljøer på ramme alvor foreslår rasering av norsk natur for å produsere litt hydrogen ved hjelp av ufattelig mye fornybar energi.

I en annen artikkel skrev Handegård treffende:

Den viktigste konsekvensen av den norske energipolitikken, er rasering av norsk natur, en kolossal prisøkning på strøm og en underordning av den norske energiforvaltningen under EU.

Hydrogeneventyret er et fata morgana, en luftspeiling. Ikke er det økonomisk lønnsomt, slik at det vil være å kaste titalls av milliarder ned i et bunnløst sluk. Og ikke er det energimessig fornuftig. Hvis man ser på energy return on energy invested (EROI), altså hvor mye energi du får ut av den energien du bruker, er det meningsløst. Se også Comparative review of hydrogen and electricity as energy carriers for the energy transition. Hydrogen er ikke en energikilde og knapt praktisk som energibærer. Tapene i transport og lagring er enorme.

Når dette vanviddet fortsatt får lov til å fortsette, til tross for at det er samfunnsøkonomisk og bedriftøkonomisk katastrofalt, er det fordi det er ideologisk tilfredsstillende for politikerne og ei honningkrukke for dem som mottar subsiene rett ut av statskassene.

I 2021 ga for eksempel regjeringa milliardstøtte til tre slike prosjekter.

Fem prosjekter for hydrogenproduksjon får 777 millioner i støtte fra Enova. Det opplyser Enova i ei pressemelding 5. november 2024.

Disse prosjektene får støtte

  • Hydrogenanlegg i Slagentangen i Vestfold: Green H i samarbeid med Grieg Edge og Esso Norge. Støttebeløp: 144,11 millioner norske kroner.
  • Hydrogenanlegg i Egersund i Rogaland: Kaupanes Hydrogen, eid av Hydrogen Solutions, Dalane Energi og Eigersund Næring og Havn. Støttebeløp: 206 millioner norske kroner.
  • Hydrogenanlegg i Florø i Vestland: HyFuel, eid av Hydrogen Solutions, Fjord Base og Sogn og Fjordane Energi. Støttebeløp: 180 millioner norske kroner.  
  • Hydrogenanlegg i Kristiansund i Møre og Romsdal: Green H. Støttebeløp: 118, 66 millioner norske kroner.
  • Hydrogenanlegg i Bodø i Nordland: Green H Bodø. Støttebeløp: 128,65 millioner norske kroner.

Forrige artikkelOslos klimamål: Bruker milliarder for mer vinter, uten å tilpasse seg mer snø og is
Neste artikkelTogo vurderer å bli med i alliansen av Sahel-stater
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).