Hydrogen – fremtidens løsning på klodens energiproblemer?

3
Take me to the dream. / Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Når man søker på nettet på begrepet «hydrogen» får man nesten bare opp optimistiske utredninger om at hydrogen-produksjon er et eventyr som snart vil komme – hydrogen vil bli en viktig del-løsning på verdens energiforsyning. Det er derfor litt pussig at utviklingen av «eventyret» knapt er kommet i gang, og at forskning og næringsliv i stor grad fortsatt svever i mørket. Mulige utfordringer er knapt nok nevnt, ut over en forsiktig antydning om at hydrogen vil koste mye, men at de økonomiske problemene må løses ved at markedet må bli vesentlig større. Derfor noen linjer om de faktiske vanskelighetene knyttet til hydrogenproduksjon.

Fra videregående skole husker vi at hydrogen er det enkleste og vanligste grunnstoffet i universet (75 %) – det har bare ett proton i kjernen og ett elektron. Når hydrogen blandes med oksygen skapes energi og vann, uten at vi trenger å vite mer om detaljene i denne prosessen. Andre forhold er viktigere, og har betydning hvis vi skal forstå de energipolitiske konsekvensene.

Maurits Cornelis Escher: Fossen

For det første: Hydrogen kan produseres på mange ulike måter: Fra vann (via elektrolyse), sol- og vindkraft, kull, olje og gass. I dag er det nesten bare naturgass som – av kostnadshensyn – brukes (og da har man problemet med utslipp av CO2). Ser man på forskningsrapporter og politiske utredninger, er interessen for elektrolyse av vann like stor som fra naturgass (ren hydrogen). Men produksjonen av hydrogen fra vann, har et uløselig problem: Prosessen krever enormt med vannkraft. Man må bruke 55 kWh vannkraft for å produsere 33 kWh hydrogen. Altså en ren molbohistorie – hvorfor i all verden skal vi bruke masse flott fornybar elektrisitet fra vannkraft, og bare få halvparten tilbake? Bare 0.1 % av produsert hydrogen i verden stammer fra elektrolyse.

Og enda verre blir det om man lager hydrogen av sol- eller vindkraft der også halvparten av energien må brukes til å produsere hydrogen. NTNU/SINTEFs begrunnelse er at sol/vind gir så ustabil energi at krafta som produseres når det blåser mye, burde lagres som hydrogen – for å unngå at strømnettet må bygges ut. Det er ganske ufattelig at landets ledende teknologimiljøer på ramme alvor foreslår rasering av norsk natur for å produsere litt hydrogen ved hjelp av ufattelig mye fornybar energi.

For det andre: Gass, olje og kull er den billigste måten å produsere hydrogen på, men bruk av disse råstoffene forutsetter at man må fange og lagre klimagassene i Nordsjøen, og da blir prosessen vesentlig dyrere. Denne prosessen er så vidt begynt i Norge, men skal den lykkes, må hele Europa, inkl. Russland, være med. Et isolert norsk tiltak, vil bli mislykket – som Stoltenbergs månelanding ble. Kanskje muligheten likevel burde holdes åpen?

Jeg har mange ganger prøvd å antyde en bedre løsning. Norge slipper som kjent ut vel 50 millioner CO2 årlig (etter mitt syn er den norske statistikken minst 20 mill. tonn for høy). Kunne vi ikke eksportere litt mindre olje og gass? Norge eksporterer 117.4 milliarder Sm3 naturgass som gir 235 mill. tonn utslipp årlig av CO2 ute i Europa (og omtrent like mye fra oljeeksporten). Man skal ikke redusere eksporten mye før Norge har realisert de mest ekstreme klimamålene – uten å bygge en eneste vindturbin.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for Geirijo Geirijo says:

    Tap av produsert strøm er større enn du tror

    I energi debatten snakkes det lite om hvor mye tap av produsert strøm koster.

    Kostnadene for tapt strøm ved overføring bakes inn i fakturaen strømbruker betaler. Produsenter og leverandører har lite insentiv til å redusere tap, ettersom de får betalt også for strømmen som går tapt.
    Tapet av strøm varierer. Lang transport i nettet fører til mer tap enn kort transport. Når strømforbruket øker vil også tapet øke. Slik det gjør i perioder med sterk kulde om vinteren hvor mer strøm anvendes til oppvarming.
    Det blir mye tap om vi vinterstid får strøm transportert fra kontinentet via lange sjøkabler. En strøm som delvis er produsert ved kullkraftverk. Da blir det også økte utslipp av CO2 når produsent må dekke opp for tap med økt produksjon.
    Tap i et lokalt strømnett er 5-7%. Tapet i det nasjonale nettet er beregnet til et snitt på 10 %, men det kan variere mye. Under ugunstige forhold kan det bli så høyt som 25% (stort strømforbruk og kulde).
    Logikken ved dette tilsier at vi burde ha en distribuert strømproduksjon, hvor hvert lokalsamfunn var selvberget og selvforsynt. Dem som produserer egen energi ved sol, vind, jordvarme m.m., sparer mye ved å få dekket sitt behov med lite tap. Når behovet skal dekkes fullt ut ved leveranser fra nettet betaler man for mye produsert strøm man ikke får noe utbytte av, men den fulle kostnaden får man like fullt på strømregningen.

    fortsetter her under

  2. Avatar for Geirijo Geirijo says:

    Den sentralisering og tilhørende distribusjonsnett vi har fått med koplinger til et Europeisk nettverk er sikkert gunstig for produsenter og nettverks-selskapene som tar seg betalt for alt de produserer, men det er slett ikke gunstig for strøm-brukerne som må betale for mye produsert strøm de egentlig ikke får.
    I snitt betaler vi antakelig for 10-20 prosent mer strøm enn vi får utbytte av. Det er med andre ord ikke ubetydelig.
    Det store tapet av energi i samtidens store og kompliserte nett er et argument som fremmer hydrogen som energibærer, dersom hydrogen produseres nært der strømmen produseres. Hydrogen fungerer da både for lagring og distribusjon av energi, og passer godt for å lagre energi fra sol og vind når man produserer mer enn det som kan leveres. I stedet for da å strupe produksjonen, kan man produsere hydrogen.

  3. Noen burde viske Handegård et par ting i øret.

    For det første: Det teller ikke angående kullsyreutslipp om Norge reduserer olje- og gassproduksjonen bortsett fra den lille reduksjonen i Norge pga. redusert produksjon innenlands. Det er nemlig hos sluttbrukerne (kundene) at utslippene for solgt olje og gass regnes.

    For det andre: Er det ikke litt molbo at Norge skal redusere olje- og gassproduksjonen når det bare vil føre til at våre kunder ser seg om etter andre selgere? At vi reduserer betyr ikke at våre kunder plutselig blir “grønne”, dvs. går over til fornybare energikilder. Dessuten: Når vi reduserer produksjonen utsetter vi den antakelig bare. Vi forlenger oljealderen, dvs. så sant ingen kommer opp med en helt ny og revolusjonerende energikilde. Og da snakker jeg ikke om Geriijos kortreiste og små vindmøller og solpaneler på taket…

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere