
Dette er andre del av en artikkel om drepte og lemlestede barn i Gaza. Virkningen av å rette fokus mot den enkeltes skjebne har langt større virkning enn å referere til nakne og tørre tall. Jeg har allerede gjort dere kjent med historiene til Ghazal og Dunia.

I denne andre delen av artikkelen tar jeg for meg historiene til Haitham, Jihad og Hoor. Og jeg viser til at det finnes en strime av håp i alt dette – ved det den fjorten år gamle Sama Najm musikkstudenten gjør. Hun lære de lemlestede barna å traktere et instrument. Med musikk som leger sår.
Vi ender til slutt opp på stranden i Gaza, med lyden av bølgene i Middelhavet i bakgrunnen. Der befinner det seg en ukjent treåring som med ukuelig livslyst gjenfinner gleden i å spille fotball.
Haithams historie
Den åtte år gamle Haitham og vennene hans spilte fotball i flyktningleiren Nuseirat sentralt i Gaza i slutten av mai i år, da huset ved siden av dem ble rammet av et israelsk luftangrep. Bygningen kollapset og drepte ti mennesker, inkludert minst to av Haithams venner. Da Haitham til slutt ble reddet fra ruinene, var høyre arm revet av. Han ble bragt til sykehus med alvorlige skader.
Haithams mamma forteller at han før krigen var et lekent barn. Han fant på en masse vitser og lo til stadighet. Nå er det alt sammen annerledes. « … hele familien er rammet. Etter at dette skjedde ble han deprimert. Og ikke bare ham, men alle oss andre».
«Før krigen var han stille. Nå er han voldelig og sta – og lytter ikke til noen». Det er ett spørsmål Haithams mamma gruer seg til og ikke vil at han skal stille – om hans arm vil vokse ut igjen. Hun sier at hun ikke vet hvordan hun skal svare på det. Det eneste hun ønsker for ham er at han skal få et normalt liv. (7 – ABC News)
Jihads historie
Den tre år gamle gutten Jihad befant seg inntil for kort tid siden, på et flytende sykehus utenfor Egypt, drevet av UAE / De forente arabiske emirater. Enda et offer. Rammet av israelske missil angrep – brutalt og hjerteløst. Terror – helt og holdent. Lille Jihad fikk sine ben revet i stykker, og det var ingen veg utenom. Venstre ben ble amputert helt oppe under hoftepartiet, høyre ben – like under kneet. Legene klarte heller ikke å redde tre av fingrene på venstre hånd.
Jihad forteller at « … legen bad meg om å telle til tre, og så kuttet han benet av meg».

Jihad – skynews
Han gråter hele tiden og vrir seg i smerte, mens journalistene fra Skys Gaza er der med ham. Hans mor Mai forteller at han har forandret seg helt siden bombeangrepet – fra å være en aktiv, pratsom liten pjokk – til å bli en deprimert liten gutt som ikke er i stand til å stå overfor og akseptere at han ikke lenger kan bevege seg.
Legene gjør de nødvendige mål, og tilpasninger, for kunne utstyre ham med proteser. Noen ganger gjør det vondt … veldig, veldig vondt. Men han har mye mer smerte i vente. Hans videre barndom og oppvekst vil bli preget av en rekke operasjoner, ettersom han blir utstyrt med nye proteser etter hvert som han vokser opp. (8 – SKY News)
Hoors historie
Lille et og et halvt år gamle Hoor Nusseir mistet sine foreldre, brødre – og som ikke det var nok – også sine hender i forbindelse med israelernes brutale og hjerteløse bombing av Deir el-Balah. En by i den sentrale del av Gaza. Bomben falt like i nærheten av familiens hus den 27. januar i år. Hun var den eneste overlevende, funnet og reddet ut av ruinene.

Hoor – Abdelhakim Abu Riash/Al Jazeera
Hun ble av redningsmannskaper ført til Al-Aqsa Martyrs Hospital. Alvorlig skadet, og legene så seg nødt til å amputere hele venstre og fingrene på høyre hånd. Hun ble i tillegg påført hodeskader og en del skader på bena.
Under et besøk av journalister fra AlJazeera, møter hun dem med et engstelig og forvirret blikk mens hun sitter i sengen. Hun gråter og skjelver over hele kroppen. I dypt sjokk. Sterkt traumatisert.

Hoor – Abdelhakim Abu Riash/Al Jazeera
Hennes tante, Fatima Nusseir, har vært sammen med Hoor på sykehuset for å ta seg av henne mens hun ble behandlet. Hun prøvde å trøste henne, så godt hun kunne. Hun fortale journalistene at «Hun er i alvorlig sjokk og redd for ukjente ansikter».
«Hoor gråter hele natten lang. Hun sier mange ting jeg ikke kan forstå, men jeg forstår når hun sier : ‘Mamma! Mamma!’» sa Fatima, i det hun også også tok til tårene.
«Jeg tar vare på henne hele dagen, men ingen kan erstatte moren og faren hennes. Hjertet mitt verker av sorg over henne».

Hoor – Abdelhakim Abu Riash/Al Jazeera
Legene ved Al-Aqsa Martyrs Hospital sier at Hoor trenger ytterligere behandling med blant annet operasjoner, noe som i øyeblikket ikke er mulig i Gaza. Derfor må hun kanskje reise for blant annet å bli utstyrt for en protese, som erstatning for de hendene som israelerne har ødelagt.
«Det hun har opplevd er uutholdelig for enhver voksen, for ikke å snakke om for et barn», sa Fatima. Det er vanskelig å distrahere eller trøste barnet, gitt arten av skadene hun er påført. «Hoor får ikke tak i et eneste av leketøyene på grunn av amputasjonene», forklarer tanten hennes og prøver å finne en måte å distrahere henne på.
«Å miste en hånd i hennes så følsomme alder, sammen med familien hennes, spesielt moren, er fullstendig ødeleggende».
«Hoor pleide å være ei munter og omgjengelig lita jente», sa Fatima. Men nå har hennes psykiske helse vært utsatt for mye, og hun har vanskeligheter med å ha folk rundt seg. Hun gråt nesten hele tiden, og det er vanskelig å roe henne ned. «Hoor var ikke avvent ennå, så hun stolte på og var avhengig av sin moren. «Hvorfor skulle dette barnet lide, og gjennomgå et slikt tap, og det i en tid da hun trenger foreldrene sine så sårt?» beklaget Fatima seg. (9 – Al Jazeera)
Filolinlærer Sama Najm
Den fjorten år gamle palestinske studenten – Sama Najm – arbeider som frivillig på en av flyktningeleirene i de sentrale delene av Gaza. Som musikklærer. Israelerne tvang henne til å flytte fra Gaza City, hvor hun studerte ved Gaza Music Institute. Undervisningen inkluderer ikke bare barn flest, men også barn med deler av høyre eller venstre arm amputert.

Sama Najm – Jaber Thabet
Her får de anledning til å synge, spille fiolin eller oud – en korthalset lutt, som stammer fra middelhavsområdet og Midtøsten.

Sama Najm – Jaber Thabet
Undervisningen har som mål å hjelpe barna til å glemme traumene, og gi dem motivasjon og håp, under de vanskelige omstendighetene de nå lever.
Noen ord til slutt
«Kamp mot menneskedyr. Gjør Gaza til et slaktehus. Slette Gazastripen fra jordens overflate». Bruk av slik retorikk – provoserende som den er – utgjør en av nøkkelkomponentene i saken som Sør-Afrikas nå fører mot Israel i ICJ / International Court of Justice (APNews, 18. januar 2024)
For oss her hjemme i Norge, som forbereder seg på julefeiringen – med julenisse, gavedryss, lutefisk, rakørret, pinnekjøtt, juleribbe, dram og englers sang – for oss blir dette ubehagelig. Huff. Vi velger å se en annen vei. Hvor der er fryd og gammen. Å rokke ved fortellingen om at det vi selv representerer er sant og rett blir for mye for oss. Aldeles for mye. Å nei, ikke det. Ikke tale om. Vi er på de godes side. Sammen med israelerne, amerikanerne og resten av den vestlige verden. Dog rinner den salige Martin Luther Kings ord meg i hu. For han sier noe om dette : «Den ultimate tragedie er ikke undertrykkelsen og grusomheten utført av onde mennesker, men stillheten om det blant de gode».
«… barna i Gaza er selv årsak til at dette skjer med dem …» sier Meirav Ben-Ari, fra partiet Yesh Atid. En kvinnelig politiker, i Knesset, uten empati og moderlig omsorg for andre enn sine egne. Det begynner å bli en del av dem etter hvert. Også her hjemme i Norge.
Den gamle julesangen får, til min forferdelse, i disse dager et nytt innhold : Et barn er drept i Betlehem, i Betlehem. Nå gleder seg Jerusalem. Haleluja, haleluja …
Kristensionistene mener at dannelsen av staten Israel – Eretz Israel – er en forutsetning for Yeshuas gjenkomst. For han kan jo ikke vende tilbake med mindre området er rensket for arabere og alt mulig uvesen, og ved at våre jødiske søsken samler seg, i det såkalte «hellige land», og vender om til kristendommen.
Ordene for hellig i Det gamle testamentet : kodesh, og hagios i Det nye Testamente – betyr begge deler annerledes. De som er bevandret i de østlige tradisjoner, tradisjoner basert på og etterprøvd av erfaringer – de vet at vi ikke nærmer oss og tar del i dette annerledes – uten ved å løsrive oss fra fortellingen. Og ikke lenger ligger under for og identifiserer oss med den. Derfor … ikke et Eretz Israel, opprettholdt og rettferdiggjort ved hjelp av fortellinger eller tro, men et Eretz Israel, slik vi ser det manifistert som noe sant, autentisk og ekte. Ja, og som vi nå kan se på stranden i Gaza.
Den lille treåringen har, som vi ser av videoen, fått store ansiktsskader – og har mistet deler av både armer og bein. Dette igjen, som følge av et israelsk angrep. Like fullt bevarer han livskraften i seg. Uten å la seg kue. Han reiser seg og tar del i leken. Fotball – også det en vei til dypere erkjennelse. Med en glede og balanse kunst som bare blir den som er forløst fra sine fortellinger til del. Uten å la seg forstyrre og avlede av disse. Fortellingen har enda ikke satt seg fast i hans sinn. Derfor i stedet en uskyld, så åpenbar – på tross av hva en god del israelere tillegger slike som ham : at palestinere er terrorister allerede fra treårsalderen.
Dypt forankret som han er i det naturlige, autentiske og ekte – dette, for ham så vel som for oss andre, et Eretz Israel. Et liv i samkvem med sin like, forløst fra fortellingene. Tro og religion. Alt dette som fører til splid og motsetninger. Derfor kan vi si om ham, at han speiler seg og gjenkjenner seg selv i Yeshua. I ham ser vi Yeshuas gjenkomst, og forstår med det betydningen i Matteus 25, 40 : Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. En Yeshua evner å gjenkjenne seg selv, også i sine fiender, og skiller mellom fortellingene de er bundet av – og den de er i dypet av seg selv.
I et Communio, som en sann Compano. Vår dypere natur. Med et løfte om fred – som finnes der.
Jørgen Chr.Thorkildsen
Psykoterapeut
6 – https://english.palinfo.com/news/2023/12/19/311419/
7 – https://www.abc.net.au/news/2024-08-24/child-amputees-gaza-hospital-israel-hamas/104145780
Første del av denne artikkelen ble publisert i går:
oss 150 kroner!



