oss 150 kroner!
Seterkulturen ble skrevet inn på listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember i år.
Norsk seterkultur skriver dette på sin hjemmeside den 10. desember:
Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.
Denne filmen blei laget og lagt ved nominasjonen:
Det har tidligere vært mye seterdrift i Norge, i 2023 var det 750 som mottok setertilskudd.
I august 2022 skreiv jeg dette i en artikkel her på steigan.no:
Det var 100 000 setrer i Norge i overgangen til 1900-tallet, i dag er det i underkant av 900 aktive enkeltsetre igjen rundt om i Norge. På setrene drives det melkeproduksjon, hovedsakelig på ku, men noen steder er det også geit eller begge deler. Det tradisjonelle seterbruket besto av melkeproduksjon og foredling av melka til mer holdbare produkter.
Det er stor variasjon i dagens seterdrift, men det er tilgangen på lokale beiteressurser som legger grunn for melkeproduksjonen på setrene. Noen setre drives på tradisjonelt vis, men moderniseringen også har kommet dit. Mange steder er veiene så godt utbygd at det kan komme tankbiler å hente melka, men mange velger likevel å foredle noe eller all melka slik at de kan produsere tradisjonelle seterprodukter.
Og i september 2022 skreiv jeg dette:
Skal vi ha dyr på utmarksbeite og seterdrift i utmarka, må utbygginga av utmarka begrenses. Gode beiteområder må få vern og ikke omreguleres. Dette gjelder både hyttebygging, vindkraftutbygging, veibygging, gruvedrift og skianlegg.
Vi har skrevet mye om bruken av utmarka som ressurs og hvordan utbygging truer utmarka, og vi ser at utmarka gror igjen fordi det ikke beites der. I det siste har diskusjoner om drøvtyggere og metanutslipp rast i media. Da er det på sin plass å vise til andre metoder som viser seg å være svært virkningsfulle for å redusere dette.
I en artikkel på Agropub, ei nettside for økologisk landbruk blei det vist til forsøk i flere land hvor metanutslippene ble redusert med opptil 34% ved beiting. I denne artikkelen kan du lese om dette hvor det også vises til flere av undersøkelsene.
Beiting gir mindre metanutslipp
Jeg har sjøl vært budeie på seter både som voksen og vært med i ungdomstida, det er hardt arbeid, men utrolig flott og lærerikt. Smaken på melka og for ikke å snakke om smøret kan fortelle ei lokalkjent og erfaren budeie hvor kyrne har beita. Muligheten for å være sammen med lokale og erfarne folk på en slik jobb bør ingen la gå fra seg.
En kan forstå viktigheten av å beholde rein natur og å skjøtte den fornuftig – det er bærekraft.
Høsten 2022 måtte man nødslakte 180 kuer som hadde beitet på Vest Jylland, de hadde så høye PFAS-verdier at de ikke kunne brukes som verken menneskemat eller fôr. Dette mente noen at kom fra plastrester fra vindturbiner.
Nödslakt på grund av vindkraft?
Dette blei tilbakevist av såkalte eksperter, se artikkelen under. Men de avsluttet likevel med å skrive: Alligevel er det for tidligt at konkludere, at vindmøller intet har med PFAS at gøre.
Vild PFAS-teori blandt vindmøllemodstandere: Uden hold i virkeligheden
I et leserinnlegg; Vindturbiner, microplast og BisPhenol A i Helgelendingen i år, skriver en naturverner (Bjørn Økern) at det er ikke foretatt noen systematiske undersøkelser av Bisfenol A i norsk natur, Han viser til at det er flere veterinærer som advarer mot dette og krever at mattilsynet må på banen.
«Vindturbiner, microplast og BisPhenol A»
Når våre myndigheter og politikere omfavner EU og WEFs «grønne skifte» og ødelegger naturen for å tilpasse seg deres krav, bør vi forstå at deres forståelse av «grønt og bærekraftig» brukes mot det som egentlig er grønt og bærekraftig.
La drøvtyggerne våre få dra til seters, spise i utmarka og det i rein natur.
