oss 100 kroner!
Hver eneste måned siste halvår i 2023 ble det satt ny varmerekord, og da året var omme var årsrekorden for global temperatur helt smadret. Fjoråret ble det varmeste året som er målt, rundt 0,15 grader varmere enn forrige rekordår i 2016.
Dette skriver Cicero.
En symbolsk grense ble også nådd da Berkley Earth varslet at 2023 ble 1,5 grader varmere enn førindustriell tid. Selv i en verden som er blitt vant med global oppvarming, var altså 2023 noe helt spesielt. I en ny studie som nå er publisert i Communications Earth & Environment, har CICERO-forskerne Bjørn H. Samset, Marianne T. Lund og Jan Fuglestvedt sammen med Laura Wilcox ved Universitetet i Reading, analysert temperaturøkningen i 2023 og årsakene til den.
Det var ventet at temperaturene ville øke på grunn av El Niño, men at varmerekordene skulle ryke med så stor margin som i 2023, har overrasket forskere.
– Vi tror ikke rekordvarmen i 2023 skyldes en brå akselerasjon i oppvarming eller brå endring i klimasystemet, sier Samset.
Atlanterhavet avkjøles raskt og ingen vet hvorfor
Etter over ett år med rekordhøye globale havtemperaturer, avkjøles det ekvatoriale Atlanterhavet raskere enn man noen gang har registrert, noe som kan påvirke været rundt om i verden. Dette skriver vitenskaps- og miljøjournalist James Dinneen i New Scientist.
Dette kan oppfattes som en indirekte bekreftelse på den forklaringa Cicero kommer med.
I løpet av de siste tre månedene har skiftet fra varme til kjølige temperaturer i det ekvatoriale Atlanterhavet skjedd i rekordfart. Dette nye «Atlantic Niña»-mønsteret kommer like foran en forventet overgang til en kjøligere La Niña i Stillehavet, og disse rygg-til-rygg-hendelsene kan ha ringvirkninger på været over hele verden.
Svingningen mot kjøligere temperaturer i begge hav er en velkommen forandring etter mer enn ett år med rekordvarme på land og sjø, hovedsakelig drevet av et varmt El Niño-mønster i det tropiske Stillehavet som utviklet seg fra midten av 2023.
«Vi begynner å se at de globale gjennomsnittlige havtemperaturene går litt ned», sier Pedro DiNezio ved University of Colorado Boulder. I følge US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) var den globale havoverflatetemperaturen i juli litt kjøligere enn i juli 2023 – noe som avsluttet en 15 måneder lang rekke med rekordhøye gjennomsnittlige havtemperaturer.
El Niño i Stillehavet dempet seg i mai, og mellom september og november vil det sannsynligvis utvikle seg kjøligere enn det gjennomsnittlige La Niña-forholdet, ifølge den siste NOAA-prognosen. Dette drives delvis av sterkere vind langs ekvator som gjør at kaldere vann kan komme opp fra dypere hav. El Niño er på sin side assosiert med svakere passatvind som reduserer oppstrømningen av kjøligere vann. Denne flerårige syklusen kalles El Niño-Southern Oscillation (ENSO), og den er en av hovedkildene til naturlig variasjon i det globale klimaet.
Det er ikke lurt å komme med skråsikre slutninger på grunnlag av kortvarige værfenomener. Menneskeheten har ennå til gode å forstå det kompliserte klimasystemet på kloden og man fristes til å si som Hamlet: Det er mer mellom himmel og jord enn du har drømt om i din filosofi, Horatio.
