oss 100 kroner!
Etter over ett år med rekordhøye globale havtemperaturer, avkjøles det ekvatoriale Atlanterhavet raskere enn man noen gang har registrert, noe som kan påvirke været rundt om i verden. Dette skriver vitenskaps- og miljøjournalist James Dinneen i New Scientist.
I løpet av de siste tre månedene har skiftet fra varme til kjølige temperaturer i det ekvatoriale Atlanterhavet skjedd i rekordfart. Dette nye «Atlantic Niña»-mønsteret kommer like foran en forventet overgang til en kjøligere La Niña i Stillehavet, og disse rygg-til-rygg-hendelsene kan ha ringvirkninger på været over hele verden.
Svingningen mot kjøligere temperaturer i begge hav er en velkommen forandring etter mer enn ett år med rekordvarme på land og sjø, hovedsakelig drevet av økningen i klimagassutslipp og et varmt El Niño-mønster i det tropiske Stillehavet som utviklet seg fra midten av 2023.
«Vi begynner å se at de globale gjennomsnittlige havtemperaturene går litt ned,» sier Pedro DiNezio ved University of Colorado Boulder. I følge US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) var den globale havoverflatetemperaturen i juli litt kjøligere enn i juli 2023 – noe som avsluttet en 15 måneder lang rekke med rekordhøye gjennomsnittlige havtemperaturer.
El Niño i Stillehavet dempet seg i mai, og mellom september og november vil det sannsynligvis utvikle seg kjøligere enn det gjennomsnittlige La Niña-forholdet, ifølge den siste NOAA-prognosen. Dette drives delvis av sterkere vind langs ekvator som gjør at kaldere vann kan komme opp fra dypere hav. El Niño er på sin side assosiert med svakere passatvind som reduserer oppstrømningen av kjøligere vann. Denne flerårige syklusen kalles El Niño-Southern Oscillation (ENSO), og den er en av hovedkildene til naturlig variasjon i det globale klimaet.
Selv om det har en mye mindre innflytelse på klimaet, svinger det ekvatoriale Atlanterhavet også mellom varme «Niños» og kalde «Niñas» med noen års mellomrom. I likhet med ENSO, er denne svingningen også ofte forbundet med styrken til passatvinden.
I løpet av de siste tre månedene har temperaturene i den delen av Atlanterhavet avkjølt seg raskere enn noen gang i målinger som strekker seg tilbake til 1982. Dette plutselige skiftet er forvirrende fordi de sterke passatvindene som normalt driver slik avkjøling ikke har utviklet seg, sier Franz Philip Tuchen ved University of Miami i Florida. «Vi har gått gjennom listen over mulige mekanismer, og ingenting kan krysses av i boksen så langt».
