oss 150 kroner!
Dessverre er FHIs studie av munnbind heftet med feilkilder som de ikke kan kontrollere for, aller mest fordi pressen har feilinformert befolkningen om munnbind-studier i mange år.
Dette skriver kommentatoren George Gooding på sin Substack.
Han fortsetter slik:
I februar—april 2023 gjennomførte forskere ved FHI en randomisert studie for å sjekke effekten mot luftveissymptomer og COVID. Konklusjonen ble publisert 24. juli og forfatterne av studien forsøkte å selge det inn som at munnbind fungerer.
Korresponderende forfatter Runar Solberg skriver på X:
Our findings indicate that wearing a mask reduces the 14-day risk of respiratory infection symptoms
Men det er ikke dette studien konkluderte, han utelot nemlig at dette var selv-rapporterte luftveissymptomer, som introduserer mye mer tvil enn om det var kliniske prøver som bekreftet slike symptomer.
Etter flere år med flere runder av munnbind-påbud som ble gjennomført før det fantes noe kliniske studier av munnbind mot COVID, og tilhørende bastante påstander fra pressen og politikere om at munnbind fungerer, kan man ikke stole på at deltagerne i en slik studie klarer å forholde seg nøytrale til selv-rapportering av symptomer.
Befolkningen har blitt hjernevasket i årevis om at munnbind er helt kritisk å bruke for å beskytte mot COVID-smitte, og vil i henhold til placebo-effekten da anta og ønske å tro at munnbindet leverer den effekten de har blitt fortalt at den har.
Stor dansk studie fant ingen nytte av maskene
Danske forskere gjennomførte i 2020 en stor studie for å finne ut om det å bruke munnbind kan beskytte mot smitte. Resultatet av undersøkelsen er at de ikke er i stand til å påvise noen fordel ved å bruke munnbind. Denne studien har en kvalitet som den norske studien ikke har fordi den ikke er basert på egenrapportering.
I ei pressemelding fra det danske Rigshospitalet, som har gjennomført studien heter det:
Undersøgelsen af mere end 6.000 danskere bidrager med ny viden om, i hvilken grad ansigtsmasker beskytter bæreren mod corona-infektion, når masken bruges som supplement til myndighedernes øvrige anbefalinger mod corona-smitte – herunder social afstand, håndhygiejne og isolation af patienter med COVID-19.
I DANMASK-19-studiet blev den ene halvdel af deltagerne udtaget til at anvende kirurgisk ansigtsmaske, når de var uden for hjemmet, og den anden halvdel af deltagerne skulle ikke gå med maske. Alle deltagere blev kraftigt opfordret til at følge alle myndighedernes øvrige anbefalinger vedrørende COVID-19. Maskebrug uden for sundhedsvæsenet var usædvanligt (<5%) i Danmark på det tidspunkt.
Efter en måneds opfølgning havde 1,8% af deltagerne i maskegruppen og 2,1% af deltagerne i kontrolgruppen haft infektion. Studiet bekræfter dermed ikke den forventede halvering af risikoen for smitte af bæreren af mundbindet, men resultaterne kunne tyde på en mere moderat grad af beskyttelse på 15-20% – dog kan studiet ikke udelukke, at masken ikke beskytter bæreren.
Studien hadde vært imøtesett med spenning, dels fordi det var den første store studien av sin type, og dels fordi enkelt medisinske tidsskrifter hadde nektet å publisere den. Men det velrennomerte tidsskriftet Annals of Internal Medicine tok inn studien fordi redaktørene der regner det som en veldesignet studie.
I årene som har gått siden den danske studien ble publisert har andre studier bekreftet den på forskjellige måter.
