Peter Oborne: Avslører medias sverting av Jeremy Corbyn

1. juli 2024

kathrine viner — The Guardian, i likhet med mange andre britiske medieorganisasjoner, føler seg tilsynelatende fri til å skrive hva de vil om Jeremy Corbyn.

Det er det ville vesten der ute for den tidligere Labour-lederen: Enhver sverting vil gjøre nytten, uansett hvor falsk og ondsinnet, og Storbritannias hovedstrømsmedia er ofte klare til å gripe sjansen.

Declassified UK, 28. juni 2024

The Guardian, i likhet med mange andre britiske medieorganisasjoner, føler seg tilsynelatende fri til å skrive hva de vil om Jeremy Corbyn.

Her er et eksempel. I april i fjor publiserte partiets assisterende politiske redaktør Jessica Elgot, en historie som beskrev hvordan Corbyns team forlot kontorene sine i kaos da Sir Keir Starmer tok over som Labour-leder.

«I ett rom var det diverse revolusjonære flagg, blant annet et fra Campaign for Nuclear Disarmament. I rommet ved siden av var det en stor søppelbøtte fylt til randen med makulerte dokumenter som rant ut på gulvet. På Corbyns kontor lå en sovepose», skrev Elgot og siterte anonyme kilder.

Dagen etter svarte Alex Nunns, Corbyns taleskriver, med en serie fotografier tatt av kontoret da de dro. De viser kontorene strippet nakne, men ellers helt ryddige.

Corbyns team klaget til The Guardian, og sendte bildene som bevis. Avisen endret deretter sin artikkel til å inkludere linjen, i parentes; «Medlemmer av Corbyns team har bestridt detaljer i denne beretningen, og sier at kontorene ble etterlatt ryddig». Den nevnte ikke fotografiene, og ga ingen unnskyldning.

Declassified spurte Elgot om hun hadde kontaktet Corbyns team for kommentar eller tilbakevisning før publisering. Hun henviste oss til Guardians pressekontor, som nektet å svare på spørsmålet, og sa: «Vi har ingenting å legge til». Høytstående medlemmer av Jeremy Corbyns team før 2019, fortalte Declassified at det ikke ble ringt for å sjekke påstanden.

Demoniseringen av Diane Abbott

Her er et annet eksempel, fra tidligere i år. En historie dukket opp i Independent på et tidspunkt da – midt i en skandale over påståtte kommentarer fra den konservative donoren Frank Hester, om at Corbyn-allierte Diane Abbott «burde skytes» – begynte mediene å granske Starmer over hvorfor etterforskningen av påståtte antisemittiske bemerkninger fra Abbott hadde trukket ut så lenge.

Hjelpsomt for Starmer, rapporterte Independents Archie Mitchell den 15. mars at Abbott hadde blitt «tilbudt Labour-pisken tilbake, men nektet fordi hun ville ha måttet gjennomgå antisemittisme-trening».

I denne versjonen av hendelsene var ikke Starmer skyld i forsinkelsen; snarere var årsaken Abbotts «avvisning av å inngå kompromisser». Independent siterte en anonym skyggeminister og rapporterte at Abbott ikke ville gjennomføre den forespurte opplæringen, «og det er derfor dette har pågått i 10 måneder og ikke 25 minutter».

The Independent presenterte et parlamentsmedlem «til venstre for partiet» som en annen kilde, men dette parlamentsmedlemmet så ikke ut til å legge til ytterligere informasjon, og ble bare sitert på å si: «Jeg vet ikke hvorfor hun ikke bare gjorde det».

Senere samme dag skrev Abbott på X at rapporten var: «Et åpenlyst dårlig stykke journalistikk. Jeg fortalte reporteren at alle de viktigste «fakta» i stykket hans var falske – offentlig. I stedet har han ført an med de ikke bevisbare orienteringene fra Labour-partiets kilder».

To og en halv måned senere avslørte BBC at partiets etterforskning av Abbott faktisk var avsluttet i desember 2023, da Abbott ble bedt om å gjennomføre et «to-timers bevisstgjøringskurs om antisemittisme».

Ifølge BBC «gjennomførte Abbot modulen i februar, hvoretter det er forstått at hun mottok en e-post fra Labours sjefsinnpisker som erkjente at hun hadde fullført den». BBCs rapportering ble ikke benektet av Labour Party eller av noen av dets representanter.

Declassified kontaktet Archie Mitchell via e-post og tekstmelding for kommentar eller innsigelse. Han svarte ikke.

Et bilde som inneholder person, klær, sky, himmel

Automatisk generert beskrivelse

LES OGSÅ: FEM GRUNNER TIL AT BRITISK ETTERRETNING FRYKTER JEREMY CORBYN

LES MER

Fordømme Hamas?

Hamas grusomheter den 7. oktober åpnet for en ny angrepslinje. Rachel Cunliffe fra New Statesman anklaget Corbyn for å «tvetydiggjøre og avlede bort fra voldtekt, kidnapping og drap på kvinner og barn».

Corbyns kontor skrev til Cunliffe og påpekte at Corbyn hadde sagt at «de forferdelige angrepene på sivile i Israel var skammelige», og la til: «Vi bør fordømme bruken av vold mot alle sivile, israelske og palestinske». Hun ba om unnskyldning.

Jerusalem Post rapporterte at Corbyn «har nektet å fordømme Hamas», og deretter slettet påstanden etter en klage fra hans kontor. Declassified kontaktet Jerusalem Post for å spørre hvorfor avisen ikke kom med en unnskyldning, men hadde ikke fått noe svar på publiseringstidspunktet.

LBC-programleder James O’Brien fortalte en podcast at «Jeremy Corbyn ble ganske enkelt invitert til å fordømme Hamas, eller kalle dem en terroristgruppe. Han klarte det ikke». Etter press fra Corbyns kontor kom podkasten med en avklaring.

(LBC (originally the London Broadcasting Company) is a British phone-in and talk radio station owned and operated by Global and based in its headquarters in London. It was the UK’s first licensed commercial radio station, and began to broadcast on Monday 8 October 1973, a week ahead of Capital Radio. LBC. London. o.a.)

Guido Fawkes publiserte en artikkel med overskriften «Jeremy Corbyn av-invitert fra sosialistisk konferanse over Hamas-synspunkter». Etter en klage fra Corbyns kontor endret overskriften seg, og en falsk anklage om Corbyns angivelige unnlatelse av å fordømme Hamas ble fjernet.

Den 7. oktober i fjor siterte The Guardian – som synes ute av stand til å hjelpe seg selv når det gjelder å selge tvilsom eller falsk informasjon om Corbyn – en pro-palestinsk tweet som den tidligere Labour-lederen hadde lagt ut noen dager tidligere, som om det var et svar på den dagens Hamas-grusomheter.

I desember rapporterte avisa at Corbyn hadde blitt «ekskludert fra [Labour] Party». Etter en klage fra Corbyns kontor kom den vanlige avklaringen.

Les: HVORDAN DET BRITISKE MILITÆRET OG ETTERRETNINGSETABLISSEMENTET JOBBER FOR Å …

Putins marionett?

I løpet av den siste uken har en langvarig sverting mot Corbyn dukket opp igjen, angående påstått støtte til Vladimir Putin. For eksempel anklaget LBC-programleder Iain Dale Corbyn for å ha «sympatier med Russland».

Denne påstanden om at Corbyn støtter Putin har ofte blitt fremsatt av toryene – og uimotsagt av Starmers Labour-parti. Sannheten er at ingen moderne politiker har vært mer konsekvent eller mer forutseende når det gjelder Putin enn Corbyn, som jeg møysommelig demonstrerte.

Det tjener et dobbelt formål for Tory-etablissementet å rette pekefingeren mot Corbyn over Russland. Partiet distraherer oppmerksomheten bort fra sitt eget lange samarbeid med Vladimir Putin og hans oligarker. Dessuten er Toryene fast bestemt på å skade Starmer ved å assosiere ham med Corbyn.

I mellomtiden har Starmer, som mangler sitt eget sterke narrativ, tatt en strategisk beslutning om å definere seg mot Corbyn. En interessant sak involverer skyggekabinettminister Bridget Phillipson.

Hun fortalte Kay Burley på Sky News i desember i fjor, at «Keir Starmer har tatt tøffe tiltak for å snu utsiktene til partiet, og det har inkludert å iverksette tiltak rundt antisemittisme, som kastet en veldig lang og mørk skygge over partiet, var helt uakseptabelt, og da Jeremy Corbyn nektet å fordømme det, ble det handlet mot ham».

Phillipsons påstand om at «Jeremy Corbyn nektet å fordømme det» var ladet med tvetydighet. I verste fall antydet det feilaktig at Corbyn hadde unnlatt å fordømme antisemittismen i Labour. For å være rettferdig skrev hun deretter til Corbyn og sa at «formuleringen jeg brukte på Sky tirsdag morgen angående deg var upresis, og det beklager jeg».

Men da Corbyn-teamet krevde tilbaketrekking av påstanden, på lufta, nektet Sky News. I forrige uke skrev Declassified to ganger til Sky og spurte hvorfor. Ingen svar.

Listen fortsetter og fortsetter. I mars i fjor ba Labour-strateg John McTernan om unnskyldning etter å ha kalt Jeremy Corbyn en «antisemittisk pensjonist» på LBC. I Independent skrev Tanya Gold om «Jeremy Corbyns antijødiske rasisme». Det ble fjernet etter at Corbyns kontor klaget.

i kom med en avklaring etter at Ben Kentish skrev at Corbyn var «utestengt» fra å stille som Labour-kandidat, etter å ha nektet å be om unnskyldning for sine kommentarer om antisemittisme i partiet.

EKSKLUSIVT: JEREMY CORBYN OM ETABLISSEMENTSKAMPANJEN FOR Å STOPPE HAM …

Ville vesten

Jeg bodde i Corbyns valgkrets Islington North i 30 år, og etter enhver standard var han et umåtelig populært medlem i Parlamentet i sin valgkrets. En Times-leder den 25. mai lød som følger: «På grunn av sin lange levetid som valgkrets-MP, kan Corbyn seire den 4. juli mot en mindre kjent Labour-kandidat».

Times lederskribent villedet leserne, enten bevisst eller gjennom uvitenhet, ved å tilskrive hans popularitet til ingenting annet enn lang tjeneste. Noen av disse feilene springer ut av uvitenhet. Andre er ærekrenkende.

Samlet viser de at alt som er skrevet i avisene om Jeremy Corbyn bør antas å være falskt med mindre det motsatte er bevist. Det er det ville vesten der ute for den tidligere Labour-lederen: Enhver sverting vil gjøre nytten, uansett hvor falsk og ondsinnet, og Storbritannias mainstream media er ofte klar til å gripe sjansen.

Men ikke alltid. Journalister kan oppføre seg med integritet. For et år siden publiserte The Times en historie, med henvisning til de vanlige anonyme kildene fra Starmers kontor:

«Den harde venstresiden hadde fått bandet sammen igjen, sa en andpusten Labour-representant: Corbyns nærmeste medarbeidere hadde gjenforent seg på kontoret til Lutfur Rahman, borgermesteren i Tower Hamlets, og dannet et ensemble med besetning av Team Starmers pantomime-skurker», skrev Times-spaltisten Patrick Maguire.

«Alle var tilsynelatende forskanset på Rahmans kontor, der de planla Corbyn-comebacket: et dristig løp for å stille som Londons borgermester mot Labours Sadiq Khan», skrev Maguire.

I motsetning til The Guardian sjekket The Times historien. Maguire konkluderte: «Med denne politiske moralfortellingen, selvsikkert hevdet som fakta, var det bare ett problem: ikke et ord av det var sant».

Her er et forslag det britiske politiske pressekorpset kan gjøre klokt i å vurdere. Neste gang en selger av slangeolje* tilknyttet Starmer-maskinen prøver å selge deg en svertehistorie om Corbyn, følg Maguires eksempel og ta den elementære forholdsregelen med å sjekke fakta. *(svindler, O.a.)

Denne artikkelen er fra Declassified UK.