Le Pen erobret arbeiderklasseområdene, mens venstresida er sterkest i aristokratiet

0

Valget i Frankrike ble et skikkelig skrell for den politiske kasten. Le Pens parti Nasjonal samling (RN) ble størst med 33%, mens Macrons parti bare klarte å sikre seg 20% på tredjeplass. Andreplassen ble erobret av Den nye folkefronten, det forente venstre, Nouveau Front populaire (NFP), med 28%. Dette har skapt brann i rosenes leir og mye taktikkeri før andre valgomgang.

Les: Le Pens ytre høyre vant første runde i Frankrike

Vel så interessant er det å se på hvem som stemte hva. Det vet vi allerede en god del om på grunn av en grundig spørreundersøkelse fra Ipsos:

Sociologie des électorats – Législatives 2024

Arbeiderklassen stemmer i størst grad Le Pen

Størst oppslutning fikk RN i arbeiderklassen, med 57 % av stemmene blant arbeidere (12 poeng flere enn i 2022), 44% blant ansatte (+19 poeng), 49% blant folk uten videregående skole (+21 ). Men valggrunnlaget har også utvidet seg betraktelig, noe som fremgår av økningen i RN-stemmen blant pensjonister (fra 12% til 31%), kvinner (fra 17% til 32%), de under 35 år (fra 18% til 32%), i den øvre inntektsklassen (fra 15% til 32%) eller til og med i store byer (fra 13% til 28%). Dårligst oppslutning fikk de blant ledere og de høyest utdannede, men også her er RN-stemmen doblet (fra 11 % til 22 %).

Venstresida urban og aristokratisk

Til sammenligning er velgerne til den nye folkefronten mer typisk: ung, kvalifisert, urban. Det er veldig likt NUPES (Nouvelle Union populaire écologique et sociale), som var Jean-Luc Mélenchons liste i 2022, med en økning på 2,3 poeng (25,7% i 2022, 28% i dag) relativt homogen på tvers av alle sosiodemografiske kategorier. Venstrealliansen ble altså foretrukket av halvparten av velgerne under 25 år, av 40% av 25-34-åringene, av ytterligere 30% av 35-49-åringene, men bare 25% av 50-70-åringene og 20% blant de eldre. Den oppnådde 10 poeng mer i byer med mer enn 200.000 innbyggere (33%) enn i landlige kommuner (23). Den presterte bedre blant de mest kvalifiserte, med 37% av stemmene blant de med tre års høyskoleutdanning eller mer, sammenlignet med 17% blant dem uten bachelor. NFP har 34% blant ledere og øvre middelklasse, mot 21% blant arbeidere og 20% blant pensjonister.

Dette har også Financial Times fått med seg:

Le Pen vant de tradisjonelle røde industriområdene

Tradisjonelt har kommunistene og sosialistpartiet stått veldig sterkt i industriområdene i nord. Det ser man til og med på kartet fra valget i 2012, da Hollandes Parti socialiste tok disse områdene. Så ødela aristokratene PS og kjørte fram bankmannen Macron, men da tok Le Pen industriområdene og hele Nordøst-Frankrike. Macron tok den større Parisregionen med unntak av Paris og hele den vestlige delen av landet.

Venstresida har for lengst gitt opp klassekampen og gått over til identitetspolitikk. Arbeiderklassen og de dårligst stilte i samfunnet har skjønt det og stemmer dem som i det minste snakker om deres problemer. På snaue 15 år har herskerklassen, godt hjulpet av såkalte venstreledere, klart å ødelegge hele den stolte klassekamptradisjonen i Frankrike.

Forrige artikkelPolitimannen Henrik om forbrytelsene under koronaregimet
Neste artikkelPåtalemakten har ødelagt alle data om Keir Starmers fire reiser til Washington
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).