Emmanuel Macron spilte høyt da han reagerte på sitt nederlag i EU-valget med å skrive ut nyvalg i Frankrike. Han «satte alt på rødt», som de ville ha sagt i Monaco, og han tapte. Det ble Marine Le Pens parti Rassemblement National som vant med 33,1% av stemmene, mens Macrons parti endte på tredjeplass med 20%, også langt etter venstrealliansen Nouveau Front populaire med 28%.
På dette kartet fra Le Monde kan man se hvem som vant i de ulike departementene:
Slutten for Macrons regime?
«Det franske folket har vist at de ønsker å trekke en sluttstrek etter sju år med [Macrons] foraktelige styre», sa Le Pen, da hun talte på et festarrangement i den østfranske byen Hénin-Beaumont. «Vi har ikke vunnet ennå, andre runde vil være avgjørende … vi trenger et absolutt flertall slik at Jordan Bardella, om åtte dager, kan bli utnevnt til statsminister av Emmanuel Macron», la hun til.
I følge tidlige anslag basert på utgangsmålinger forventes Le Pens parti å få 230-280 seter i nasjonalforsamlinga med 577 seter, venstrefløyalliansen 125-165 seter og Macrons koalisjon 70-100.
Men det kan skje mye før man kommer så langt.
Le Pen tar altså sikte på å gjøre Macron til en «lame duck»-president ved å presentere ham for et flertall fra ytre høyre. Det vil kunne føre til at Macron trekker seg og går tilbake til sine venner i Rothchilds og internasjonal finans, men det gjenstår å se.
Det vil bli lagt et sterkt press på å få tredjekandidatene til å trekke seg der de kan lage «en samlet front» mot Le Pen.
Thomas Fazi skriver at Jean-Luc Mélenchon og hans venstrepopulister ser ut til å ville spille samme rolle som i 2022, nemlig å satse på Macron «som det mindre ondet», enda Macron er representanten, ikke for de 1%, men for de 0,1%, som en fransk økonom formulerte det.
Frankrike har under Macron sett den største økninga i antall millionærer etter USA, der den rikeste 1% nå har 20% av landets formue og sju milliardærer eier mer enn de fattigste 30%. I mellomtida har levekårene til de mest vanskeligstilte forverret seg, og antallet franskmenn i fattigdom har økt.
I økonomiske termer er Macrons politikk langt verre enn Le Pens, og Fazi oppsummerte i 2022:
Til sjuende og sist, hele denne affæren uttrykker virkelig hvorfor venstre-høyre-spaltningen ikke lenger gir mye mening. Ingen land eksemplifiserer dette bedre enn Frankrike – stedet som oppfant begrepene Venstre og Høyre i politikken i utgangspunktet. For ikke bare har nominelt Venstre og progressive partier radikalt forskjøvet seg til Høyre i økonomiske termer og forlatt klassepolitikken til fordel for identitetspolitikk, samtidig som nominelle Høyrepartier har flyttet til Venstre på det økonomiske spekteret. Men selv der politiske partier har utfordret den tradisjonelle Venstre-Høyre-dikotomien – og Macron, Le Pen og Mélenchon har alle på hver sin måte insistert på at Venstre-Høyre-politikken er over, hvor sistnevnte går langt for å «av-neoliberalisere ” Venstrepolitikk – viser disse merkelappene seg fortsatt å være svært vanskelige å riste av seg.
Le Pens seier ble møtt med voldelige opptøyer i franske byer der blant annet islamister satte fyr på bygninger og gjorde hærverk.