Så skjedde det at Facebook 16.7.2024 slo til mot meg og fjernet et av mine innlegg – dét har jeg faktisk ventet på, og tross alvoret, føler jeg meg en smule beæret.
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
**Faktatilbakeblikk I Korthet:**
25. februar 2024 la jeg ut et innlegg på Facebook med tittelen «ANTISEMITTISMENS FORRANG». Det var en oversettelse jeg hadde gjort av et av Thomas Daltons innlegg publisert på nettstedet «The Unz Review». Om du skynder deg og går til min scrapbook «Terje på facebook», side 991, kan du lese innlegget før FB fjerner henvisningen.
**Jeg Har Ønsket Å Gi En Kommentar Til FBs Fjerning, Og Har Søkt Argumenter Og Inspirasjon På Internett – Det Er Blitt Til Følgende:**
+++
I mange land vokser en debattkultur der ytringsfriheten stadig oftere ikke garanteres, og borgere risikerer alvorlige konsekvenser på grunn av forakt.
Uansett om det er i jobbsammenheng, under demonstrasjoner, universitetsdiskurser eller på sosiale medier, blir motstridende meninger ofte stemplet som udiskuterbare, og enkeltpersoner eller grupper blir ekskludert. Kanselleringskultur brukes for å misbruke og utelukke deltakere i diskusjoner.
Flere lover fra myndigheter og EU brukes for å gripe inn i borgernes ytringsfrihet, både direkte og indirekte.
Kanselleringskultur innebærer målrettet fjerning eller undertrykkelse av uønskede meninger og medieekskludering av dem som uttrykker disse meningene. Styringsmaktene klassifiserer ikke dette fenomenet og ser ingen grunn til handling, til tross for problemer i sosiale medier, vitenskap, undervisning, kultur og økonomi.
Internett må forbli et sted for ytringsfrihet. «Faktasjekkere» og opinionsvaktbikkjer skal ikke motta statlig støtte. Regjeringene påvirker private medier gjennom subsidier, aksjeeierskap og reklamefinansiering. Partipolitisk medieinnflytelse må avvises, og deltakelse fra partier i medieselskaper må forbys.
Det kreves dokumentasjon, overvåking og forebyggende tiltak mot kanselleringskultursaker. Samarbeid med lokale myndigheter skal sikre debatt, forskning og vitenskap på universiteter og høyskoler. En modell kan være den britiske «Free Speech Champion».
Noen lover gir statlige mediemyndigheter kontroll over blogger, videokanaler og sosiale medier. Disse myndighetene kan kreve omformulering eller sletting av innhold, noe som utgjør statlig sensur mot upopulære meninger.
Kringkastings- og medielover må reformeres i alle forvaltningsledd for å legge til rette for grunnleggende reformer.
Regjeringer må sammen med lokale myndigheter jobbe for en bred mediepolitisk reformdebatt med deltakere fra vitenskap, næringsliv, kultur, politikk og publikum. Målet er å regulere offentlig og privat kringkasting og skape konkurranse blant nyhetsleverandører.
EUs opphavsrettsreform innskrenker ytringsfriheten gjennom opplastingsfiltre som ikke kan tolke lovligheten av innhold. Disse må forhindres da de fører til sensur. EU/EØS-lovgivning må justeres, og partier må støtte et fritt og åpent internett.
Selv om EUs lovforslag ikke krever opplastingsfiltre, kan plattformer likevel blokkere lovlig innhold for å unngå risiko. Dette fører til privatisering av rettsvesenet og rettshåndhevelsen.
Det må etableres et juridisk rammeverk for IT-infrastruktur, produkter og tjenester. Federal Office for Information Security (BSI) skal utvides til en myndighet for digital forbrukerbeskyttelse.
Myndighetene bør bruke sin innflytelse til å avvise Digital Services Act i EU-rådet. Ende-til-ende-kryptering beskytter informasjonsmessig selvbestemmelse og ytringsfrihet.
Lovfestet ende-til-ende-kryptering og personvern gjennom design og standardinnstillinger er nødvendig. Man må motvirke trusler mot vår frihet, styrke konstitusjonelle rettigheter og gi borgerne tilbake sin selvbestemmelse.
Europeiske programvare- og maskinvareprodusenter oppfordres til å bruke ende-til-ende-kryptering som standard.
+++000+++
[Tekst- og illustrasjonsansvarlig:
Terje Sørensen
Pensjonert advokat]