Hjem I nyhetene

Om demokrati i Europa

0
Marine Le Pen tar selfie etter valgseieren i første valgomgang. Kilde: Le Pens X-konto.

«Jeg er ikke redd for allmenn stemmerett, folk vil stemme som de blir bedt om», sa Alexis de Tocqueville, forfatteren av Om demokratiet i Amerika. Den 30. juni, det gikk likevel galt.

Av George Chabert.

I første runde av Frankrikes parlamentsvalget, fikk Nasjonal Samling et spektakulært gjennombrudd. Det oppsto panikk i Europa. Det gikk ikke en dag uten at den tyske forbundskansleren Olaf Scholz sendte en oppmuntrende tekstmelding til den franske presidenten.

Søndag 7. juli, andre runde av parlamentsvalget: Nasjonal Samling fikk 8 745 125 stemmer. Det ga partiet 88 nye representanter. Den samlede venstresiden fikk 7 005 512 stemmer og 146 nye representanter. Presidentflertallet, med 6 314 525 stemmer, fikk 148 representanter. Hadde Tocqueville levd i dag, ville han kunne tilføye: «Om folk stemmer feil, så retter vi det».

Emmanuel Macron fikk det som han ville. I sine tre siste år som president vil han være der han alltid ønsker å være: i sentrum for oppmerksomheten. Frankrike har nå ikke bare ett ytterkant-parti, men to, Nasjonal Samling til høyre og Det Ukuelige Frankrike til venstre. Begge, som for øvrig er henholdsvis det første og det tredje største partiet, skal holdes på en klinisk avstand. Ingen kompromiss skal inngås, ingen forhandling skal føres. Selvsagt vil den kommende statsministeren – når man eventuelt klarer å finne én – ikke kunne gjøre stort. Forhandlingene om statsbudsjettet for 2025, der den galopperende statsgjelden må temmes, kommer til å være episke med en mindretallsregjering, noe Frankrike ikke har opplevd siden 1950-årene.

«Det føles rart. De dominerende klassene har aldri konsentrert så mye makt, akkumulert så mye rikdom, låst den politiske og mediale fortellingen, og samtidig aldri fremstått som så svake, inkompetente og latterlige», skriver Christophe Guilluy. Ja, det franske parlamentsvalget gir en smak av slutten på en epoke. Om tre år er det nærmest uunngåelig at enten Marine Le Pen eller den unge Bardella blir Frankrikes president da presidentvalget, der kun to kandidater gjenstår i andre valgrunde, ikke kan manipuleres slik som parlamentsvalget. Men da spiller det ingen rolle lenger, krigen i Ukraina vil antagelig bli maktelitenes Waterloo. Navn som Biden, Macron, Scholz eller Stoltenberg vil ikke lengre vekke et mine.

Kilder:

https://www.spiegel.de/politik/deutschland/frankreich-wahl-olaf-scholz-unterstuetzt-emmanuel-macron-mit-taeglichen-sms-a-3094571d-1708-4b95-9213-4bf93ca1db5a

https://www.resultats-elections.interieur.gouv.fr/legislatives2024/ensemble_geographique/index.html

https://www.ipsos.com/fr-fr/legislatives-2024/retour-sur-le-second-tour

Christophe Guilluy, Les dépossédés, L’instinct de survie des classes populaires, 2022

Forrige artikkelJemen-Russland-gåten
Neste artikkelFor ytringsfrihet og en åpen debattkultur